Yrende liv

Nå er fugleungene på vei ut av redene, og Tingeling har det travelt om dagen med å speide etter fugler. Igår var det såvidt en trosteunge kom seg ut av stien. Jeg passer på så godt jeg kan, men begge er lynraske når det gjelder, og kan fort rekke å sette tennene i en liten stakkar.
Jeg hadde også en annen jeger rett over hodet igår. 20 meter over hodet på meg, bråvendte en spurvehauk elegant, men måtte gi opp byttet sitt. Samtidig kom fiskeørna seilende høyt over oss, og forsvant nedover langs elva.

Ikke fugl, men en liten fugledritt som Dolores ruller seg på.

Etter tur og middag, den sedvanlige sofakosen. Begge er i det livate og lekne hjørnet om dagen, så ro og avislesing blir det dårlig med. 

Tingeling

Dolores sprellende på rygg

Svenska Flaggans Dag

Gratulerer med dagen til alle våre svenske venner. Svenske Tingeling og svensk-norske Dolores feirer dagen i solskinnet.

Tingeling slapper av,

mens Dolores tar seg av vaktholdet.

Dagen idag

Dolores i det grønne

og

Tingeling i det våte element

På vei hjem fra tur, ble det mørkere og mørkere.

Når vi kommer hjem etter en god og lang tur,

er det fortsatt mye energi igjen.

Dolores får dilla på åpne flater, og setter som regel det hele igang.

Plutselig kom det noen voldsomme vindkast,

så dachseørene sto rett ut

Markblomster og det gamle epletreet

I Nærstadmarka får markblomstene leve sitt liv i fred. Det er ikke mange slike steder igjen nå for tiden, hvor det bugner av vakre, viltblomstrende planter.
Jeg leste nettopp om engblomstene, som forsvinner. Det blir færre og færre steder hvor naturen får leve sitt uforstyrrede liv, og da er det morsomt å se et slikt artsmangfold.
Bildene er ikke spesielt gode - de er tatt med mobilkamera. Neste gang tar jeg det skikkelige utstyret med.

Ballblom.

De sees ikke ofte, men jeg fant dem i hogstmaskinens hjulspor etter forrige vinters hogst.

Det 110 år gamle epletreet vårt, 

har fått leve sitt liv i ubeskjært fred, til glede for småfuglene og oss.

Blomstringen er fantastisk hvert år, og hele treet er levende av summende bier i noen hektiske dager.

Bestevenner

Dolores i farta

Våtmark, bekkeblom og søte damer

Smak av fugl

Dolores er til vanlig ikke så interessert i fugl som Tingeling, men disse svanene fanget oppmerksomheten.

Tingeling på fuglejakt i syrinbusken.

Godt hun er koblet, for hadde hun hatt mulighet, hadde det blitt fuglesteik.

Vi vil verne hundene våre

Tingeling på Ordinær Blodsporprøve

Igår stilte Tingeling og jeg på Ordinær Blodsporprøve i regi av Vestfold Buskerud Dachshundklubb.

Resultat:

1.premie

Prøvens nest beste dachs og prøvens 3. beste hund

Dommer: Snorre Moe

Dagen startet kanskje noe svalere enn de foregående, men varmen kom for fullt etterhvert. Tingeling trakk siste sporet i sin gruppe, og det ble litt venting i skogen. Det var egentlig bare bra, for da fikk hun roet seg ned litt. Hun gjorde en god jobb under tørre forhold, i litt bratt og variert terreng, og kom fint til sporslutten.

Det ble totalt fem 1.premier, to 2.premier, en 3.premie og elleve hunder som gikk til 0.

De tre beste ekvipasjene

Fra venstre prøvens beste hund, en Novia Scotia Tolling Retreiver, nummer to en Langhåret Dachs og nummer tre Tingeling.

Hun var helt vill og sprellet hele tiden under fotograferingen, mens de to andre hundene var noe mer disiplinerte.

Ekvipasjer og dommere



Det herlige utelivet - hjemme på trappa

 Dolores nyter livet

Dyr borti skogen . Dolores setter som regel igang bjeffingen, og så henger Tingeling seg på hvis det er noe interessant

Tingeling har hoppet opp på stolen for bedre overblikk.

Varme dager og svalende bad

Nå om dagen må man komme seg tidlig avsted, før varmen setter seg skikkelig. Etter Dagmars herjinger er mange av de fine skyggefulle stiene borte, og sola steiker på store hogstflater.
Godt da, at vi er omgitt av elva og tjernene. Damene vil ned til vann hele tiden, og da må man ha god tid. De elsker å pusle rundt, drikke vann, vasse rundt og snuse på alt mulig.
Igår så vi det første Kvinandkullet på elva. 5 små nøster tett etter andemor.

Litt om været de siste ukene

Det har vel, mildt sagt, vært variabelt. Mye regn, haglskurer, sol og mye vind. Nå har sommeren kommet, og dagen idag har vært veldig varm.
Allerede tidlig var det så varmt at Tingeling var både varm og tørst, etter å ha gått et langt treningsspor. Dolores fikk en spasertur etterpå, men var mest interessert i å følge på der Tingeling hadde båret kløyven.
Nå starter utelivet på trappa for alvor, og damene elsker å være der ute. Jeg liker meg godt ser sammen med dem, jeg også.

Haglskur i forrige uke

Den gamle trebåten er lagt ut for at den skal trutne

Det grønnes i skråningene ned mot elva

Damene i overskyet vær

Mørk natt, full måne som speiler seg i tjernet

Vakker solnedgang forrigee fredag

Kvelden faller på, og da er det godt med litt teppe over seg

På beite langs elva

Dolores

Tingeling

Tingeling har blitt glad i å bade

Ny blodsportrening

Igår gikk det bedre for Tingeling. Jeg hadde lagt  et ganske langt spor, som hun jobbet veldig bra med. Det var noen interessante lukter underveis i sporet, men hun hentet seg fint inn,  fortsatte sporarbeidet og gikk til sporslutt i bra tempo.
Dolores fikk også prøve seg, og hun er nesten alltid stødig og sikker, selv om hun synes ferske spor er mer interessante. Hun kommer tilbake og tar sporet opp igjen når jeg gir henne kommandoen. Som vanlig ringet hun sporslutten før hun tok kløyven.

Dette smaker alltid like godt

Tingeling på vei til bilen

Dolores koser seg med kløyven

På tur til jaktmarkene

Igår pakket vi sekker på selveste 17.mai og dro til Aasbraatan for å demontere den gamle ovnen i hytta. I Aasbraatan tilbringer vi mange, mange dager i løpet av jaktsesongen, men har ikke overnattet på lenge. Før i verden, da vi jaktet med Daksi, var det mye overnatting, og nå vil vi ta opp igjen en koselig tradisjon.
Da må det litt ordning til og ovnen må plukkes fra hverandre og overhales. Hytta er av det absolutt enkle slaget, men vi synes den er helt utmerket.
Ole har  mange gode minner fra barndommen  med morfar og han på tur i Aasbraatan. Som liten gutt ble det likevel litt kjedelig når morfar skulle hvile seg. Da plasserte han seg selv i køya, og pipa i en blikkboks som var spikret til veggen. Ole måtte underholde seg selv så lenge.
Tingeling startet friskt i full los ut av bilen da vi kom fram igår, og begge to var helt ville da de kjente igjen jaktmarkene sine. De er så gærne, at jeg tenker det er bra for dem å venne seg til å være der, uten å slippe fri for å jakte hver gang.

Hytta må undersøkes grundig

Damene utenfor hytta

Børste ovnsringene for sot og rust

Tingeling - litt misfornøyd og utålmodig

Endelig ble det matpause og kos med alle sammen