Til fjells for å vinterstenge hytte

Nå har vi vært en rask tur opp på Hardangervidda for å stenge for vinteren. Bjordalsnutan hadde fått et hvitt dryss på toppen siden forrige gang vi var der oppe, så vinteren er i anmarsj - ihvertfall så høyt til fjells.
Vi kom opp til kaldt høstvær, og kald hytte. Det tok over et døgn før vi fikk varmen innendørs. Hytta vår er jo av den enkle sorten, og alt går sin naturlige gang der oppe. Vi er glad i hytta akkurat som den er. Det er en klar fordel, synes vi, å ha en hytte uten innlagt vann og strøm. Når vi har stengt for vinteren, trenger vi ikke passe på noen ting, for hytta sover sin vintersøvn, uavhengig av vær og vind.

Damene elsker å være på hytta, og finner sine faste plasser i stoler foran peisen, eller under dynene i senga. Tingeling graver seg ned under både laken og varmelaken.
Den første natten blåste det veldig opp, og slik skulle det fortsette helt til det begynte å løye lørdag kveld.

Ved den første bommen

 

 

 

 

 

 

Grunneierne fisker med garn i Ossjøen hver høst.

For oss som kjøper fiskekort, blir fisket dårligere for hvert år.

Vi har nesten sluttet å fiske der,

 og på butikken sier de at salget av fiskekort nesten er halvert de siste årene.

 

 

Selv om mye skulle ordnes i løpet av vårt korte opphold, ble det tid til en liten tur opp på fjellet. Det blåste fortsatt kraftig, men vi hadde ly på en av de faste plassene våre.

Da ble det bål og kos, med alt som hører til.

 

Denne vesle gutten og jeg er et supert team når det gjelder å lage bål.

Her koser han seg med muffins.

 

På vei hjem fra tur

 

Utsikt mot Ossjøen og Ean turisthytte

 

Dolores

 

Tingeling

 

Høstmørke ute, kveldsstemning inne

 

 

 

Endelig stilnet vinden

 

Vinterstengte hytter -

like vemodig hver gang

 

 

 

 

 

 

 

 



 

 

 

 

Høstens første slipp

Så kom endelig dagen for to små damer. Vi dro til Aasbraatan her om dagen for årets første trening.
Vi slapp Tingeling først, for hun er den som trenger mest trening på søk.
(Dette innlegget kommer veldig seint, fordi jeg har hatt pc-problemer. Hvis det virker litt rotete, beklager jeg, men det er skrevet i to omganger.)
Så tidlig på året er det alltid veldig stille og lite vilt å observere. Jeg tror det har noe med beitedyrene å gjøre.
Tingeling svinset rundt, og tok seg noen runder. Hun jobbet litt på en gammel fot, antagelig hare. Vi avsluttet da vi hørte kubjeller som kom nærmere og nærmere.

 

Dolores ble sluppet litt lenger unna, og dro i vei på et imponerende godt søk. Det var som om hun skulle vært ute dagen før, og ikke for mange måneder siden. Hun forserte et stort område på kort tid, men det ble ikke noe uttak. Men, god trim, det ble det - også så blid og fornøyd hun var hver gang hun stakk innok oss. Glemt var innbildsk svangerskap, piping og graving i tepper.

Nå håper vi beitedyrene blir tatt inn snart, for det er nesten litt dårlig gjort å ha dem gående ute helt til 1.oktober. Småviltjakta starter jo tross alt idag, og det går an å ta litt hensyn, selv om man har retten på sin side.



Hjelpsomme Tingeling

Det kommer et innlegg som jeg har begynt på om årets første slipp i Aasbraatan. Jeg har problemer med min private pc, hvor bildene er lagret. Derfor må det innlegget vente.
Istedet kommer to bilder av Tingeling, som absolutt skulle hjelpe til med å rense tyttebær idag. Når hun attpåtil skulle sitte på fanget, ble det hele litt tungvint, men veldig hyggelig.

 

 

Skoddeland

Glade damer på tur

Kjølig morgen

Idag våknet jeg til 2 plussgrader og tåke over tjernet. Høsten kommer, og vi får nok snart den første frostnatten.

Nå fant jeg igjen et dårlig bilde jeg tok av fiskeørna over elva for noen uker siden. Vi kom ned til elva, og 20 meter over oss, sirklet 3 fiskeørner. Jeg hadde bare med meg mobiltelefonen, og fikk tatt bildet av kun en av dem.



Båndtvang og gærne jenter

I Sigdal er det utvidet båndtvang til 1. oktober, av hensyn til husdyr på beite. Det er litt problematisk å forholde seg til, selv om vi pleier å slippe damene før den tid. Jeg ringte kommunen for noen år siden, og de mente det var greit å slippe hunder for jakttrening, så lenge de hadde vært på sauerenhetstrening.
Nå nærmer det seg tid for 1.slipp, og vi har kjøpt en Garmin Astro håndholdt del til.
Med hver vår GPS, har vi bedre kontroll og større trygghet for de små damene våre.

Fredag var vi en tur i Aasbraatan for å sjekke forholdene, og for å ordne i hytta. Ovnen er satt sammen, og er straks klar til bruk igjen.
Damene er ville og gleder seg til å bli sluppet.

Tingeling med tyggepinne utenfor Aasbraatahytta

Kaffepause med Dolores

Tingeling i gravehumør

Skollerud skogsbilvei

Igår tok vi turen til Skollerud og den fine skogsbilveien som går innover der. Stor iver og entusiasme. Vi tok oss en trimtur innover i terrenget også, slik at det blir litt mer ut av turen enn bare å traske langs en vei.
Jeg tok dem av et elgspor som de var interessert i, for nå er sporingsiveren på topp.

Dolores

Feiemerker etter rådyr

Damer i lyngen

Stemningsbilder fra sommerfjellet

Og alltid med oss - to små damer.

Nesten idyll

Igår var det varmt, og vi dro på tur til Storetjern og det gamle sandtaket på Hen. Stille og fredelig der blant sand, røde steinhauger, og mosekledde veier. Langs tjernet var idyllen komplett med damene som koste seg langs vannet, helt til et par dukker opp med en diger mastiff. Heldigvis holdt de dyret i bånd, men Husse på godt over 100 kg, sto på hæla for å holde igjen dyret.
Vi tre damene, sto litt puslete nede ved vannet, og ventet på at kostebinderiet skulle komme seg videre.
Og jeg undrer meg litt i mitt stille sinn; hva skal folk med sånne bikkjer?

Begge damene holdt forøvrig på å dette uti vannet flere ganger. Kanten er bratt, og vannet har vasket jorda vekk. De sto og gynget på den løse kanten flere ganger, men skjønte at de var på usikker grunn. Det er bra, for havner de i vannet på egen hånd en slik plass, kommer de seg mest sannsynlig ikke opp igjen.

Minner fra en nesten svunnen tid

På vei hjem fra fjellet, kjørte vi oss inn i en kjempebøling med krøtter på vei mot Nesbyen over Tunhovd. De hadde tydeligvis holdt seg langs veien en stund, og var ikke særlig interessert i å flytte seg for bilene.