Vakkert vintervær og juletrehenting

Igår ble det en kjapp tur i vakkert vintervær. Solen skinte, tåkedisen lå over elva, og damene var som vanlig i humør.
Seinere på dagen fikk vi besøk av 1.pulje familie som skulle hente juletre. Damene fikk det travelt med å være vertinner for gjestene, og sov godt etter alle hadde reist igjen.

 

 

Tåke over elva

 

På vei hjem fra tur

 

Kvelden nærmer seg, og kulda er på vei tilbake

 

Juletreet er hogd og klart for pakking

 

 

 

 

 

 

Teft av rådyr

Med de siste dagers snøfall, har rådyrene også kommet nærmere folk og veier. Igår kom vi opp forbi jordene våre, stoppet i krysset og så et rådyr komme springende på nabojordet. Det bråstoppet, før det sprang videre og forsvant inn i juletrefeltet.
Da var helvete løs. Begge damene ble helt desperate; Dolores holder kjeft når hun går i bånd (ettersøkshund, vet dere), mens Tingeling var i full los. Etter det gikk det i et fryktelig tempo oppover.
Fra grenda vår har vi privat vei opp mot Gamle Hensvei og hovedveien, og der hadde minst 3 rådyr trampet på kryss og tvers. Så da ble det på kryss og tvers for oss også; inn og ut av brøytekanter og ut i løssnøen.
Vel hjemme igjen fra tur, var det tid for foring av rådyrene. Vi vil gjerne ha dem nede hos oss, og jeg så de hadde vært nedom foringsplassen for å se etter mat.

 

 

 

 

Full fart

 

 

 

 

Den blå timen

Igår ble det tur i den blå timen. Vi reiste til Nærstadmarka, og gikk fra oversiden. Det ble en slitsom tur for meg, for vi hadde knapt kommet oss ut av bilen, før desperasjonen tok begge to.

Ferske rådyrspor!!

Det gikk i et forrykende tempo nedover skogsbilveien, helt til rådyrene hadde hoppet over en grøft og ut av veien.

På vei tilbake hadde rådyrene hoppet ut i veien igjen, og gått tilbake samme vei. Herregud for gærne damer. Det var nesten ikke mulig å få dem inn i bilen igjen. Dolores vaglet seg på toppen av en brøytekant og været nedover en skråning.

Begge måtte bæres inn i bilen, men lot seg nøde til en liten kjeks :)

 

 

 

 

 

 

Her skimtes rådyrsporet på andre siden av grøfta.

 

 

 

 

Jaktsesongen er over

Snøen laver ned, vi har vel fått vel en halvmeter, og jaktsesongen er ihvertfall over.
Damene liker snøen, men nå er det ikke lett  å ta seg fram på korte bein. Igår tok vi oss en liten luftetur rundt huset. Noe annet var ikke mulig, siden veien oppover ikke hadde blitt brøytet. Da må jeg regne med at energinivået stiger, og at damene ihvertfall er klare for å komme seg ut på tur idag.

Tingeling følger med på snømåkingen

Tingeling forsøker seg på en liten los inne i snøen

 

 

Dolores på spor av noe i snøen

 

 

 

 

Dolores

 

 

...og Dolores igjen.

Hun ville nesten ikke videre.

 

 

 

 

 

"Engler i sneen"

Snømengden fortsetter å stige, og i natt har det kommet en del. Det blir ny runde med brøyting og måking i dag.
Igår gikk vi i hjulsporene oppover, siden vi har et brøytemannskap på fellesveien, som ikke er av de mest effektive.
Damene ville gå av veien og ut i snøen. Sporing er spennende, og de bruker alle sanser, øyne, ører og nese. Igår kom rådyrene endelig ned til den faste foringsplassen vår, så nå er det bare å fortsette å legge ut mat til dem. Vi kjøper kornavrens på Felleskjøpet og det er de glad i.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Om snø og valper

Idag laver snøen ned, og vi har allerede vært ute og ryddet snø en gang. Det blir nok flere ganger, for dette må holdes i sjakk. Trofaste Tingeling skal absolutt være ute sammen med meg når jeg måker. Tilslutt tok jeg og bar henne inn igjen, for hun snødde nesten ned.
Før det var det negleklipping og stussing av pels rundt trædeputer. Dolores ligger som forstenet i fanget mitt, mens pelsen stusses, men når jeg begynner på neglene, blir hun litt mer urolig. Med Tingeling er det motsatt, for hun er så kilen på potene sine.
Nå venter vi på at brøytebilen skal ta unna snøen i resten av grenda, slik at vi kan komme oss ut på tur.

Her om dagen hadde jeg en lang, hyggelig og lærerik samtale med Zecars matte om forberedelsene til valpekullet vi planlegger med Dolores. Det er mange ting å huske på, og dette skal gjøres på aller beste måte. Nå har jeg laget en huskeliste, slik at ingenting glemmes.

Nå kikker jeg litt på bilder, og mimrer over de to små damene våre.

 

Lille Dolores ligger i fanget mitt, den dagen vi hentet henne på Benkemyra.

Søster Baluba ved siden av, mens mamma Loppa dresserer Lukas.

 

Dolores sover på fanget til Ole

 

Dolores på jakttrening den første høsten.

Dessverre satte kennelhoste en tidlig stopper for videre trening.

 

Dolores, den første vinteren

 

 Så kom denne vesle jenta.

Tingeling med grønn snor på Mirkgården.

 

Stor trygge Dolores og lille Tingeling, hakk i hæl.

 

Dolores og lille Tingeling herjer.

 

Liten Tingeling koser seg på fanget

 

 

 

 

 

 

 

Damer med markeringsbehov

Idag tok turen sin tid. Damene skulle stoppe og markere på hver eneste gule flekk, så nå nærmer det seg vel løpetid på begge to.
Verden var nærmest svart hvit idag, med snøen lavende ned under et tungt skydekke, men fint å være ute med blide og ivrige damer.

 

 

 

 

 

 

Tissing....

 

 

...og atter tissing

 

 

 

Vakker morgen for noen dager siden

 

 

 

 

 

 

Full fart i Nærstadmarka

Full fart på damene i Nærstadmarka idag. 7 minus da vi kjørte hjemmefra, og reine hylekoret baki da vi nærmet oss parkering.
Det er alltid et populært sted å dra til, for veien innover er  fredelig og helt uten trafikk. Ofte finner vi spor etter både rådyr, hare og rev, og idag var intet unntak. Gamle spor, men bedre enn ingen spor.
Da vi kom opp dit vi pleier å snu, så jeg tre rådyr høyt oppe i snauhogsten. Hundene fikk ikke været av dem,  men Dolores har en spesiell evne til å oppfatte ting. Hun forsto at det var noe. Da vi hadde snudd og kom ned igjen, var de der fortsatt, men stakk etter at vi hadde stått stille en god stund.
Full fart ned igjen og opp i skråningen langs veien hele tiden.
Jeg blir alltid glad av å være ute med Dolores og Tingeling.

To bilder av Dolores

 

 

 

Opp i skråningen

 

 

 

Solen var på vei ned da vi kom kjørende hjem

 

 

 

Tingeling og jeg på tur

De to siste dagene har rastløsheten rådet i huset. de to små damene har problemer med omstillingen fra travle jaktdager, til kulde, snø og mindre aktivitet.
Igår snødde og blåste det iskald vind, og Dolores gadd ikke være med, siden vi bare skulle gå her hjemme. Da ble det Tingeling og meg på tur istedet.

Igår var alt nesten svart hvitt

 

 

 

 

 

 

 

På vei hjem igjen, prøvde solen å kjempe seg gjennom skylaget

 

 

 

Strålende sol, gnistrende kulde

Minus 16 kalde grader, og solen hadde såvidt kommet over åsen, da damene og jeg gikk avsted idag.

 

 

Tingeling og Dolores

 

Dolores har kalde poter

 

Tingeling

 

Dolores og Tingeling

 

 

 

Spor i snøen