Når jaktlysten tar overhånd

Idag ble det høylydt konsert fra damene, da jeg gikk inn i skogen bak uthuset for å finne noen spikke-emner. De trodde vi skulle på tur. Dolores ulte, Annemor bjeffet og Tingeling gjorde begge deler.

Rådyrene har vært der de siste dagene, og gravd etter mat og laget liggeplasser. Ole reiste sporenstreks på Felleskjøpet og kjøpte kornavrens, for mose og råtten bark er ikke det mest næringsrike.

Gleden var stor da jeg kom tilbake, og de fikk bli med meg på tur. Dolores insisterte på at vi skulle ta samme rute som i går, og hadde store forhåpninger om en tur innom reveåtet.

Det styrte vi utenom og gikk til Grønvoldstjern i stedet. Annemor og jeg så tre rådyr i nordenden av tjernet, mens de to andre gravde.

Alle tre var i et voldsomt jakthumør idag, og skulle følge spor både over og under bakken. 

Rådyrene har vært på ferde rett borte ved myra.

Graving i sivet ved Grønvoldstjern.

Mor og datter gravde som besatt rett ved syrinbusken da vi kom hjem igjen, 

mens Tingeling helst ville sitte på fanget.

På jakt langs jordene.

En runde langs jordene rundt Svendsrudtjern i går. Det var så glatt, at eneste mulighet for å holde seg på beina, var skitraseen og oppkjørt traktorspor på jordene. Damene var helt ville fra første stund i går, og da vi kom ned på jordet, var de helt ville. Etter en tur nedom Svendsrudtjern, tok de målbevisst retning og dro så kraftig, at jeg virkelig måtte bruke krefter for å holde igjen.

Det viste seg at de hadde teften av et reveåte i form av et rådyr og muligens en elgkalv. Stor entusiasme selvsagt, og nesten umulig å få dem videre.

Solen bryter nesten gjennom.

Utsikt mot sør fra Svendsrudtjern.

Her trampet jeg rett gjennom råtten is langs nordenden av Svendsrudtjern.

Den dype renna ut mot elva og utløpet fra bekken som kommer fra åsen

er enda skumlere.

Annemor smaker litt på vannet.

Tingeling, med mor og datter i bakgrunnen.

En liten prat. Dolores følger oppmerksomt med.

Damene undersøker åtet.

Ikke rart vi ikke har sett noe til reven i det siste.

"Vaktbua" ved reveåtet.

Familiebesøk, mildvær og firbeinte vertinner.

Lyset er på vei tilbake og vinteren er her fortsatt, selv om vi har en spesiell utgave av den i år. Mildværet kom for noen dager siden, og med den holka. På 90-tallet hadde vi en del vintre med vekselvis kaldt og varmt vær. I perioder var det så glatt at vi måtte ut på jordene for å komme oss velberget fra parkerte biler ved postkassene og i hus.
I helgen har vi hatt koselig besøk av tvillingbroren og lillesøsteren min, og damene har vært travle vertinner. De elsker besøk, og er med hele veien.

Ole, tvillingbror Terje og søster Benedicte

Tingeling koser seg på fanget til søster Benedicte

Igår tok vi runden rundt Pålerudbyen på isholka. Idag tror jeg vi holder oss på restene av skitraseen på jordene. Akkurat nå er Annemor ute og bjeffer som besatt på et eller annet. Jeg skal slipe opp 16 spikkekniver til det skal lages pilkestikker med en gjeng elever. Det ser imidlertid virkelig mørkt ut for bruken av dem denne vinteren.
Vinterferien nærmer seg, og med den Jakt, Fiske og Friluftsmesse på Telenor Arena. Jeg håper vi får tid til å gjennomføre planen om å bringe medbragt rev for å lære riktig flåing på messen.
Løpetidene begynner å ebbe ut for denne gang. Dolores sturer nesten litt om dagen, så de to andre tyr til hverandre. Riktignok er Annemor innimellom så intens at til og med Tingeling synes det blir litt i meste laget. Hun regelrett ruller seg oppå Tingeling og knuselsker henne.

Annemor knuselsker Tingeling

På vei hjem

Våte poter langs Svendsrudtjern

Om isforhold og den milde vinteren

Med mildværet kom også det glatte føret. Igår gikk vi skitraseen som ble kjørt opp for litt siden. Snøen har jo vært så lett og luftig, at skikkelig såle ble det aldri. Nå var det bare noen miserable rester igjen for skigåing, men på beina var det utmerket å gå. Vi gikk til Grønvoldstjern, og det lille skuret ved vannet. Issørpen ligger langs kantene, og det advares stadig mot usikre vann på hele Østlandet - også høyt til fjells. 

Jeg planlegger isfiskedag med friluftsliv-gruppen min på seinvinteren, men det skal holde hardt om vinteren fortsetter å være like mild.

Grønvoldstjern.

Det lille skuret blir skeivere og skeivere for hvert år som går.

Annemor snuser på rådyrspor på Grønvoldstjern - helt inne på bredden.

Jeg går ikke ut på den isen.

Dompaphann utenfor kjøkkenvinduet.

Slangen i paradiset

Sigdal igår og ny vandring gjennom skogen og ned til Prestfoss. Vakkert vær og masse frosne rådyrspor på brøytet skogsvei. Jeg gikk og funderte over ulvespørsmålet, som jeg ofte gjør, og blir like sint hver gang over forvaltningen i Norge. Den er ille nok, men i Sverige er det skrekkelig. Det økende ulveproblemet i Sverige, får jo vi rett i fanget. Alle forryngelsene vil føre til mange ulver på vandring. Jeg kjenner at jeg blir sint, bedrøvet og motløs ved tanken på hvilke tilstander vi etterhvert kommer til å få. Det er som om "ekspertisen" ikke tar lærdom av det andre land bittert har erfart; Når ulvebestanden har vokst seg til et stort problem, som må løses, er det nesten uløselig.

På min vandring, fikk jeg imidlertid en hyggelig prat, som tok ulvetankene vekk. Grunneieren, slektning av Ole og dachselsker, drev og brøytet velteplassen. Han tok seg en pause for å hilse på damene, og vi fikk oss en skikkelig jakt- og-dachsprat.

Kommer når du kaller....

...men ikke straks, for født til slave er ingen dachs.

Morsomt, og ganske treffende. Dolores er en meget klok og bestemt dame. Av og til, når været ikke er etter hennes smak, og hun vet at tilbudet er å gå på tur i bånd, snur hun etter noen meter og vil hjem igjen. 

Slippes hun på jakt, er ikke været en problemstilling. Hun går uansett vær og føreforhold.

De to andre er med uansett hva tilbudet er. Slik var det i går. 

Mildværet kom med regn, og vind. Tingeling og Annemor ble med på en våt, vindfull og frisk tur. Vi var forøvrig de eneste i nabolaget som var ute i regn og haglbygene. 

Idag er hålka her med minus 2 grader, og blå himmel. Deilig med klarvær, etter noen meget grå uker.

Tingeling og Annemor

Tre bilder av Annemor på jakt etter jordrotter.

Tingeling.

 Portrett av våt Tingeling.

Den blå timen

Igår hadde vi koselig besøk av Anders nevø, som var på "fotosafari" i anledning fotokurs. Damene elsker å få besøk, og Anders er jo en av "fjellkameratene" våre.

Vi tok følge med Anders da han skulle dra, og Tingeling fikk skikkelig problemer da vi skilte lag ved postkassene. Hun satte i et hyl, og ville nesten ikke videre. Hun er som en liten gjeterhund, som skal ha alle med. Etter lang tur, måtte hun sjekke om han fortsatt var der da vi kom tilbake. 

Mørket begynte å falle på, og vi kom hjem i skumringen. Idag har mildværet kommet med 1 plussgrad, og vi håper vi slipper slapseføre her hjemme.