Hardangervidda del II

Hardangervidda

Årets første sommeruke på Hardangervidda med store og små barn og alle våre firbeinte venner er over, og vi er hjemme noen dager, før fjellet kaller på nytt.

Det er lett å la alt stress og alle bekymringer vike og falle inn i hyttelivets rytme hvor klokka ikke har stor betydning, og  bare nyte suset fra elvene og bekkene.

De små damene elsker livet på fjellet, og lille Sang fant seg raskt til rette han også. Ole var oppe en tur før oss for å åpne for sommeren, og satte samtidig opp en liten hundegård for sesongen. Det var en fryd for oss alle. Tidligere har de stått ute i hver sin line med kroker skrudd ned i bakken. Nå slipper vi rennet ut og inn for å sette ut og ta inn hunder, og alle kunne gå ut og inn som det passet.

Vi har hatt fine dager med turer, fiske, fine samtaler, kortspill, god mat og masse kos med hundene. Bedre kan det ikke bli.

Første pulje settes over Ossjøen.

Desperat gjeng som venter på tur.

Dolores er den verste, og setter i gang alle de andre. 

Hun elsker å være med i båten.

Vi tester den nye lavvoen vår.

En stor og en liten gutt på luftetur.

Tingeling følger med på fiskeforberedelsene.

Dolores og Sang.

Utsikt mot Lågliberget.

Sang og Tingeling.

Regnet kom brått, og lavvoen ble redningen.

Annemor og Sang leker

Annemor og Sang

Sang og hans andre blodspor

Søndag gikk lille Sang sitt andre blodspor, etter en skikkelig regnskur. Sporet fikk ligge et par timer før han gikk det. Han følger blodsporet varsomt, men med tydelig framdrift. Jeg hadde lagt en liten sving på det rette sporet, og på videoen ses tydelig at han svinger ut, sjekker noe på utsiden av sporet og fortsetter, helt til han hører Dolores ule og de andre to bjeffe som besatt. Da stopper han for å lytte, og blir litt usikker, men fortsetter til sporslutt.

Han er veldig fornøyd med kløven; koser seg veldig med den, og var sterkt i tvil om han ville bytte den mot kylling. 

Innkalling

Latmannshage og ustadig sommervær

For første gang i mitt liv, har jeg anlagt "latmannshage" i vekstkasser. Hos oss er det så frodig og slik vekst at ugresset fort tar overhånd. Vi har hatt kjøkkenhage i mange år, men skal man være mye borte om sommeren, er det ikke alltid like greit å holde den i stand.

Derfor altså en annen vri i år med mye urter, litt dill til krepsen, purre og sukkererter i vekstkasser.

Regnværet skyller ned over oss med ujevne mellomrom, og de siste dagene har det blitt våte turer for meg og den firbeinte gjengen.

Tingeling stakkar, har fått i seg noe ytterst tvilsomt, for hun har hatt kraftig diaré de siste dagene, med urolige netter for både henne og meg. I dag er hun litt bedre etter en rolig natt, men jeg fortsetter med diettmat, Zoolac og Kanikur til hun er helt i form igjen. Jeg synes så synd på henne, og er glad for at hun ville ligge i fanget mitt i går kveld, etter å ha holdt seg for seg selv en stund.

Til og med lille Sang har forstått at han må la Tingeling være i fred, og er bare borte for å sleike henne forsiktig på snuten. Han lever forøvrig veldig opp til navnet sitt. Når han venter på maten sitt, låter det slik i han, at han bokstavelig talt får det til å synge i glassene i skapet.

Trøtt liten Sang etter dagens siste rafse/biterunde.

Tur på Eggemoen

Våt, forfriskende og herlig tur på Eggemoen i går med ivrige damer og en liten kar. Han bruker nesa ivrig, og henger i barter og ører på de tre tålmodige damene.

Vi gikk ned til jordet som vender ned mot Nærstadmarka, og tok et tråkk oppover igjen. Vi fant masse feiemerker, og Dolores kan stå i evigheter og lukte. Hun elsker feiemerker, mens de to andre sjekker dem raskt og vil videre.

Tett sammen på tur.

Dolores på feiemerke.

Utålmodig Tingeling.

Sang og Dolores sjekker feiemerket.

En liten gutt må tørkes etter våt tur.