Luddes første dag som jakthund

I går ble Ludde sluppet for første gang. Spent Husse og Matte var med oss til Aasbraatan  i strålende vær. Tåken lettet da vi passerte Krøderen. Etter at våre fire var blitt luftet på den faste plassen, kjørte vi inn til Piperudtjernveien, og gikk ned til den ene elgposten, før vi slapp han. 

Vi ville ikke slippe han lenger ned, der vi vet rådyrene står, for at han skal lære seg å gå ut i søk.

Han dro avgårde med en gang, og gikk 3-400 meter ut i søk, før vi hørte han bjeffe med grovt mål. Han beveget seg bare littegrann, og vi ble redde for at han hadde stålos på en elg. Ole sprang ned, og fant han i ei nygravd grop full av gjørme. Han satt som en propp, og måtte dras opp igjen, helt uberørt.

Vi holdt oss på samme plass, og Ludde kom innom oss flere ganger og dro ut igjen. Etter en stund, begynte det å låte i han igjen bortover myra på Piperudtjern. Målet var lyst og tett, men det var nok en gammel harefot, som det ble vanskelig å rede ut. Han ville ikke gi seg, men ble til slutt blåst inn, og tok strake veien til Kristian.

Det ble en god 3 timers økt og med 10 tilbakelagte kilometer er vi fornøyde med det første slippet.

Da vi kom opp til bilene, ble det kaffekos, prat og hjertelig gjensyn med Luddes hundefamilie.

På plass og Ludde er i gang.

Ludde har vært innom for å rapportere, før

han drar ut igjen.

Hjertelig gjensyn.

Annemor og Ludde.

Ludde og Sang.

To bilder av Ludde.

Bildehilsen fra Tante Elses DT Lotta

Nydelig jente :)

Tåke og fuktighet

Tåka ligger tett i dag som i går, og luftfuktigheten er så høy at det drypper fra trærne. Varmen holder sitt grep om oss, og jeg higer etter deilig frisk høstluft.

Noen bilder fra en klam tur i går ved det gamle sandtaket på Hen. Ole var med og gikk i front med Sang. Nede i sandtaket er både rådyr og hare innom, og damene er veldig interessert.

Jeg liker meg der nede blant stein og mose med vakre farger, og en stille ro.

Sang husket på å bruke nesa etterhvert han også, i stedet for å bra dra. Han kaver seg opp litt for mye, og var så tørst at han prvde å spise fuktigheten av edderkoppnettene.

Travel Sang i front sammen med Ole.

Dolores tisser......

......og er så oppmerksom på noe at hun glemmer å sette ned beinet.

Tingeling holder seg gjerne et døgn, 

og når hun først setter seg ned......

.....tar det sin tid å tømme blæra, 

og da må hun følge med på det som skjer. 

Fine farger i sandtaket.

Fuktigheten hang igjen i edderkoppnettene til langt på dag.

Jakttreningen er foreløpig innstilt grunnet varme

Varmen har virkelig slått inn over oss de siste dagene, og planlagte turer til Aasbraatan er avlyst for tredje dag på rad. Vi venter væromslag til helgen, og det blir bra for Luddegutten som skal slippes for første gang. Matte og Husse er spente, og det er vi også.

I går ble T5 Mini koblet opp mot våre to Astro 320. DC40 ble koblet opp mot den nye Astro 320, og vi har nå tre håndholdte enheter som funker sammen med den.

Det ble en liten luftetur i solsteiken med hundene i går.

I forgårs var vi en tur på Eggemoen, og Sang fikk seg en tur på egenhånd med meg. Vi kom over feiemerker og oppspark etter rådyr, og han viste stor interesse. Han ringet oppsparket og fulgte sporet et godt stykke. Moro å se hvordan han jobber.

Damene fikk seg en tur etterpå, mens Sang ventet i bilen. Han er blitt flinkere, og slår seg raskere til ro mens han venter.

Ludde prøver den nye jaktvesten sin.

Sang undersøker spor etter rådyr.

Annemor lesker strupen etter varm tur.

Betuttet liten Sang i bilen.

Gul prestekrage - en liten åpenbaring i veikanten.

Tante Elses DT Lotta på blodsporprøve

Lotta har vært på bevegelig blodsporprøve, og gått til en klar 1.premie.

Vi gratulerer så mye.

Nå venter fersksporprøve, og snart er 4 av seks Dunder-Tingelingvalper

Godkjente Ettersøkshunder.

Lørdagsrapport

I natt har regnet bøttet ned. Det er mulig jeg har sovet i timen, men dette hadde jeg ikke fått med meg. Regnet fortsetter i morgentimene, mens gradestokken viser 14 varmegrader.

Sang gikk et nytt blodspor i går. Jeg la sporet på formiddagen, før jeg tok med meg gjengen på tur. Jeg hadde bestemt meg for at Sang skulle få gå en tur alene, for å avlære han den verste desperasjonen. Det var lurt, for han husket plutselig på at han både hadde nese å snuse med og poter til å gå ordentlig med. Ellers er det vill galopp når han går sammen med de andre.

Han er interessert i å gå av stiene og ut i terrenget for å sjekke lukter, og det er veldig bra.

Etterpå ventet Sang i bilen, mens jeg gikk tur rundt Storetjern med damene.

Blodsporet jeg la i går var 300 meter langt med to vinkler og et blodopphold på rett strekke. Sang markerte sporstarten, og tok sporet. Vinklene tok han fint, og han slo en ring ved blodoppholdet og fant elegant fram.

Jeg hadde lagt sporet over flere gamle hogstveier, for å se om han ville gå av sporet for å springe veiene i stedet. Det kan lett bli slik, når de er vant til å følge stier på tur.

Sang gikk først noen meter til venstre, deretter noen meter til høyre, før han tok blodsporet og krysset over veien. Det er jeg veldig fornøyd med. Etter noen meter til, gikk nesa opp i været etter vinddraget, og jeg mistenker at rådyrene nylig hadde passert på vei ned til bekken. Jeg kjenner den rådyrruta godt. Han sprang litt ut i terrenget for å kjenne på været, før han snudde og tok sporet opp igjen. Han ringet sporslutten og ble helt overrasket og glad da han fant rådyrkløven.

Sang på spasertur uten damene.

På vei tilbake til bilen.

Opplading til jakten

Nå lades det til jakten. Mange er allerede i gang fra i dag, men vi er ikke helt klare enda. I dag er T5 Mini satt på lading for første gang, og enhetene skal etterhvert kommunisere med hverandre. Vi holder oss foreløpig til Garmin Astro 320, siden vi har en fra før, og har supplert med en til.

Vestene skal overhales, for de er utsatt for mye slitasje.

Damene er klare. Det er akkurat som de forstår at tiden nærmer seg, for de er temmelig gira om dagen. Sang kommer til å bli en prøvelse med mye venting i bilen, for han er klin gærn.

Annemor er den store helten, og han henger etter henne hele tiden. 

Neste helg skal Ludde slippes i Aasbraatan for første gang, og det er utrolig moro for oss som er oppdrettere å få ta del i innjagingen.

Idag kom det en hyggelig melding fra pappa Dunder og hans Husse. Han følger med på Dunder-Tingeling-valpene, og gleder seg med oss over valpene og deres framgang.

Ludde er klar, og ligger på lading.

Utorax Dunder

Dunder på et av fjorårets fall.

Tante Elses DT Raggens første los

Gårsdagen ble en meget spesiell dag på flere måter. Først kontorarbeid og skriverier, før jeg tok med meg hele den firbeinte gjengen og dro til Sigdal. Jeg skulle delta på et årsmøte i grunneierlaget, og ville først rekognosere litt i Aasbraatan.

På veien fikk jeg en video og melding om at Raggen var på sin første fot. Jeg smilte hele veien, ettersom meldingene tikket inn. Raggen var løs i 3,5 timer, og hadde sin første los. Han utredet tap og hang på med tett losføring, og tok sporene sine hele veien tilbake, før han ble blåst inn på 200 meter.

Han var i storform etter en drøy mil, og flere timers los. Hurra for gutten. Nå gleder vi oss til fortsettelsen.

Raggen klar for første slipp.

Mens losen gikk.

Vel framme i Sigdal, var damene  helt ville fra første sprett ut av bilen, og Sang hang seg på de andre. Det ble en vill ferd innover i Skartumsmarka, før vi var tilbake til bilen, og jeg kjørte opp til velteplassen og tok med meg lille Sang ut en liten tur til. Han var på spor med en gang, og så ut som han var klar for å gå ut i søk.

Piperudtjern

Sang i Aasbraatan for første gang.

På vei hjem fra møtet, kjørte bilen foran meg på en elg. Jeg så ingenting i mørket, bortsett fra en røyksky fra bilen før den stoppet. Sjåføren viste seg å være en ung gutt fra Polen, som svirret rundt i sjokk. Han var uskadd, og fikk forklart hva som hadde skjedd, slik at jeg kunne ringe politiet. 

Flere kom til, og vi søkte langs veien et stykke, før vi fant en elgkalv, hardt skadd. Da viltnemdas representant kom, var kalven død.

Hundene oppførte seg eksemplarisk i bilen, og vi kom oss etterhvert videre, og var hjemme lenge etter midnatt.

Jaktgale damer

I går tok vi oss en tur innover mot Vælsvannet med hele gjengen. Der var det så mye folk at vi snudde og gikk innover mot Hensetra i stedet. Dolores og Tingeling var helt ville, for de husket at vi jaktet der for 3 år siden. Det fine terrenget ble dessverre tatt ut fra Ådal Jeger og Fisk sitt område året etter, og leid ut til privatfolk.

Annemor var så liten den gangen, at hun ikke hadde noen los der, men var løs noen ganger for å få trening i skogen. Entusiasmen var imidlertid på topp hos alle fire.

Da vi parkerte bilen, så vi ei røy noen meter fra oss. Hun spankulerte rolig inn i skogen, og lettet først da hundespetakkelet startet.

Brua over Væla.

Søt Dolores.

Jeg tar med bilde av denne bukken som kom med ei rå i 

kveldingen for noen dager siden med kurs mot epletreet.

En annen bukk spratt opp fra jordet samtidig.

Jeg fikk plukket litt blåbær i går. 

De er fortsatt fine, men sesongen nærmer seg slutten.

N J(D)CH NVCH TANTE ELSES ED ANNEMOR

I går reiste vi til Kristinehamn for å stille Annemor på utstilling i regi av Värmland Taxklubb.

Utstillingen gikk over all forventning, og Annemor fikk følgende resultat:

Excellent i Jaktklasse, 

1.konkurranseklasse med CK, og 2.beste tispe med CERT 

Hun kan nå titulere seg:

N J(D)CH NVCH Tante Elses ED Annemor

Vi er overveldet, glade og ikke minst lettet over at Annemor nå kan avslutte sin utstillingskarriere. Hun har de utstillingene det stilles krav om for å utløse brukschampionatene, og da ser vi ingen grunn til å fly på flere utstillinger.

Det ble en lang men hyggelig dag, og Annemor fikk sitte på fanget og spise vafler, mens vi ventet på at det skulle bli vår tur i ringen.

De tre andre oppførte seg eksemplarisk i bilen, og lille Sang imponerte med stor tålmodighet. I dag har han tatt igjen det forsømte med å tygge istykker stueteppe.

Blid handler

Her er den flotte kritikken til Annemor.