Annemor imponerer

Søndag tok jeg meg en tur for å hente klauven fra sporet som ikke ble fullført på NM lørdag. Jeg satte sporlina på Annemor og tenkte det kunne være moro å teste henne på et to døgn gammelt spor.

Sporet lå på en tørr snauhogst, med mye tørre greiner og kvister. Annemor tok sporet helt suverent, og jobbet seg systematisk gjennom sporet og til sporslutten.

Jeg var så stolt over henne at jeg nesten begynte å grine. Hun fortjener i aller høyeste grad sin tittel som Norsk Viltsporchampion.

Etterpå ble det tur med gjengen ut på ei myr for å se etter molte, men myra var helt tørr og ikke et bær å se.

Stemningsbilder fra Hardangervidda

Tiden går altfor fort, og jeg får ikke lagt ut alle bilder og innlegg jeg ønsker. Tiden tar meg. Denne helgen dømte jeg NM i blodspor i regi av Oppland Dachshundklubb. Travelt med sporlegging og åpningsarrangement fredag kveld, og full dag på lørdag med dømming, dommermøter og middag med premieutdeling på kvelden.

Her kommer noen bilder fra den siste fjellturen vår. Det ble litt fiske med dårlig bett i varmen og med ekstremt lavt vann, litt molteplukking, turer og masse kos med med de små firbeinte. De elsker livet på fjellet.

Ekstremt lavt vann i Ossjøen.

Kvitskriuprestein

Endelig! Etter å ha kjørt forbi skiltet med Kvitskriuprestein i Gudbrandsdalen mange ganger, og hver gang undret meg over navnet, kom jeg meg endelig dit.

Det ble litt av en ferd. Jeg tok av E6 ved Sel, og kjørte hårnålsvingene oppover  Rondanevegen, til Mysuseterveien tar av langs elva Ula til Kvitksriuprestein.

Den ekspedisjonen tok noen timer, siden jeg også prøvde fiskelykken i demningen. Jeg hadde på en stor, feit ørret, som jeg ikke fikk opp. 

Under kan dere lese om dette naturfenomenet. Det var en varm, svett, bratt og fantastisk opplevelse.

Over Dovrefjell

På vei hjem fra min tur til Trøndelag i sommer, gikk ferden over Dovrefjell. Jeg er veldig glad i den turen, og enda finere er det på høsten, når alle utenlandske turister og pilegrimsvandrere har reist hjem, og fjellet framstår som mektig og ensomt.

Planen var å stoppe for å spise utendørs lunsj med mine små venner. Ikke før hadde vi rigget oss til på en stein med vakker utsikt, så kom en grå vegg av regn mot oss. Vi reddet oss inn i bilen, før regnet var over oss.

Kunst på veien, Per Inge Bjørlos skulptur, 

ved avkjøringen til veikirken på Hjerkinn.

Søndag morgen

Her sitter jeg en fredelig morgen, med Annemor på fanget og en kopp kaffe. I går kom det befriende regnet, om enn i altfor små porsjoner. Sang og jeg sto ute på trappa og nøt dråpene som nådde oss. Gårsdagen bød på mange og hyggelige opplevelser under Rasemesterskapet på Igsi. Jeg fikk gleden av å dømme årets rasemester, som denne gangen viste seg å være moren til en annen ung rasemester, jeg dømte for to år siden.
Det ble mange førstepremier, og forholdene må ha vært gunstig i fht temperturfall etter sporleggingen fredag kveld. Som vanlig ble det et hyggelig arrangement.
I dag venter familiemiddag, og elgsteken skal i ovnen om en stund. Ingen sak når man blir overøst med masse godt kjøtt av valpekjøpere. Det har seg slik at jeg tok en tur for å nappe TingTang (en av Tingelings tispevalper) for noen uker siden. For meg er det en glede å kunne hjelpe; jeg driver ikke butikk og vil absolutt ikke ha penger for slikt.
Men, "litt" kjøtt som takk for hjelpen, viste seg å være overveldende....... og Tante Elses DT TingTang ble så fin.