Sommer

Blodsportrening med Sang og Annemor

Prøvde meg på et blodspor med Sang i forrige uke. Han fikk bli med i bilen da jeg la sporet, for å slippe unna løpetid på Annemor og Dolores. Vi har hatt noen strie uker, men nå har galskapen roet seg. Med Dolores er det greit; hun avviser ham kontant hele tiden, men med Annemor er det litt verre.

Nå er stormen ridd av for denne gang, og vi kan konsentrere oss om andre ting.

Dette blodsporet la jeg på et utfordrende sted, hvor jeg vet at rådyrene krysser over når de skal opp i åsen eller ned mot elva.

Sang var ute å kjøre fra første stund, og etter å ha satt ham på sporet fire ganger, var det bare å gi seg. Jeg vil ikke at han skal lære seg at sporslutten kommer uansett hvor mye han surrer. Han ville bare ut i søk, og tok overværet hele tiden.

Jeg lot Annemor forsøke seg istedet. Riktignok gikk hun av 10 meter etter sporstart, hun også, men hun er så flink og rutinert, at hun lar seg korrigere. Det gikk strake veien, trygt og sikkert til sporslutt.

Med "Duttebassen" må det jobbes videre. Jeg har ikke tenkt til å gi opp, selv om han er temmelig heftig i sinlidenskap etter vilt.

Sang og jeg.

Annemor koser seg med klauven.

Blodspor og tur til Muggedøla

Løpetiden er over oss, og galskapen herjer i heimen. Denne uken har vi 4 dacsher i hus. Lille Rosa dvergdachs er på ferie hos oss, og det er full fart fra morgen til kveld. Hun forstår ingenting av galskapen, men springer lykkelig rundt sammen med de andre. 

I går fant jeg ut at det beste ville være å reise på tur etter å ha gått blodspor med Sang. Vi kom oss til sporslutt etter en litt ukonsentrert start. Han er veldig flink til å følge blodsporet uten å bry seg om kryssende stier. Det er jeg veldig fornøyd med. Den første vinkelen brukte han litt tid på å utrede; deretter gikk det strake veien.

Etterpå kjørte jeg til Bagn i Sør-Aurdal på en liten opplevelsestur. Vi stoppet ved Muggedøla, en elv som renner ut i Begna. Den ble brukt til fløting av tømmer, og murene som ledet tømmeret er fortsatt intakte. Det var ikke mye vann i elva i går, men for noen flotte fall det var.

Jeg tok først med meg de tre damene en tur, før jeg byttet ut Annemor og Dolores med Sang. Rosa er ivrig med, og lærer raskt av de andre hvor hun skal gå for å komme seg fram på litt vanskelig steder. 

Så kjørte vi videre til Lundebygda og fant oss en fin plass i skogen, hvor vi spiste matpakke og tørrfisk.

Seinere på dagen fikk Rosa forsøke seg på et lite blodspor på 15 meter. Rådyrkløyven fikk hun lukte på dagen i forveien. Først var den litt skummel, deretter ble den veldig interessant.

Hun tok poenget med bloddråpene ganske fort, og med litt veiledning og masse ros, kom vi oss til sporslutt og rådyrkløyven. Den tok hun godt tak i og sprang av gårde med. Hun fikk leke og kose seg med den, før den ble erstattet av en godbit. Det er lurt å ta den mens hun enda er hektet på den. Da blir det enda mere stas neste gang.

Jeg tror hun kan bli en utmerket sporhund. Terrenget kan bli en liten utfordring, men hun er flink til å ta seg fram.

Sang ved sporslutt

Dolores, Annemor og Rosa.

På tur springer hun mellom de store hundene for å sleike dem i barten.

Langs Muggedøla.

Rosa og Sang.

Rosa.

Besøk utenfor kjøkkenvinduet

Denne karen dukket opp utenfor kjøkkenviduet lørdag kveld.  Han lever trygt fram til august.

Årets første fjelltur

For et par uker siden reiste vi på fjellet til åpningen av fisket i Ossjøen. Ole reiste opp på torsdag for å sette opp hundegården, mens hundene og jeg reiste opp dagen etter. Det ble en fin helg, med varierende vær og fiskebett.

Fisken beit dårlig, og det var nesten ikke et napp å få.

Innimellom vaket det skikkelig. Ole hadde kun et napp, og fikk en fin ørret på 1,1 kg. Jeg hadde et skikkelig hogg, men den ville ikke ta sluken.

Hundene og jeg hadde noen fine turer, da det ikke var altfor varmt i været.

Lågen.

Dolores.

Den fine gjengen.

Utsikt mot Ossjøen fra vollen på Urdli.

Haren beiter ofte på vollen, og ligger nok oppe i urda om dagen.

 Hundene tar overværet. Sang og Annemor.

Dolores.

Stemning fra Ossjøen.

Ole og Sang med fin fisk.

Sang og Annemor lukter på fisken.

På vei hjem.

Over Tunhovd er det alltid masse sau.

Tante Elses DT TingTang

Da er en travel pinse over for min del, og ny arbeidsuke venter. Været har vært så skiftende, at det forsåvidt har vært greit å jobbe. Vi har vært på tur hver dag, men ingen langturer. Denne våren har vært så travel, at nå gleder jeg meg til sommerferie med gjengen min.
Fredag var jeg på besøk hos TingTang for å nappe henne, og Sang fikk hilse på.
TingTang er verdens hjerteligste og vennlige hund, men ikke av de aller mest tålmodige når det gjelder napping 😊💗. Hun vil helst ligge på ryggen og bli klødd på magen.
Med den gode pelsen hennes, var det fort gjort å få av henne det gamle ragget.

Etterpå ble det tur med gjengen, som hadde ventet tålmodig i bilen.

TingTang

TingTang og Sang

På tur

Fant dette søkket i terrenget. 

Det ser ut som en gjengrodd grunnmur, 

og jeg ble selvsagt nysgjerrig.