Når teknologien slutter å virke

Idag har vi tre damene vært i Aasbraatan, og startet grytidlig hjemmefra. Faktisk så tidlig at jeg måtte kjøre til Noresund for å finne åpen bensinstasjon. GPS'en trengte nye batterier, og jeg hadde selvsagt glemt å kjøpe nye. Da fikk jeg  soloppgangen over Krøderen med på kjøpet.

Solen står opp, men det skulle ta lang tid før jeg fikk noen glede av den.

Jeg slapp Dolores kl.0840, og hun raste avgårde. Snuste litt på en fuglefot, før hun virkelig fikk farten opp. Hun jobbet iherdig, og forsvant 400 meter avgårde. Jeg hørte henne støte på fot en god stund. Etter en stund kom hun innom igjen, før hun dro avsted på nytt på samme sporet.

Tett støting, før spørsmålstegnet kom opp på GPS'en, og det ble stående slik til hun var tilbake 2 timer etter. Etter å ha ventet en times tid, ble jeg redd for henne, og gikk de 2-300 meterne ned til der sporingen sluttet. Der var det rådyrspor, masse kviskvas og store bregner, men ingen Dolores.

Da var det bare å gå tilbake på post for å vente, og etter nok en time dukket hun opp.  Høreholdet idag var nesten flere hundre meter, men jeg har altså ikke hørt det som mest sannsynlig har vært en rådyrlos.

Først da hun sto ved siden av meg, begynte senderen å virke igjen.

Dolores

Tingeling fikk seg også en tur etterpå, men idag støkte hun fugl, og der ble hun. Jeg blåste henne til slutt inn, slik at vi fikk flyttet oss litt. Hun jobbet en stund ute på en myr, men det ble ikke noe ut av det.

Huttetu for en kald dag det ble. Solen varmer ikke mye for tiden.

Gå på tur i bånd...

...er ikke det morsomste damene vet om nå for tiden. Springe løs og jobbe i skogen, er det aller beste, selv om de selvsagt gjerne blir med på tur.
Idag ble de nesten sjokkert ved hjemkomst, da støvsugeren ble dratt fram. Det er så sjelden de ser den, at jeg ble fotfulgt rundt i huset, fra rom til rom. Nå har fredagsroen senket seg - damene i hver sin stol, og jeg, som dessverre må gjøre noe arbeid, med pc'en på fanget.

Tingeling - godt innpakket (dvs: hun har gjort det selv)

Dolores - lettere henslengt

Terging på høyt nivå

Dolores er en mester i terging, og har mange teknikker for å hisse opp lille Tingeling. Noen ganger er det nok med et lite vrikk på hodet og litt boksing i lufta, så er det i gang. Tingeling  er mest glad i å grave på puten sin, men trår til når tergingen har gått for langt.
Beklager den mørke videokvaliteten.

Gode søk og bålkos

Idag var det opp og hopp kl.0500 for å dra til Aasbraatan. Gode søk idag; Dolores tilbakela 15 km totalt, men ingen los. Vi sliter litt med at en kar har pløyd området med en støver de siste tre dagene, og da blir vel viltet skvettent.
I pausen før forflytning, ble det liten bålkos for kalde skrotter og sulten hund.
Tingeling ble sluppet seinere, og hun hadde noen fine søk hun også.

Matpakken deles broderlig med sulten Dolores.

Angela og Dolores ved bittelite bål

Vind i håret

Idag har det blåst kraftig sørvestlig vind, og det liker jeg godt. Imidlertid ikke det beste jaktværet, så da passet det egentlig bra at vi hadde annet fore idag. En tur med damene i skogen og ned til elva, ble det likevel tid til mellom andre gjøremål.

Tingeling med vrengte ører i vinden

Tingeling og den første rådyrlosen

Tingeling ble sluppet idag, og jobbet iherdig i 20 minutter før det ble uttak, og ganske raskt, full los. Det bar avsted ca 700 meter avgårde, og vi hørte losen hele tiden. Hun fikk tap etter ca. 35 minutter, og kom seg etterhvert tilbake til oss. Hurra for lille Tingeling og hennes første rådyrlos.

Og som dere ser: blid og fornøyd.

Idag....

...ble det trening på innkalling med Dolores, som oppførte seg helt eksemplarisk. Kom som kallet, og blid som en lerke.
Tingeling får sin video lagt ut idag; en kort snutt når hun er innom oss en liten tur.

Og været var flott, bortsett fra vinden, som økte på utover dagen.

Flesketur til fosterlandet

Tingeling tilbake i fosterlandet, måtte nøye seg med Arboga-postei, siden hun kun kom til Strömstad idag. Lang vei til kennel Mirkagården i Arboga.

Idag ble det tur til Sverige i påvente av nye turer i skogen med damene. Regnet plasket ned hele veien, og damene var såvidt ute en liten luftetur. Nå er energien på høygir, og begge to er klare for det meste.

Tissepause

Store kontraster

Tingeling i motlys

I løpet av den siste uken, har vi vært gjennom mye forskjellig vær. Fra sol, snø og kuldegrader, til regn på 0-føre og grått regntungt vært. Snøen forsvant igjen, og med litt flaks går tælen i bakken igjen.

Luftetur for gærne jenter

Full fart og stor iver, enten de er i bånd eller løse på jakt. Det gjør godt for både kropp og sjel å komme hjem fra jobb til to små jenter som vil ha meg med ut på tur.

Tingeling venter på Dolores.

Våt og kald dag

Idag dro vi avsted i regnvær, 0 grader og sleipt føre til Aasbraatan. Som alltid, før vi kommer oss avsted, har Dolores klart å terge opp den lille, til hun nesten går av hengslene, før hun rasker med seg tøfler under hyller og skap. Det arter seg omtrent slik:

Før vi drar avsted

Idag slapp vi bare Dolores, som jobbet iherdig i 2-3 timer uten å finne ferske spor. Da var vi alle våte og kalde, og vi mennesker syntes det var på tide å gi oss. Dolores ville nok gjerne fortsatt litt til, til tross for litt hard medført for bakbeina på isen, men ble ganske fornøyd med bli tørket og lagt i kassen sin likevel.



Litt pjuskete Dolores etter våt dag i skogen



Hviledag

Idag er det hviledag for store og små, kun avbrutt av en liten tur (i full fart) for å løse opp stive muskler. De små skal ihvertfall hvile seg godt, mens vi store har litt jobb å gjøre. Så mye som vi har vært ute i kaldt vær i det siste, sier kroppen fra om at vi trenger næring- og fett. Damene har fått mye mat idag, og selv kaster vi oss allerede på julematen. Idag blir det sesongens første ribbe og pølse-middag.

Slaraffenliv ved ovnen

Harelos og rådyrlos

Idag dro vi avsted til Aasbraatan i 10 kalde grader og klart, fint vær. Tingeling fikk slippe løs først. Etter en liten stund, var det igang; Tingelings første harelos, som varte i 15 minutter. Hun jobbet iherdig med tapet, kom tilbake, før hun tok seg en tur til for å prøve å finne ut av det.

Tingelings 1. harelos

Dolores ble sluppet kl.11.15. Losen startet 11.35, og gikk oppover i Aasbraatan før den begynte å gå i bukter og runder. Losen varte i 90 minutter, før hun fikk nok og kom tilbake.
Alt i alt, en kjempefin dag i skogen, og nå ligger to små jenter tett inntil hverandre og koser seg foran ovnen.

Dolores i gang



Dolores på innkalling

En skog full av elgjegere

Det var det som møtte oss idag tidlig, da vi ankom Aasbraatan. Vi kjørte inn fra to steder, og det var parkerte biler hele veien, og masse elgjegere postert ute i skogen.
Da var det bare å glemme slipp av egne bikkjer, men vi gikk inn til Kvilehytta for å spise matpakke der. Elglosen gikk for fullt på andre siden av bekken, og det fortsatte den med så lenge vi var der. Både vi og bikkjene satt og lyttet til losen, og de to sistnevnte begynte etterhvert å bli ganske desperate, så da var det bare å komme seg hjemover.
Her kommer noen stemningsbilder fra besøket i Kvilehytta.

Ole og Dolores

Dolores speider

Ole og Tingeling

Angela og Dolores

Tingeling og Dolores

Damene og jeg

Tingeling med full barteprakt. Like fine som  tante Happy sine.

Den første snøen...

....kom i går kveld, og med den en forfjamset Tingeling, som bråstoppet på trappa - og snek seg forsiktig ned på 4 stive poter for å fange snøfnuggene. Jeg tror hun hadde glemt snøen som falt i fjor, jeg.

Den vakre årstiden

Høsten er den vakreste årstiden, synes jeg, og blir aldri lei av å følge med på naturen som forbereder seg til den lange vinteren. Her er noen av de siste dagers observasjoner, fanget gjennom mobilkameraet mitt.

Tidlig morgen

De lange skyggers tid



Nytt tannlegebesøk hos Trulte og Øystein

Idag ble jeg møtt av en strålende opplagt liten Trulte, som gikk opp på bakbeina og bokset vilt med forlabbene i lutter glede. Hun er en særdeles kvikk og søt liten dame; og da er det ingen sak å gå til tannlegen.
Det ble ikke noe bilde idag, fordi jeg hadde glemt mobilen min i bilen.

Velkommen til Kennel Tante Else

Igår fikk vi brev fra NKK om godkjenning av kennel-navn. Så nå er Kennel Tante Else en realitet. For de som ikke har fulgt bloggen fra starten, kan jeg fortelle at navnet er valgt til ære for våre to høyt elskede tante Elser. Oles tante Else døde for mange år siden, men min tante Else lever fortsatt.

Trening med Tingeling

Igår tok jeg meg en liten tur med Tingeling. Dolores fikk en luftetur først, for hun skulle ikke slippes i det hele tatt, etter den langturen hun tok på søndag. Riktignok var hun helt gira og i toppform, men vi mente det var best at hun skulle få noen hviledager.
Tingeling startet med en liten musejakt, før hun strøk avsted. Hun jobbet bra, og holdt en stund på i et område, før hun ringet fint utover i større og større sirkler. Hun er også flink til å komme innom. Det ble ikke noe uttak i går, men hun begynner å bli mer selvstendig.

Tingeling før slipp.