Korte dager

Dagene er så korte nå, at jeg knapt rekker hjem fra jobb og ut med damene, før mørket kommer. Men, snart, snart, snur sola og vi går mot lysere tider.

På tur i kulda med gensere på



Den første snøen...

...kom i natt.
Her hos oss, kun 2-3 cm, men på Eggemoen hadde det kommet minst 10 cm. Tingeling ble seende ut som en liten snøball, men på Dolores fester ikke snøen seg så lett.
Beina til Tingeling må nappes, og jeg fikk tatt noe nå i ettermiddag. Hun hadde ikke lyst, og prøvde seg på diverse sjarmoffensiver for å slippe unna.
Jeg lar meg selvsagt sjarmere, så da blir det pizzalaging i stedet.

Dolores

Tingeling

Isen legger seg

Minus 8 kuldegrader idag, og kaldere skal det nok bli.
Jaktsesongen er på hell - ihvertfall for rådyrjakt, og kommer snøen blir det fort slutt på all jakt med små dachser.
Vi har fått det rådet fra en jeger i dahshundmiljøet, at målet kan bli ødelagt på en drivende hund, om de er ute og loser i for kaldt vær. Han mener grensa går ved 10 minus. Det rådet har vi lagt oss på minnet, og krysser fingre for at ikke den harde kulda setter inn.
Tur på hjemmebane idag - ivrige damer, som helt sikkert vet at rådyrene er i nærheten. Isen har dekket tjernet i løpet av de to siste dagene, og vi var nedom en tur.
Det virker som ingen av dem vil ut på blanke isen, og det er jeg glad for. Greit å sjekke hvordan de ter seg, men det er stor forskjell på å gå på tur i bånd og være løs i full  los.
Da får vi isåfall håpe at drevdyret heller ikke vil ut på blankisen.
Her kommer noen bilder fra tjernet. Tingeling var den mest fotogene idag. Dolores holdt på med et eller annet, og var ikke i ro lenge nok til at det ble noe brukbart bilde av henne.

Blank is, men farlig tynn

3 timers los og ukjent drevdyr

Igår ble en lang dag i Aasbraatan.
Vi slapp Tingeling øverst i terrenget, straks etter at dagslyset hadde kommet. Vi var ute med henne 3,5 timer, men hun var ikke i slaget igår, og holdt seg mest i nærheten av oss. Jeg vet ikke om det var mandagens dramatikk i grøfta som fortsatt satt i kroppen hennes, men det ble bare litt arbeid på en gammel fot og ikke noe mer.

Tingeling - ikke helt i farta

Fint landskap å hvile blikket på

Igår var det iskald vind og ned mot 0 grader. Jeg frøys mer eller mindre hele dagen. Det var godt å varme seg i bilen, med matpakke og kaffe, før vi kjørte ned til velteplassen for å slippe Dolores.

Hun var som hun pleier - strøk avgårde som en vind, og søkte terrenget raskt og effektivt. Etter 15 minutter var hun på en fot, og etter ytterligere 15 minutter var losen igang.

Det ble en los som gikk både nært og fjernt. Den strøk først av gårde nordover, før den snudde og dro nedover. En stund turet den i fine bukter rundt oss, uten at vi fikk sett drevdyret.

Innimellom var losen ganske hakkete, så vi lurer på om det var en hare hun holdt på med. Vi kunne heller ikke konstatere drevdyret ved å finne spor på den frosne marka.

Så dro det avgårde igjen. På det tidspunktet, begynte det å skumre, og vi tenkte det var på tide å avslutte.

Det hadde ikke Dolores tenkt, for da jeg forsøkte å blåse henne inn, fortsatt losen ufortrødent videre.

Det er en liten mulighet for at hun ikke hørte meg på baksiden av åsen, men det er også en mulighet for at hun ikke var spesielt lydig igår.

Uansett - losen gikk videre og langt nedover, og vi bestemte oss for å springe ned og ta bilen for å avskjære henne. Da vi kom ned til bilen, så vi at hun endelig hadde gitt seg, og var på vei tilbake.

Da var det bare å ta med lommelykter og gå henne imøte.

Jeg blåste henne inn da hun var 300 meter unna, og hun gikk rett av strengen og kom oss imøte, blid og veldig klar for å få litt pølse som belønning.

Losen varte fra 1330 til 1630, men det var ingen slagen frøken som returnerte til oss. Hun er så sterk i kroppen og godt trent, at hun tåler det meste.

Mørket kom, og den lille lysprikken midt i bildet, er Ole på vei oppover mot meg.

Været bestemmer

...og igår måtte vi vente på litt bedre vær før vi hogg resten av juletrærne.
Vi la oss med 7 minusgrader ute, og våknet til 3 varmegrader, vind og regn. Da fikk trærne vente, og jeg gjorde ærend i stedet. Damene insisterte på å å være med, så da var det bare å laste dem inn i bilen.
Etter fullførte ærender i byen, ble det tur et sted vi sjelden går, og da blir det ekstra interessant for to nysgjerrige damer.
Ettermiddagen kom med lettere vær, og vi fikk tatt resten av trærne før mørket kom.

Inspeksjon av rotvelte

Et glimt av Storelva, sør for Hønefoss sentrum

Ubudne gjester?

Igår ettermiddag, satt Dolores som spikret i vinduskarmen. Det var et eller annet hun hisset seg opp over, for det var ut og inn, og bjeffing på trappa hele kvelden. Tingeling hang seg litt på hun også.
Da hun skulle ut å tisse, fikk hun nesten ikke gjort det hun skulle. Vi hørte noe grynting og pesing nedover mot tjernet, og de lydene kan ikke være annet enn grevling.
Den blir ikke gammel, hvis den tenker på å slå seg til her.

Juletrehogsten er igang

Jeg har ikke kommet meg helt etter den fæle hendelsen med vesle Tingeling her om dagen. Hun er frisk og rask, men for meg sitter skrekken fortsatt litt i.
Nå blir det uansett noen dager på hjemmebane med jobb og andre gjøremål. Vi begynte å hogge bestilte juletrær på søndag, og tar resten om noen dager. Det er vel ikke akkurat julestemning oppi feltet, med det mildværet vi har, men barmark er bra når jobben skal gjøres.

Damene på inspeksjon i juletrefeltet

Skulle ikke tro dette bildet var tatt i slutten av november.

Idag lovpriser jeg Garmin GPS...

...som igår bidro til  å redde livet til Tingeling.
Men, først får jeg gjenfortelle dagen i riktig rekkefølge.
Vi startet hjemmefra i 4 kuldegrader og til Aasbraatan, hvor Dolores ble sluppet først. Hun tok ut dyr etter en kort stund, og drev ukjent drevdyr i 30 minutter. Så kom hun tilbake, og tok opp en fot, som hun jobbet lenge med. Det dro ganske langt avsted, men hun fant ikke ut av det, og returnerte til oss.
Da vi begynte å tenke på å gi oss, for å slippe Tingeling, tok hun opp en ny fot ute på myra ved Piperudtjern. Uttaket kom etter noen minutter, og det ble los på 1 time og 30 minutter på hare. Hun fikk tap ved en bekk, og kom tilbake i sporene sine.

Blid Dolores kommer inn etter vel utført arbeid

Så var det Tingeling sin tur, og vi slapp henne lenger ned i Aasbraatan. Hun svinset litt rundt oss, og forsvant etterhvert et stykke oppover. Hun må nesten ha kommet rett på dyr, for det ble full los etter et par minutter. Losen dro oppover, og krysset et par skogsbilveier. Etter ca 30 minutter, viste GPS'en at hun sto stille 892 meter unna oss, like ved den ene skogsbilveien og like ved en grøft. Vi vet jo at det er noe unøyaktig angivelse på GPS'en, og dette så ikke bra ut.

Etter knappe 5 minutter, tok jeg med meg GPS'en og begynte å løpe i et vanskelig og bratt terreng. Nå er ikke jeg noen maratonløper, men frykten fikk fart på meg, og jeg prøvde å komme meg mot henne så fort jeg kunne.

Da jeg var 400 meter unna, hørte jeg henne bjeffe som besatt, og jeg begynte å rope, for at hun skulle høre at jeg kom. Da jeg var 100 meter fra, ble det stille, og jeg sprang med hjertet i halsen, og fant henne stående på bakbeina i en bred, dyp grøft full av vann og med loddrette vegger. Forlabbene og hodet hennes var over vann, da jeg gikk ned i grøfta og løftet henne opp.

Hun skalv og klynket, og jeg la henne inntil kroppen min under klærne, og begynte å gni henne varm. Jeg ringte en bekymret Ole, som ventet på strengen, og da den verste skjelvingen hadde gitt seg, tenkte jeg det var best å gå henne varm.

Hun beveget seg heldigvis normalt, og vi var raskt nede hos Ole igjen, og deretter tilbake til bilen, og fikk lagt henne i kassen med varme tepper.

Idag virker hun gudskjelov helt pigg, så vi slipper vel med skrekken. Jeg håper vi slipper flere slike opplevelser, for dette var helt forferdelig. Jeg har vært våken flere ganger inatt, og ligget og tenkt på hvor galt dette kunne gått uten peileutstyr.

Liten Tingeling

På hengende håret

Igår var det ikke gitt at det skulle bli noen tur i skogen. Jeg avsluttet arbeidsuka med en fryktelig hodepine, men karret meg opp lørdag morgen, slik at vi kunne komme oss avsted.
Som regel hjelper det med frisk luft, og igår ble den både frisk og kald.
Tingeling fikk førsteslippet, til Dolores' store sorg. Det ble uling og hyling i bilen, mens Tingeling sprang glad og lykkelig avsted.

Hun jobbet litt på en fot det ikke ble noe av, og vi beveget oss oppover i terrenget. Ole hadde blitt satt av, og hadde postert seg lenger opp i Aasbraatan. Et stykke oppi der, ble det plutselig fart i sakene, og Tingeling dro avsted, tydeligvis på fersk fot.
Rådyrene må ha gått forbi i nærheten av Ole, uten at han hadde sett dem, for Tingeling passerte i full los. Som vanlig gikk losen i samme retning, men gikk vest for Brennemyr, og svingte rett mot hovedveien. Jeg sto midt inni Aasbraatan, og hadde begynt å gå mot bilen, da jeg så at Tingeling hadde snudd ved veien.
Hun hadde fått tap ved den brede, islagte grøfta som følger veien, og det er vi veldig glade for. Da var det bare å sette seg på strengen igjen, og vente. Hun passerte Ole og var innom og hilste på han, før hun kom fint tilbake til meg.

Tingeling

Dolores

Så var det Dolores sin tur, og vi gikk over bekken før vi slapp henne. For en fart og for et søk hun hadde igår. Hun pløyde terrenget  raskt og effektivt, holdt god kontakt med oss og søkte ut på begge sider. Dagen var allerede på hell, og det var ikke mye fersk fot å finne - bortsett fra fugl.

Det virket som lukta slo ned, og hun hadde fugl i nesa flere ganger idet storfuglen lettet. Det blir det ikke mye los ut av, og da mørket begynte å komme, ga vi oss.

Mørket kommer, og det lille olja lynet som kan skimtes i mørket, er Dolores

I fjor...

...lå snøen tung allerede tidlig i november.
Det er deilig med barmark og varmegrader, men litt morsomt med et lite tilbakeblikk på fjoråret.

Tingeling på jakt-trening 12.november i fjor

Brøytespor etter Dolores - fjorårets siste los i tung snø,

før vi reiste til Averøya på drevprøve.

Dolores, på sporet av rådyr -

siste los på hjemmebane før snøen og kulda tok oss

Dagene blir kortere

Idag våknet vi til 8 varmegrader.
Igår var en annen skål; stålis på bilrutene da jeg skulle på jobb og 3 kuldegrader. En ting som uansett er uunngåelig på denne tiden  av året, er de korte dagene.

Dagen gryr, og tid for å dra på jobb

Igår kom jeg meg hjem og ut med de små damene, akkurat i tide til å se solen forsvinne over åsen på Vestsiden.

Skal man avgårde for å slippe hunder nå om dagen, må man vite å utnytte dagslyset.

Ettermiddagskos i heimen

Tingeling bedriver omsorgsarbeid.

Sånn som dette gjør hun både på Dolores og meg.

Magisk morgen

Bilder fra en morgen da mildværet kom. Der solen slapp til, smeltet det og "regnet" fra trærne. Andre steder, la det seg som et hvitt teppe av frosset rim under hvert tre.

Solen varmer fortsatt litt

Isen smelter på trærne

Isdryss fra trærne og to små damer

Dolores speider

Tingeling tar været

Kald fornøyelse og rådyrlos

Tåke i Aasbraatan

Idag ble det tur i skogen igjen. Damene med 6 i jaktlyst, hadde lyst på en tur, så da dro vi avsted i tåken. Dolores fikk førsteslippet, og det ble rett på fot og uttak etter få minutter.
Rådyret dro rett ut og langt avsted; vi kom kanskje for brått på. Det ble en los på 1 time og 10 minutter, før hun la av. Hun tok sporene sine fint tilbake, og tok en snarvei på slutten og kom rett på oss.
Vi koblet henne, og gikk ned til bilen.
Så var det Tingelings tur. Vi gikk et stykke innover i Aasbraatan før vi slapp henne. Hun tok opp en fot ganske raskt, og jobbet iherdig med den et par timer.
For oss ble det en kald seanse, men for henne sikkert både morsomt og lærerikt, selv om det ikke ble noen los idag.

Kald husse og matte, men humøret på topp

Tingeling

Dolores

Damene etter endt økt, og før de skal inn i varme tepper i kassene sine.

Mirkagårdens Tingeling; prøvens nest beste hund

Tingeling har også vært på drevprøve i regi av Vestfold Buskerud Dachshundklubb:

Resultat 1.premie med 48 EP

og

PRØVENS NEST BESTE HUND

Stolt Angela

Stolt Ole

NVCH Benkemyras ZL Dolores blir jaktchampion

Dolores har vært på drevprøve i Vestfold Buskerud Dachshundklubb:

Resultat 1.premie med 45 EP

Hun ble  med dette norsk jaktchampion på drev

og kan smykke seg med følgende tittel:

NVCH  NJ(D)CH BENKEMYRAS ZL DOLORES

Stolt Ole

Stolt Angela

Tåke og sol, sol og tåke

Her skifter det annenhver dag. Igår skinte sola i vakker barfrost, idag ligger tåka tung.
Damene og jeg gikk ned til Svendsrudtjern igår, og det ble noen bilder i det fine høstværet.

Rimfrost til langt på dag

Elva i tåke

Grå og tåketung dag, men jeg synes det er fint uansett. Det viktigste er å komme seg ut, så får været være slik det er. Smådamene liker all slags vær, bortsett fra den gangen det haglet slik at det gjorde vondt i hodet. Da hadde vi lyst til å gå hjem igjen alle tre.

Men, idag hadde vi en fin stund nede ved elva.

Damene ved elva

Tingeling ville gjerne ut i elva idag.

Det lå noen svanefjær og fløt, og antagelig rester etter en død svane der ute.

Hun holdt på å tippe uti fra en gresstust, men klarte å redde seg på land.