I Nærstadmarka er det alltid fint å være. Helt stille og fredelig, ikke et menneske å se, men derimot masse spor og lukter for damene. Veksten har ikke kommet ordentlig igang enda, og det er fint og oversiktlig overalt.
Vi kom oss over på andre siden av bekken, og bort til det lille steinhuset/bunkeren. Jeg kjenner ikke historien, men det ligger så bortgjemt, at jeg skulle tro det er noe fra krigens dager. Taket har rast ned, og det er litt dystert der.
Liggegroper og feiemerker etter rådyr fant vi også. Vi vet hvor de pleier å holde til. Dolores pleier å gå på været når vi går veien oppover.
Neste gang blir det mer utforsking av de gamle veiene og stiene - med medbragt niste for en skikkelig god tur. Det fins ikke noe bedre enn å være ute - i godt selskap med supre, små turkamerater.

Den vesle fossen

Blomsterpiker

Kjente og kjære trakter

Endelig er alt vindfallet etter Dagmar ryddet i nærområdet vårt. Alle stier, tråkk og flater er ryddet, og det er fritt leide alle steder. Endelig - damene var blide og fornøyde idag etter nesten 2 timers rundtur - innom alle favorittstedene. Rundt det store sandtaket, ned den bratte stien mot elva, innom utsiktspunktet og ikke minst innom rådyrtråkket mot Henjordet.

En liten suss i øret...

Litt speiding og væring må til på enhver tur

På vei ned mot elva

Våren kommer - om enn langsomt

Gode stunder med gode jenter

Tingeling og Dolores er alltid en glede, enten vi er på tur, eller vi er hjemme. De er så blide og fornøyde hele tiden, og er med på det meste. Nå er det kveld, og Dolores ligger på trappa og koser seg. Hun elsker å ligge der innpakket i jakker, og følge med på det som måtte røre seg av dyreliv.

Tingeling vil helst være inne sammen med oss, og kose i sofaen mellom oss. Når jeg dusjer, følger hun meg inn på badet, og venter på meg. Nå ligger hun i kurven på kjøkkenet.

En vipe i sin fantastiske flukt.

Det er en vipe i opptaket, og litt lyd å høre, men det kreves full oppmerksomhet for å få det med seg.

Ved Svendsrudtjern må jeg beundre den gamle trebåten.

Dagens høydepunkt for to matglade jenter

De siste ukene....

...har vært spesielle på mange måter. Jeg har ikke fått oppdatert så jevnlig som jeg pleier. Alt har sin tid. Bildene og videosnuttene idag bærer preg av de siste ukers travelhet, og kommer litt hulter til bulter.

3 damer på overnatting i campinghytte

Tingeling

Dolores

Magnolia

Forsythia (gullbusk)

Damene krever sin rett

"VI VIL HA MAT!"

En stor gjeng

Oppvåkning

Froskene har våknet til liv, og den første til å oppdage det, var Tingeling. Ole reddet en frosk fra gapet hennes, og flyttet den lenger ned i hagen. Så så vi flere i langsom, men målbevisst bevegelse mot tjernet.

Tingeling og Dolores følger med på froskene langt nede i hagen.

Synet er det ihvertfall ingenting i veien med.

1.mai

1.mai og en strålende morgen. Musvåken lettet fra et tre i nærheten, da damene og jeg tok avsted på tur. Dagmar-rotet er ryddet fint vekk, og vi kan gå overalt. Kropp og sjel har godt av å gå slik på tur med smådamene mine.

Nede ved elva satt vi en stund, og fikk besøk av en gjeng Canadagjess. Tingeling er den som er mest interessert, mens Dolores holdt på med noe annet en stund.

Tingeling i skråningen

På vei ned til elva

Elva er et av favorittstedene, og igår var det målbevisste damer på tur.

På turen kom vi også over ei død rugde, som Tingeling hadde i gapet før jeg nesten hadde oppdaget den.

Hun slipper når hun får beskjed om det, men hadde nok lyst til å ta den med seg.

Død rugde

På vei hjem var det godt å drikke litt i bekken som kommer fra åsen

Soveposekos

Tingeling

Dolores

Litt av hvert fra den siste uken

De siste dagene har bragt mye vær; sol, snø og regn om hverandre, uansett hvor jeg har vært.
Idag snør det jammen igjen. Etter jobb igår, gikk vi tur her på hjemmebane, og nå har endelig opprydningen etter Dagmar begynt her også. Skogsmaskinene har jobbet seg oppover, og nå blir det snart fritt leide overalt her også.

Opprydding etter Dagmar

På Eggemoen er alt vindfall etter Dagmar ryddet

Hvit verden på Eggemoen tirsdag morgen

Nysgjerrige smådamer

Langs Mjøsas vakre strender

Jeg har vært bortreist noen dager i nødvendige ærend, men fikk da tid til en fin tur langs Tangens vakre strender på Hedemarken en tidlig morgen.
Frost i gresset, fugler i full aktivitet med sine gjøremål, og ikke et menneske ute, bortsett fra smådamene og meg på vandring langs Mjøsa. I år er vannstanden veldig lav, og jeg skulle gjerne hatt tid til fossil-leting på en annen strand langs min barndoms innsjø.

Tingeling

Etter tur og frokost, var det jammen godt å kose seg litt igjen.

Dolores

Langs elva

...er det alltid spennende for to så damer. Vannstanden er så lav nå, at vi kunne gå langs elvekanten et langt stykke. Årets to første linerler trippet foran oss i sivene, og en gråhegre lettet med tunge vingeslag foran oss.
På Henjordet grønnes det langsomt, langsomt.
Idag våknet vi til hvit verden igjen. De fire rådyrene har ikke vært her på noen dager, men en større bukk vise seg på jordet nå nettopp.

Skiftende vær

Vanvittig vårvær

Igår var vi på Kjøpmannskjær, og var gjennom de fleste værtyper på vei ned og hjem igjen. Sol, hagl, snø, sludd og regn. Vekslende kaldt og varmt på båtplassen.
Trekkfuglene dukker opp en etter en, men dette kalde været er ikke det beste. Vi fórer litt enda. Jernspurven og rødstrupen er innom hver dag, og det er svarttrosten også.
Musvåken satt på ledningen rett nede ved tjernet nå nettopp, og hadde fløyet innen jeg hadde hentet kameraet.

Dolores og Tingeling

....er glade i eiendelene mine, enten det er tøfler, nappehansker, sokker eller ullklærne mine.
Dolores vil stikke av med det, leke gjemsel og vil jages rundt i huset.
Tingeling har en litt annen tilnærming; hun tar det med seg og legger seg til å "frisere", akkurat slik som hun gjør med Dolores.

Dolores i farta med en tøffel.

Tingeling ordner opp med en nappehanske

Isen må vike

De siste dagene har vi fått større og større vannspeil. Isflaten blir mindre og mindre, og idag tidlig er det bare en liten stripe igjen på andre siden av tjernet.

Tidlig morgen for 2 dager siden. Månen speiler seg i åpent vann

Tingeling og Dolores blant frosne "......hoder" på myra i vika.

Fortsatt bruker jeg det ordet som ikke er lov lenger, men her får jeg nøye meg med prikker.

Siste lille rest av is langt der borte.