Fra Hederspremie til helbred

I går kom vi hjem, lykkelige og glade over Annemors resultat på blodsporprøven. Utover kvelden begynte Dolores å sture, og ble etterhvert ganske tuslete. Den ene analkjertelen hennes hadde  begynt å hovne opp, og hun hadde det ikke godt.

Natten forløp rolig, men litt før kl. 6 i dag tidlig, fikk hun blødninger og hadde ordentlig vondt. Vi endte opp på veterinærvakten utpå formiddagen, og der ble vi en 3-4 timers tid. Den ene kjertelen hadde sprukket, og hun måtte bedøves før behandling.

Deretter måtte vi vente til hun våknet av seg selv, for at den andre medisnen hun hadde fått, ikke skulle miste effekt.

Stakkars liten - der satt vi da - hun på en liten madrass og jeg på gulvet. Og jeg fikk tid til å fundere over mangt og mye. Hun har ikke vist noen tegn til at noe slikt skulle være i gjære, og veterinæren sa at vi ikke hadde noe å bebreide oss selv. Slikt kan plutselig oppstå, og det er ikke alltid like lett å vite årsaken.

Hjemme ventet velkomstkomiteen, men etter å ha snust litt på henne,  har de vært riktig så snille og hensynsfulle. Det er egentlig ganske utrolig hvordan de instinktivt forstår at hun skal få være i fred.

Nå venter rekonvalesens og antibiotikakur for en liten pjusk, og en saftig regning på oss. Det er godt vi har forsikring, men uansett; vi betaler hver krone med glede, så lenge Dolores blir frisk og glad igjen.

Blodsporprøve på Fagernes

Annemor har vært på sin andre blodsporprøve. Hallingdal og Valdres Elghundklubb arrangerer ordinær prøve over 2 dager denne helgen, og vi stilte på Fagernes kl. 0900 idag tidlig. Hun gikk et fint spor, hvor hun fikk store utfordringer, som hun taklet over all forventning. 

Resultat:

1 premie m/HP

Dommer: 

Oddbjørn Skauerud

Vi takker for en fin dag med hyggelige mennesker fra fjern og nær. 2 av deltagerne hadde reist hele den lange veien fra Finland, og kunne inkassere sine Nordiske Viltsporchampionater. 

Stolt fører med liten Annemor

Premie som seg hør og bør for en elghundklubb.

Vakker utsikt til snødekte fjell fra samlingsstedet.

Mine trofaste små venner

Damene venter og vokter trappen, 

og er klare for tur, kos og mat  når jeg kommer hjem fra jobb.

Tingeling og Annemor.

Dolores.

Damene ved broen. 

En eller annen idiot hadde kastet vekk noen av stokkene på brua for noen uker

siden, og jeg har ikke gått der etter det. 

Skummelt med store hull, når man skal over med 3 kortbeinte frøkener. 

Idag var det provisorisk reparert, og vi kom oss trygt over.

En rådyrbukk hadde markert på linja, siden sist jeg gikk der.

Dolores var, som vanlig, svært interessert.

Motjern fra brua.

Ådalselva fra brua.

Vepsestikk og gamle minner

De siste dagene har myggplagen vært ille hos oss. Vidunder-myggfange-maskinen vår fylles raskt opp, men den klarer ikke å ta unna alt. Jeg håper vi snart er over den verste toppen. Vannet trekker seg tilbake, og da blir det selvsagt mer klekking. Damene er ikke plaget, og koser seg ute hele dagen. Da er det litt verre for oss andre. Igår fikk jeg i tillegg et vepsestikk på armen, da jeg skulle ta ned en av tursekkene mine som henger på trappa.

Et lite vepsebol var under bygging inne i sekken, og det var godt vi oppdaget det så tidlig. Vepsestikk tåler jeg dårlig, og nå begynner armen min å hovne opp.

På fjellet for mange år siden, på vei hjem fra Bjordalsnuten, ble vi overfalt av illsinte jordveps. Lille Tora, Daksi og jeg ble ofre for hovedangrepet, og fikk rikelig med stikk. Daksi mistet piffet helt, og måtte sitte i sekken min resten av veien hjem. Vondt var det, men tilsynelatende gikk det greit med oss. Toras stikk gikk over, men etter et par dager hadde mitt venstre bein hovnet opp til en tømmerstokk.

Jeg smiler litt hver gang jeg leser Toras dramatiske beretning  i hytteboka.

Selve turen til Bjordalsnuten var fantastisk. Vi har vært der flere ganger, men det vil jeg fortelle om en annen gang.

Igår formiddag beitet en av rådyrbukkene i juletrefeltet nærmest huset. Damene hadde ikke værdraget av den, så den fikk gå der i fred en stund.

Dolores i grønne enger på kveldstur i går.

Rådyrbukken beiter mellom juletrærne.

Vakkert kveldsvær.

Dagens dont

Kvelden er her, og jeg er sliten etter dagens dont. Mest sliten er jeg i hodet, etter utallige timer de siste dagene med karaktersetting på klasse etter klasse.

Dagen startet imidlertid med frliuftsliv og blodspor, slik jeg liker det aller best. Annemor skulle gå sporet jeg la i går ettermiddag. Solen varmet godt i dag også, men tross alt litt luftigere enn seansen i går.

Annemor gikk sporet så fint idag, at jeg bare gikk bak og smilte hele veien. Hun ble litt varm, men konsentrasjonen var god hele veien. Riktignok måtte hun stoppe for å bjeffe litt på en hund som bråkte i nærheten, men hun gikk villig videre. 

På et strekke mellom to vinkler, begynte hun plutselig å ringe, og jeg begynte å lure litt. Det viste seg å være noen bein etter et rådyr hun hadde fått ferten av og måtte sjekke ut. Deretter gikk hun videre, og strake veien til sporslutt.

Deretter dro damene og jeg til Døvlengen igjen for å gå tur i de svale skyggene der, før vi kjørte opp til Killingstrømmen for å rekognosere etter et passende sted for fisketur med 12 elever. Det  blir en utfordring, men jeg tror jeg har planen klar.

Og hjemme har Ole slått gress med ryddesag. Vi venter fortsatt på nye hjul til gressklipperen.

Fornøyd Annemor på vei til bilen med kløven i munnen.

Litt svett og varm.

De grønne fine jordene ved Døvlengen.

Damene ville ha en kjeks, 

men plutselig var det noe lukt som fanget interessen.

Sperillen - rett ovenfor Killingstrømmen.

Den gamle damvoktergården vd Killingstrømmen.

Demningen

Mygg og varme

Nok en varm dag i går, og myggbestanden er voldsom for tiden. Vår eminente "myggfangemaskin" klarer ikke å ta unna, og det myldrer også på steder det ellers pleier å være fritt for dem. Jeg la et spor til Annemor i går ettermiddag- en meget varm og ubehagelig seanse. Myggen myldret rundt blodet, og jeg var svett og oppspist innen jeg kom til bilen.

Jeg gikk kveldstur med damene etter at solen hadde gått ned, og en ustoppelig Annemor fant til slutt roen etter at vi hadde kommet hjem igjen. Noen ganger er hun som et lite overtrøtt barn, som må sitte litt på armen, for å kjenne at hun egentlig er sliten og trenger hvile.

Stadig nye kreative løsninger når man har glemt å skifte til bukse med lommer.

Annemor.

Tingeling.

Den brutale virkelighet

Det yrer av liv rundt oss om dagen. Travle fugleforeldre haster frem og tilbake, fórer, frakter vekk ekskrementer, og jager skjære og kråke.
En tidlig morgen, satt en liten pilfinkfamilie på en brødskalk utenfor vinduet. De små fugleungene satt tålmodige på parasollfoten, og ventet på å få mat. Et rørende syn, og en fin start på dagen. Jeg sto der og smilte for meg selv.
Rådyrene har vel fått kalver nå også, men vi har ikke sett annet enn en bukk de siste dagene. Men, midt oppi all denne idyllen av gryende liv, ligger en annen virkelighet.
I går lå en trosteunge midt i stien, og hadde måttet bøte med livet. Nå bryter jeg ikke sammen av slikt, selv om jeg blir bløtere og bløtere med årene. Likevel;  det er noe som får meg til å stoppe og reflektere litt over livets brutale virkelighet - samtidig som jeg årvåkent passer på at fugleungen ikke forsvinner ned i gapet på en av damene.

Mor og datter - Dolores og Annemor

Skallebank og gjeddefiske

Jeg er så vidt på beina etter en lang dag med en skrekkelig hodepine. Temmelig tom i hodet, men forhåpentligvis shipshape i morgen. Gjøremålene står i kø, og damene har virkelig følt seg sviktet av meg i dag.
Ole derimot, har hatt en bedre dag. Han tok seg en liten tur utpå tjernet i ettermiddag. Etter en 6-7 kast satt en 3,3 kilos gjedde på wobbleren.

Regnvær og innedag

Idag har regnet høljet ned fra morgen til kveld. Damene har tilbragt dagen på trappen. Etter jobb, ble det våt tur i styrtregnet, mat, og vill herjing under det grønne teppet. Tingeling blir et lite uhyre når hun graver seg inn i det pleddet, og Annemor kastet seg inn i leken med liv og lyst.

Kvelden ble tilbragt på lune leier innendørs.

Etterhvert som regnet ga seg,

 la tåken seg over toppen på andre siden av tjernet.

Tingeling 

Annemor

Dolores 

Regnvær, blodspor og ferske spor

Idag var Annemor ute å kjøre fra første sprett i blåbærlyngen. Hun tok været, og jeg så med en gang at hun var ukonsentrert, og hadde annet i nesen enn blodsporet. Det gikk ganske bra likevel til etter sårleiet. det markerte hun, men så skar det ut, innpå igjen, og til slutt kom vi oss til sporslutten. Etter den siste vinkelen, kom hun til sans og samling igjen, og gikk strake veien.

Da jeg tok Dolores og Tingeling ut av bilen, gikk de opp på bakbeina og tok været, så noe interessant var det i nærheten.

Regntung tur, men friskt og deilig. Damene blir så reine og fine av å hoppe i våt lyng, også lukter det så friskt og godt av dem.

Annemor.

Annemor og Tingeling.

Annemor ved Storetjern.

Tingeling.

Tørking av damene før de skal inn i kassene sine.

Her: Tingeling

Og her: Dolores.

Annemor sitter ferdig tørket i kassen sin.