Velkommen til kennel Tante Else

Denne bloggen handler om jakt, fiske, friluftsliv, og ikke minst, 4 strihårede dachser ved navn NORD J(D)CH NVCH Benkemyras ZL Dolores (født 2008), NORD J(D)CH NVCH Mirkagårdens Tingeling (født 2009), NJ(D)CH NVCH Tante Elses ED Annemor (født 2013) og Tante Elses SD Sang (født 2016).

onsdag 18. mai 2016

17. Mai-tur

På tur med 3 store og 2 små på selveste 17.mai. Herr Mett og Herr Stappmett var hjertelig til stede, og brukte nesen flittig på hele turen. 
































Belønning til 3 store - og 2 små.

mandag 16. mai 2016

Tante Elses DT Ludde debuterer på sporprøve

Dagen i dag skal bli en koselig hjemmedag, etter gårdagens opplevelser.
Rett etter frokost, fikk vi uventet besøk av en hare. Damene satte i gang med å bjeffe, og da jeg gikk ut, forsvant en hare oppover  veien i en forferdelig fart. Vinddraget kom rett mot damene, og de fikk både lukt og syn av haren. Annemor var nesten på vei over gjerdet.
Opp kl 03.50 i går tidlig, for å reise på dommeroppdrag til Follo Østfold Dachshundklubbs ordinære sporprøve i Aremark. Annemor hang med hodet, og var nok den som var mest skuffet over å ikke få være med. De andre to tok det mere med fatning, og de to småkarene sprang rundt føttene mine.
Sporprøven ble en hyggelig opplevelse, med mange blide folk og mange gode resultater.

Det hyggeligste av alt: 
 Ludde og Kristian debuterte på sin første blodsporprøve, 
og gikk til en fin 1.plass.

Målrettet trening er viktig og gir god uttelling. Entusiasmen er stor, og det gjelder å føre de små håpefulle i riktig retning.

Vi gratulerer så mye med det fine resultatet, og gleder oss med de stolte eierne, som strålte omkapp med solen i går.



Ludde og Kristian


Luddegutten.


Blid familie på sporprøve.


Blide dommere.


Tingeling feirer sønnen sin med en øl.

Dagens videoer





lørdag 14. mai 2016

Ettermiddagskos

Herr Mett.


Herr Stappmett.














Herr Stappmett, Tingeling og Dolores.


Annemor og jeg.

fredag 13. mai 2016

Småguttene på nye eventyr

Halsbånd på for første gang -ikke rart det klør.











Dolores og Herr Stappmett.


Småguttene på tur for første gang. 
Da vi snudde, tok de sporene sine fint hjem igjen.

onsdag 11. mai 2016

Rapport fra Kaisas lange ferd

I dag fikk vi den etterlengtede rapporten fra Kaisas lange reise til Namsos. Veslejenta hdde sovet mesteparten av veien, og hadde verken kastet opp eller vært urolig. Inatt sov hun sammen med Matte, og gikk u for å gjøre fra seg i dag tidlig. Hun er kjærlig og trygg, og utforsker sitt nye hjem. Vi er så glade for at alt har gått bra, og føler oss trygge på at hun vil få det godt i sin nye familie.
Dolores var litt rar i går, for hun merket jo at en valp var borte. Hun passet litt ekstra godt på de to småkarene sine. Vi tobeinte blir  mykere og mykere om hjertet med årene, og jeg måtte svelge flere klumper i halsen i går ved tanken på lille Kaisa.




Lille Kaisa før avreise i går.


Herr Mett og Herr Stappmett.


Herr Stappmett.


Herr Mett.


Mamma Dolores koser seg med en av småkarene sine.

tirsdag 10. mai 2016

Lykke på reisen lille Kaisa

I dag startet lille Kaisa - Frøken Fjong på den lange reisen hjem til Namsos. Vi ønsker lykke til på ferden og håper hun snart er framme i sitt nye hjem. Takk for 8 uker med denne nydelige, livlige, tøffe lille frøkna med det kraftfulle målet.


















mandag 9. mai 2016

Morgenrøde og morgentanker

En av mange fordeler med å ha valper i hus, er at man får oppleve morgenhimmelen på sitt vakreste.
I går fylte valpene 8 uker, og på tirsdag reiser Tante Elses SD Kaisa, alias Frøken Fjong, fra oss. Hun skal kjøre hele den lange veien til Namsos, og jeg gruer allerede for avskjeden. Hun er ei så søt, lita jente, at de som får henne kan glede seg. Dessuten er hun ikke bare søt, men skikkelig tøff med både tæl og pågangsmot. Vi har hørt målet hennes også, og det er mye lyd i den lille kroppen.
Småkarene blir en stund til. Den ene gutten reiser i slutten av mai, og den andre har vi foreløpig holdt igjen, ut fra en svermerisk tanke om at det kunne vært moro å ha en hann.
Vi innser vel at med tre livate tisper i hus, er ikke en fjerde hund, og attpåtil en hann, det lureste. Vi satser derfor på at vi finner de rette til å ta vare på den andre vesle karen på best mulig måte, som jakthund og familiehund.
Vi har stor tro på alle tre, og Dolores sine valper fra det første kullet  har innfridd på alt det vi mener er viktig.





Litt betuttet Annemor,
som også vil ha bartene vasket av mammaen sin.


Omsorgsfull mamma Dolores





Små fjes vaskes grundig, 
og jeg har en liten mistanke om at smaken av leverpostei
 er en ekstra drivkraft i omsorgsarbeidet.











Bjørkepinner er billig moro for store og små.





fredag 6. mai 2016

Gjengen

De siste dagene har vi hatt nydelige, solrike vårdager, og valpene storkoser seg ute. Vi har laget en egen innhegning til dem, hvor de kan få kose seg med rådyrkløven i fred for de voksne.
Ellers er de sammen med damene hele tiden, og er virkelig blitt en av gjengen.
De lærer nye ting hele tiden, og er blitt veldig lydhøre for kjøkken- og matlyder. De voksne hundene er vant til å få en liten håndfull tørrfórkuler etter maten for å rense tennene. Valpene kommer springende når de hører tyggelydene, og må få noe de også. Siden de ikke er helt bekvemme med de harde kulene, får de en bitteliten bit med leverpostei hver, og er så søte og ivrige at hjertet mitt smelter hver gang.
Dolores dier fortsatt med ujevne mellomrom, og er, naturlig nok, litt avvisende overfor valpene. Samtidig er hun full av omsorg, vasker romper og sleiker små fjes. Pelsen hennes trenger trimming nå, for det tar på med fødsel og diing. Hun kommer seg fort, og er snart tilbake med den fantastiske strihårspelsen sin.











Herr Mett.








Frøken Fjong og Herr Stappmett.


Annemor og Herr Stappmett.


Sliten liten Herr Stappmett.



Tingeling og valpene.