Velkommen til kennel Tante Else

Denne bloggen handler om jakt, fiske, friluftsliv, og ikke minst, 4 strihårede dachser ved navn NORD J(D)CH NVCH Benkemyras ZL Dolores (født 2008), NORD J(D)CH NVCH Mirkagårdens Tingeling (født 2009), NJ(D)CH NVCH Tante Elses ED Annemor (født 2013) og Tante Elses SD Sang (født 2016).

onsdag 12. oktober 2011

To små damer i los

Tidlig morgen, barfrost og avsted til Aasbraatan.
Jeg slapp Ole av for at han skulle postere i nærheten av der losen gikk i går, i et forsøk på å avskjære rådyr og hund fra å krysse veien, før jeg kjørte til slippstedet for Tingeling.
Hun var på fot med en gang, og uttaket kom etter noen få minutter.

Tingeling, tett på fot, rett før uttak

Losen gikk opp på berget over oss, før den svingte i motsatt retning av Ole, gikk over bekken og dro oppover i åsen på andre siden. Der turet den rundt en stund, før hun ga seg etter ca 45 minutter og tok sporene sine tilbake. Jeg møtte henne ved bekken, koblet henne og gikk oppover til avtalt sted. Ole kom og kunne fortelle at han hadde støkt 3 andre rådyr. Han hadde hatt skuddsjanse, men avsto fra å skyte.
Vi slapp henne pånytt, men hun hadde ikke særlig lyst på mer. Hun ville heller sitte litt på fanget, og det må også være lov for en liten drevhund (:




Dolores på vei for å slippes.

Etter en stund, gikk jeg ned til bilen med Tingeling, og hentet en ivrig Dolores. Jeg gikk et stykke innover og slapp henne i nærheten av Kvilehytta. Hun dro avsted på en fot mot Brennermyr, men kom tilbake etter en stund.
I mellomtiden støkte jeg en røy som drakk vann i en sølepytt ved stien.
Dolores svinset litt rundt, før hun fikk farten opp og kom på fersk fot. Losen dro avgårde over bekken, opp i åsen, nedover og over bekken igjen, før den tok en runde og kom oppover igjen. Rådyrene passerte ganske nær oss flere ganger, men utenfor skuddhold.
Det kan se ut som dette var de tre rådyrene Ole hadde støkt før på dagen, og at de etterhvert delte seg. Dolores kom ihvertfall tilbake etter ca en time, og tok en annen fot og forsvant igjen. Etter en stund hørte vi et hyl og rein bjeffing, før det ble stille.
Da gikk vi etter henne, og plutselig var hun ved beina våre, blid og glad, hel og frisk - og veldig sulten. Jeg spanderte en hel medisterkake på henne, og Ole ofret den siste brødskiva.
Da har ihvertfall Dolores fått kjørt seg skikkelig de to siste dagene. Ingen av dem virker særlig slitne. Nå ligger begge foran ovnen og koser seg i varmen.



Ingen kommentarer: