Ny tur til Aasbraatan i går, og der hadde roen senket seg siden søndag. Vi slapp en forventningsfull Dolores først. Hun dro avgårde på sitt sedvanlige effektive vis, og var raskt på fot. Etter ca en halv time ble det uttak, og drevet gikk vidt og over et stort område. Jeg sjekket strengen hennes og kunne konstatere at det var rådyr hun drev. Vi trodde flere ganger at drevet skulle komme mot både Ole og meg, men neida. Det ble ikke skytesjanse i går, men Dolores hadde det i hvertfall morsomt; faktisk så morsomt at hun ikke ville komme på innkalling. Ole prøvde, men hun bare så på han og dro videre. Han fikk til slutt tak i henne, og møtte oss andre på velteplassen. Jeg gikk dem i møte, og det var en kvikk og sprek Dolores som kom travende nedover etter å ha tilbakelagt 12-13 km.
Annemor fikk seg en luftetur, før Tingeling skulle slippes.
Hun gikk som vanlig meget systematisk til verks med å sjekke alle detaljer, før hun dro oppover og fant en fot, som viste seg å være noe gamle greier. Det ble ingen los på henne i går, men vi fikk da hørt litt på fotarbeidet hennes. Jeg gikk ned igjen en stund før henne, og hun tok sporene mine og kom klokkerent på strengen min.
De tre damene kjenner etter hvert rutinene, og venter tålmodig i bilen, mens en er ute. Annemor var like blid da hun fikk komme ut og spise matpakke sammen med oss. Neste gang er det hennes tur igjen.
Dolores venter på å bli sluppet.
Tingeling kommer på sporene mine.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar