Tett og fin los oppover, men plutselig snur hun og tar sporene sine tilbake. Deretter snur hun og drar tilbake, før hun snur nok en gang på samme sted.
Annemor er ikke av den sorten som gir seg, så et eller annet hindret eller stoppet henne der. Terrenget var ikke årsaken, for vi vet hvordan det ser ut der.
Med så mye folk rundt omkring, og så mange uklarheter, fant vi det best å avslutte, da Annemor returnerte til meg.
Matpakke og kos i høstsola med alle damene, mens jeg ventet på Ole. Det byr seg vel snart nye muligheter.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar