4 Stemningsbilder

Jeg har mange planer og ideer. En av dem har vært å fotografere utsikten fra kjøkkenvinduet hver dag i et år, for virkelig å se natur og vær i endring. Det har foreløpig ikke blitt noe av, men her er 4 av de bildene jeg har tatt. Vi bor rett ved et tjern, og det gir oss mange fine opplevelser, både hva gjelder dyreliv og vær.

Ekspedisjon i solskinn og regn.

Sjögren 29, S1 - "Aperitif del Barco"

Igår øste regnet ned her hjemme, og vi hadde planlagt tur ned til båten for å ta mål til ny dørk. Vi har en båt som ikke er serieprodusert, men kun finnes i 2 mahogney-utgaver, og 3 i plast. Mats Sjögren, i sin tid seilmaker og regattaseiler, konstruerte båten for å få den akkurat slik han ville.
Sønnen til Mats Sjögren eier idag S1, vi er de stolte eiere av S2.
Det har imidlertid blitt litt lite sjøliv de 2 siste årene. Med ville og gærne dachsvalper, er det en utfordring, og noe vi alle må venne oss til.
På vei ned til båten, reiste vi innom Magasinet, som selger jakt og friluftsutstyr, for å se på Garmin Astro, GPS-peiler.
Vi kjøpte en Edén-peiler for 2 år siden, men har nå latt oss imponere over alle superlativer om Garmin Astro. Vårt største ankepunkt har vært størrelsen på halsbåndet med peilen. Vi synes den er for stor for små dachstisper.
Men, nå er vi de stolte eiere av en liten "ryggsekk" (jaktdekken for Garmin Astro) til å plassere peilen i, og er nummer 119 på liste for å få kjøpt peilen. Det later til at "alle" skal kjøpe seg GPS-peiler i år, men vi regner med å få den ganske snart.

Nede ved båten, kunne vi konstatere mye groing på propellen, og da var det bare en ting å gjøre. Jeg måtte uti for å skrape propell, og igår synes jeg vannet var kaldt!! Men, hadde jeg ikke gjort det nå, ville det blitt verre å bade om noen uker. Og det er noen år siden jeg begynte å bli nøye på badetemperaturen.





Tingeling ved sjøen. Trebåten i bakgrunnen er vår.


Dolores som liten valp på båttur.


Liten hund i stor båt.

Dyreliv

På en fjelltur ifjor, fikk vi besøk av denne minken på leirplassen vår. Den var nysgjerrig som bare det, og dukket opp 3-4 meter fra oss. Fiskerognen på steinen ville den ikke spise, eller kanskje den ikke turde?
For noen år siden, så vi mink til stadighet. De svømte rundt i vika nedenfor hytta, men nå har vi følelsen av at det har blitt færre av dem.
Det begynner også å bli noen år siden vi observerte elg og rådyr nede i vika ved hytta. De pleide å komme i kveldingen for å drikke. På dager hvor vannet var klart, kunne vi også se spor etter elgen på bunnen av vannet.
Noen av oss har hatt nærkontakt med svømmende elg like ved båten på nattlige ekspedisjoner.

Høst

Sommeren er fin den, men for meg er det fremfor alt høsten som er den aller fineste årstiden. Jeg gleder meg til de klare dagene med stenk av kjølige drag. Alt blir så skarpt og tydelig, og jeg elsker fargene og naturen som forbereder seg på å sove den lange søvnen.
Når vi kommer hjem, enten det er fra tur, jakt eller soppsanking, er det godt å hygge seg inne og glede seg over små, fornøyde hunder.


Etter tur og mat, er det fint å sitte i vinduskarmen å se ut på været.
Og hvis noen lurer på hvorfor den lille krabaten til høyre (Tingeling) ser litt "skabbete" ut, så er det fordi jeg har begynt å nappe henne.


Kommer vi forbi noen kantareller på turen, så får jeg putte dem oppi det jeg har for hånden. Igår ble det sydvesten som måtte til pers. Regnguden var ganske snill, og gjorde meg ikke altfor våt.

Snart er vi igang igjen

Ifjor hadde vi mange fine turer på jakt-trening med Dolores.
Tingeling var liten valp, som måtte vente i bilen mens Dolores fikk trene seg. Etterpå var det hennes tur til å få komme ut, og bli med opp til Kvilehytta for en rast og litt fyring på ovnen.


Rast i Kvilehytta


Dolores utenfor Aasbraata-hytta i 2009

Idag øser regnet ned, og vi befinner oss i lavlandet. Det blir ut-på-tur uansett, men damene og jeg får holde oss på "flatmark" og snille stier i skogen. Akilles-senen i venstre fot må behandles pent, slik at jeg fort blir rask og sprek igjen. Nå er det ikke lenge før vi kan slippe hunder og starte trening.
Jeg legger ut noen bilder fra fjellet, nok en gang. Turplanlegging er en viktig ingrediens der oppe.


Tingeling er med og planlegger tur. Hytteboka brukes flittig som referanse. Når dro vi dit eller dit? Hvordan var turen? Været? Fisket?


På en av de få solskinnsdagene på fjellet i sommer, ble det så varmt at vi måtte bygge skyggetelt for de to små damene.

Krepsing, del II

En hyggelig krepsetur med ivrige og entusiastiske barn. Så klart det er spennende å gå ned til elva i skumringen for å lyse etter kreps og sette teiner.
Idag tidlig var spenningen til å ta og føle på, da vi gikk ned for å hente teinene.
Fangst det ble det, og god middag i tillegg.


Telling og kontrollering av størrelse på fangsten.


Klart for servering.

Krepsing

Klargjøring av teiner.

Krepsegjengen er klar.

Solnedgang over elva.


Magisk stemning i elva.

Noe for alle

Noen tilbakeblikk fra sommeren 2009 og 2010 på fjellet.
På sandbanken på Kolsfet er det fint for både to og firbeinte, små og store. Noen forandrer seg mer enn andre på ett år.




Liten hardhaus i kaldt fjellvann.

Pappa Zecar og mamma Loppa

2 bilder av Hissmovallens Zecar


Prestbråtans ZS Loppa


Vi har fått noen nye bilder av pappaen til Dolores, Hissmovallens Zecar, som jeg har lyst til å vise fram. Selv har vi aldri sett ham, men ser jo likheter mellom far og datter, for ikke å snakke om mellom mor og datter.


Lucas og Dolores
Jeg sitter og ser på gamle bilder, og tar med et bilde av Dolores og bror Lucas fra et av besøkene våre på Benkemyra, før vi hentet Dolores hjem til oss i 2008. Lucas bor på Benkemyra.

Lukket Rasemesterskap på Igsi gård

Anne Igsi ønsker velkommen onsdag kveld.

Igår kom vi hjem fra det lukkede rasemesterskapet i blodspor på Igsi gård. Dette arrangeres i forbindelse med Norske Dachshundklubbers forbunds 50 års jubileum. En hund var tatt ut fra hver lokalklubb til å delta, og Dolores stilte for Vestfold-Buskerud DHK.
12 dachser stilte totalt, og det var moro å se at 3 av hundene har nære bånd til Hissmovallens kennel:
Hissmovallens Ville stilte for Glåmdal-Romerike DHK
Kvilestads Fibbe for Vest-Agder DHK
og
Benkemyras ZL Dolores for Vestfold-Buskerud DHK.
Dolores og Fibbe har felles far; Hissmovallens Zecar.

Vi ankom Igsi gård onsdag kveld for å delta på en hyggelig grillkveld med trekning av spor som avslutning på kvelden. Så var det til leid campinghytte for å lade opp til selve sporprøven.

Det ble en utfordrende dag for mange av hundene, for det var mye vilt i skogen og mye bevegelse. Dolores startet med det innerste sporet med sin dommer, og igår var hun mer interessert i ferskspor enn i blodsporet. Hun ville hele tiden av sporet, tok overværet og ville helt klart gå på ferskspor. Jeg tok henne tilbake flere ganger, men hun ville ikke og prøven ble avsluttet.
8 av 12 deltagende hunder gikk til 0.premie igår, og det var nok ferskporene som tok flesteparten av dem.
4 hunder gikk til 1.premie, med suverene Kvilestads Fibbe som prøvens beste hund.


De 4 1.premiene:
1. Kvilestads Fibbe med Johan Malm (nr. 2 fra venstre)
2. Kjærragårdens LK Lissi med Tommy Jakobsen (nr.1 fra venstre)
3. Bytbergets Valeo med Torgeir Normann (nr.3 fra venstre)
4. Øymarka's MI Oliva med Tommy Nord-Varhaug (nr.4 fra venstre)
(OBS! har ikke ført på titlene, for det tar for lang tid (:

Gratuler til alle sammen.

Det hadde jo selvsagt vært morsomt om Dolores hadde gått til sporslutt, men uansett er det veldig hyggelig å få delta på et så flott arrangement. Tross alt, dette var jo et lukket arrangement med de beste sporhundene fra hver lokalklubb.
Og Dolores er like selvsikker, blid og fornøyd med seg selv uansett, og dessuten yngste deltager.
Dommer Anne Igsi dømte Dolores, og hadde følgende kommentar under utdeling av kritikkskjema og premie til meg; ..."og hadde vi sluppet henne, hadde vi fått en morsom dag i skogen".


Angela mottar premie og kritikkskjema av dommer Anne Igsi


Alle deltagende hunder med førere.
Hissmovallens Ville (med fører Kine Jonassen, nr. 2 fra venstre) og Benkemyras ZL Dolores (med fører Angela Barco Barón, nr. 3 fra venstre) flørter med hverandre.
Kvilestads Fibbe med fører Johan Malm øverst og i midten.


Alle deltagere, dommere og arrangører.

Lørdagsgodt med utsikt

Beitesesongen er i gang

Endelig er blåbærene modne, og det har damene ventet lenge på. Tingeling prøvde seg på noen stusselige flate blåbær da snøen gikk i vår, og Dolores har beitet blåbærkart. Igår kunne de endelig kaste seg over modne blåbær, og lade opp til blodpsortrening seinere på kvelden. Begge gikk sporene bra, og var like glade i rådyrkløven begge to.

Det beste stedet i verden.

Den skyfrie dagen.

I sommer har vi ikke hatt mange skyfrie dager og netter. Mye overskyet, men utmerket turvær. Jeg liker det, men det var en flott opplevelse den kvelden månen kom opp og speilte seg i Ossjøen...


...og dagen startet med sol fra skyfri himmel, til glede for små hunder og mennesker.

Tur til Ryltesteinsbrotet

Når vi stiger bratt oppover på stien fra Kolsfet-tangen og oppover mot Ryltesteinsbrotet, er utsikten fantastisk, og helt til å ta pusten fra den mest blaserte. Vi kan se Ossjøen nesten ned til Oset, og oppover ser vi Nedre Hein blinke i det fjerne. Foran oss ser vi Bjordalsnuten og det mektige Hallingskarvet.


Utsikt til Ossjøen med Hallingskarvet i bakgrunnen.

Utsikt til Lågen og Nedre Hein fra Ryltesteinsbrotet.

Utsikt til Bjordalsnuten fra Ryltesteinsbrotet.


Utsiktspunkt for dachs. Dolores tar overblikket.



Tingeling nyter livet på tur til Ryltesteinsbrotet.


Vi har det ikke så aller verst, vi heller.

Et lite overblikk...

..fra en av sommerens turer. Nettopp kommet hjem fra flotte uker på fjellet. Bilder og rapport kommer, men først en dusj etter 2 og 1/2 uke med vaskevannsfat og bæring av vann.

Livet på fjellet er fantastisk, og straks over. Men, en god trøst er at jakten snart begynner. Jakt-trening i skogen med stor og liten jente. Det blir en morsom og spennende høst. Dolores var flink i fjor, og blir vel enda tryggere og flinkere denne høsten. Vi gleder oss.

Drømmen om Vidda.

Har man først tilbragt noen uker i "det store ødet", vil man helst bli der for bestandig. Når storheten på Vidda og livet på den enkle måten, blir det meste annet fjernt og uvirkelig. Jeg glemmer alle bekymringer og alt stress.
"Det store ødet" er selvsagt ikke helt korrekt, men det er nesten ikke folk å se i fjellet, der vi vandrer. kanskje de akller fleste pusler rundt hyttene sine?
De små damene derimot, er klare for tur og like entusiastiske hele tiden. Bedre turkamerater får man altså ikke.

Fjellgeitene

Jentene har vært på fjellet i flere uker, og er med på alle turer. Idag var det stålos utenfor hytteveggen på en liten trostunge, som måtte reddes av meg. Igår ble det i tillegg en lang biltur for å se til båten. Dolores og Tingeling er like blide uansett.

Sengekos på fjellet

Dolores har løpetid, og liker aller helst å kose seg i dynene, når vi kommer hjem fra tur. Tingeling føler seg litt forsømt, for Dolores er ikke så interessert i å leke med henne for tiden.


Så når noen små boksefinter ikke hjelper, er det bare å krype under dyna for henne også.

Gjennom vinduet...

...en morgen på fjellet.