En tidlig morgen på fjellet...

...lettet hegra nede i vika, idet jeg gikk ut for å tømme kaffekjelen. Med hese skrik fløy den opp og kretset over hodet mitt. Jeg rakk såvidt å fange den med kameraet.
Da Dolores var bitte liten, syntes hun hegreskrikene var skumle. Jeg husker vi hadde flere rundt oss på en kveldstur. For en liten valp som skal oppdage alt for første gang, kan nok slike lyder være litt skremmende.
Nå er hun stor og sterk og trygg, og lar seg ikke affisere av mye. Det eneste hun ikke liker, er humler og veps - ikke rart, for hun har jo blitt stukket flere ganger i sommer.

Hegre langt der oppe.

Jeg rakk ikke å skifte objektiv på kameraet, og måtte nøye meg med å ta bilde med normalobjektivet.

Fine Dolores

Ørekyte

Den ser det ikke ut til at det er mulig å bli kvitt i Ossjøen. Jeg så mengder både nede ved Oset, og i vika i nærheten av hytta.
Damene og jeg tok en morgentur ned i vika for å se på teinene. De var stappfulle, og det var det forsåvidt rundt teinene også.

Dolores undersøker teina

Stimer av ørekyte ved Oset

Tingeling vil opp i båten

Utsikt fra Oset og "nordover"

Siste sommertur på Hardangervidda

Vi kom hjem fra den siste sommerturen tirsdag kveld. Og denne turen var nok mer preget av sommer, enn de tidligere turene våre. Lørdag og søndag var så varme, at vi virkelig fikk en smak av hvordan det kan være på fjellet når sola steiker.
Men, hvor var alle menneskene som pleier å befolke fjellet på denne tiden av året? August er jo tradisjonelt den måneden hvor folk drar til fjells for å vandre, for å fiske og for å nyte fjell-livets gleder.
Greit for oss, for vi er ikke så glad i å gå i kø. Som oftest, holder vi oss utenfor allfarvei og merkede turiststier.
De små damene våre liker godt å være på fjellet, for da er vi sammen hele tiden, på hytta og på turer.
Fisket har også vært bedre denne gangen. Tidligere i sommer har det vært alt for kaldt og alt for mye vann, men denne gangen ble det fast fisk. Vi fikk en del, og jeg dro opp årets fisk for egen del.

Stolt fisker med fin fisk

Mere fin fisk

Energisk fisker

Kos med Dolores.

På vei hjem etter en fin tur.

Godt å komme hjem etter tur og slappe av.

Tingeling koser seg i gyngestolen.

Det ble noen gode fiskemiddager.

De største har vi imidlertid spart.

Kvelden senker seg.

Og med kvelden kommer lys og stemning ved peisen.

På klare kvelder, kommer stjernehimmelen frem, og kanskje et enslig lys fra en hytte på Kolsfetsiden.

Hardangervidda i sommersol

Noen stemningsbilder fra årets fjerde fjelltur. Jeg kommer selvsagt tilbake med mer.

Og akkurat nå meldte de om første frostnatt på Dagali. Høsten er i anmarsj.

Tingeling speider ut av hyttedøra

På morgentur

Damene speider

Trenger ikke stort bål for å steike noen pølser

Et kjent og kjært sted

Damene leter etter minken

Utsikt som kan ta pusten fra de fleste -

fra Ryltesteinsbrotet mot Hallingskarvet.

Sensommerturer

Noen bilder fra de siste dagene. Sensommer med en smak av høst, som jeg gleder meg veldig til.
Damene er voldsomt ivrige om dagen, og følger spor med stor iver. Både de og jeg vet nøyaktig hvor rådyrene holder til her hjemme.
Litt blåbær har jeg fått plukket, selv om Tingeling fortsatt opptrer som bærplukkemaskin foran meg.
Stråene slipper frø om dagen, og dekker damene med klebrige frø, som må plukkes ut av pelsen etter hver tur.

Damene på spor inni stråene

Dolores

Tur på hjemmebane - utsikt til Ådalselva

Tur på Eggemoen -

vann og en liten kjeks før vi drar hjem

Blide og fornøyde etter tur og mat.

En helt vanlig dag på trappen

Gresset er grønnere på andre siden -

det tror Tingeling ihvertfall.

Fiskeørna

Vann

Det har regnet mye i sommer, ingen tvil om det. Likevel er det noe livgivende over rennende vann, og det gir en friskhet og frodighet til naturen, som vi burde glede oss mer over.
Sol er fint, og vi trenger det foran en lang vinter, men naturen er fin uansett.
Igår dro vi i Nærstadmarka i solskinn, og der finner vi svalende vann hele veien. Den lille bekken hadde blitt til en liten brusende elv etter de siste dagers regnvær. Damene liker seg godt, for de har vær av rådyr titt og ofte.

Snauhogst og svart trompetsopp

Nå hogges det på alle kanter rundt oss, og hele landskapet endres. Jeg vet jo at moderne skogsdrift er slik, men de to siste årene er det tatt ut og tynnet veldig mye rundt oss. I tillegg gjorde jo Dagmar reint bord oppe på Valderstømoen. Alle de gode skyggefulle stedene og de fine stiene våre er borte, og nå må vi lage nye veier. Foreløpig ligger det så mye furukvae rundt, at vi får holde oss unna en stund. Tingeling fikk en diger kladd med kvae mellom tærne på den ene poten for en stund siden. Pelsen hadde blitt en hard seig kladd, som måtte klippes forsiktig ut mellom tredeputene hennes.
Igår gikk vi avsted, og damene prøvde seg på flere av stiene våre, og ble stoppet av tømmer lagt tvers over stien.
Da satte de seg til slutt fjetret ned, med meg på en stubbe, og stirret på lassbæreren som drev på.
Idag reiser vi vekk på tur.

Fjetret Dolores ser på lassbæreren

Tidlig på morgenen igår, gikk jeg ut til den hemmelige plassen min for å plukke noe av den svarte trompetsoppen, som har begynt å komme opp. De regntunge stråene gjorde meg våt etter noen få meter, men et vakkert syn var det.



Nok en våt tur

idag fikk vi regnet tilbake i fullt monn. Det regnet en stund fra morgenen, og da jeg dro avsted var det opphold. Jeg tenkte ikke en gang på regntøy, og da jeg var på vei i bilen, begynte det å hølje ned.
Da var det bare å stå ved lovnaden om tur på Eggemoen med damene, selv om jeg ble kliss våt. I løpet av turen, regnet det så mye at det hadde dannet seg en diger vanndam bak bilen, og skapte utfordringer for tørking av våte hunder og å få dem trygt inn i kassene sine. En liten kjeks til slutt setter alltid en spiss på turen.
Bortskjemte?
Ja, men det skulle da bare mangle!

Våte, blide og kjappe

Det hogges i skogen fra hovedveien og hjem.

Nå begynner det å bli veldig åpent de fleste stedene våre.

Kantareller og villbringebær

Nå myldrer det av villbringebær, og kantarellene har begynt å dukke opp på de faste plassene mine. Jeg gikk innom 2 steder i går, og plukket med meg en god del.

Damene var interessert i å beite både blåbær og villbringebær, så jeg fikk dem nesten ikke med meg videre fra snauhogsten på andre siden av tjernet.

Dolores ville helst beite rett fra buskene, mens Tingeling lot seg nøde til å spise av hånden.