Godtfolk på besøk

Igår fikk vi hyggelig besøk av Skogslettas ZD Lita og Arne Roger Aursøy. Lita er "kusinen" til Dolores, og er en veldig god drevhund. Nå planlegges valper, og det ble lang reisevei for å møte den rette hannhunden.
Det er alltid koselig å få besøk av vennlige og velmenende mennesker, og dette besøket var intet unntak.

Fin gave, som jeg setter stor pris på.

Det begynner å bli et lite utvalg med dachser i ulike varianter fra gode venner etterhvert.

Idag ble det tur til Nærstadmarka på nysnø. Reven og haren hadde vært på føttene etter snøfallet i natt, og det er jo alltid interessant for de små damene. Det hogges fortsatt, og hogstmaskinen hadde ødelagt veien før det frøs på. Det var bare å snuble seg avsted på frosne topper som var dekket av snø.

På tur etter årets første snøfall

Nå nærmer vi oss vintertemperaturer slik vi er mest vant til. Før solen gikk ned, var det allerede minus 11, og nå nærmer vi oss 20 kalde. Noen cm snø kom i natt -lette som fnugg i det kalde været. 

Dagen gryr

Sporsnø

Her er jeg igjen, etter noen dagers opphold. Dagene har vært travle. Nå er det riktignok helg, men like travelt for det. Idag glemte jeg å ta med mobilkamera på tur, så det første snøfallet på en stund ble ikke foreviget.
Sporsnø, men lite spor. En rev hadde trasket rundt her, og en annen oppe på Valderstømoen. Først da vi kom nedover mot uthuset på vei hjem igjen, ble det skikkelig reaksjon på damene. Et rådyr hadde krysset stien. Alle tok været, og den lille urutinerte gikk på kryss og tvers foran beina mine, mens de andre to gikk strake veien. det endte med et lite fall for min del, og oppskrapet legg. Pytt, pytt - ikke første og slett ikke verste gangen.
Da jeg kjørte rullebrett i min ungdom, gikk det hardere for seg noen ganger, med både oppskrapt rompe og legger.
Vel, vel, nå råder freden og roen i huset, og damene koser seg.

Rådyrland

Nærstadmarka idag - luftforandring for både meg og damene. Tælen forsvinner mer og mer, og det er sølete og vått overalt. Bekken gikk brun og flomstor, og det hadde gått leirras nok en gang.  Et stykke innover, var veien sperret av tømmerhogst. Vi snudde og gikk over den gamle tømmerbrua lenger ned og et stykke oppover mot de bratte toppene. Og der, mellom to av toppene, et granfelt av det rådyrvennlige slaget. Der hadde de åpenbart kost seg, og ikke lenge siden heller, for iveren var stor. 

Dolores er meget målbevisst og metodisk, mens Tingeling mister litt hode og skjeller i vei. Annemor klarte heller ikke å beherske seg, og så bar det i vei mellom grantrærne. Det er en utfordring å sjonglere tre bånd, og få alle på samme side av trærne vi passerer.

Veien er sperret der framme.

Dolores og Annemor

Dolores og Annemor

Flomvann i januar

Den gamle tømmerbrua.

En av de andre bruene er laget av tre betongelementer, 

som ser ut som de stammer fra krigens dager.

Uforstyrret plass for rådyrene. Her er det ikke mye ferdsel.

Tingeling

De siste dager

Det blir kun naturbilder fra de siste dagers turer, for de morsomme små videosnuttene lar seg ikke laste ned til bloggen. Irriterende, men av og til oppstår slike feil. Jeg håper det snart bringes i orden.

Jordet ved Svendsrudtjern.

Vårstemning i januar.

Bekken som renner ned i Svendsrudtjern.

Reine vårstemningen.

Oppklarning og litt kaldere vær idag.

Noen videosnutter

En liten video fra i høst.

Annemor elsker klirrelyden av spennen på GPS'en.

Mor og datter.

Blant vindfall og haglbyger

Den snøfrie vinteren

De siste dagene har vært preget av oppstart med jobb etter juleferie. I min jobb er denne tiden preget av mye arbeid med vurderinger og karakteroppgjør. Jeg bruker veldig mye tid på det, og mesteparten av jobben ligger foran meg. De små damene lar seg ikke hefte med denslags, og krever sin rett uansett. Fredag ble det tur i mørket, rundt om i juletrefeltet, på naboens jorde etter revespor og ut en tur på "linja". Det ble, i det minste, en liten luftetur  før fóring.

Mildværet holder seg, og tælen er i ferd med å gå. Veien vår bærer sitt tydelige preg av det. I går tok vi oss en skikkelig runde, og gikk nedover mot Kudalen for å se etter rådyrspor. De hadde åpenbart holdt til der, men ikke nylig. Det er så godt å kunne gå overalt; alle stiene våre er tilgjengelige og vi kan gå hvor som helst i terrenget. Bekkene er fortsatt delvis frosne, men med mye vann og skumle kanter. Den kjedeligste tiden på året her hos oss, er når brøytede skogsbilveier er eneste turalternativ. Foreløpig lar snøen vente på seg. 

Tingeling og Annemor

Dolores og Tingeling

Tingeling, fin jente, som begynner å bli litt raggete.

Tåken igger nedover mot Kudalen

Tingeling punktdemonstrerer for å få meg med ut på kjøkkenet.

Kjeks kreves!

Noen tanker i det nye året

Det nye årets første dager - grått og tungt vær. Dagslyset vil ikke riktig komme, selv om vi vet at sola har snudd. Regnet lå i luften, men vi gikk klar av regnværet på turene vår både igår og idag. 

Vi tok turen innom utsiktspunktetet vårt igår. Der får vi følelsen av litt luft under vingene og perspektiv på tankene. Mye skal skje også i det nye året, forhåpentligvis mest av det positive.

Dagene, månedene og årene går så fort, at man får klamre seg godt fast til hver dag, og få det meste ut av dem. Ingen nyttårsforsetter her altså, men et sterkt ønske om å bruke dagene godt.

Damene i "barnålgaten"

Snøfri utsikt 1. januar.

Det er ikke ofte her hos oss.

Tante Elses ED Annemor og årets siste blodspor

Igår blåste det veldig da Annemor skulle gå blodsporet jeg hadde lagt for henne dagen før. Jeg ventet lenge for å se om vinden ville løye noe, så sporet ble gått først i 11-tiden. Det var fallende trær jeg var mest engstelig for. Sporet hadde jeg lagt oppe på en flate med stier på kryss og tvers. Det er lett å bare springe på stiene, og jeg ville se om hun klarte alle kryssingene. På slutten av den første videoen ser dere at hun tar til venstre på stien, deretter tar hun til høyre, før hun tar sporet videre. Det gjorde hun flere ganger. Vinden ble igrunnen den største utfordringen. Hun stoppet for å ta været flere ganger, og fikk en utfordring ved blodopphold i vinkelen. 

I starten gikk hun ganske pent og rolig, i store bukter,  men etter siste vinkel fikk hun farten opp og gikk rett på. Vindforholdene gjorde nok sitt.

Dolores og Tingeling ventet i bilen, for jeg ville gå tur med alle sammen ved Døvlengen etterpå. Der var det hogstaktivitet på selveste nyttårsaften, og veien innover var en eneste kline av gjørme og is.

Vi gikk på kryss og tvers inne i skogen. Damene elsker det, men for meg er det en prøvelse å styre 3 gærninger i bånd, som alle er på sporet av noe interessant. Bra trim for meg, men for 3 små sprekinger med korte bein, skal det vel mer til. Jeg tror likevel den daglige innsatsen gjør at de er i ganske god form hele året.

Vi kom over inngangen til et revehi i en skråning inne i skogen

Ådalselva. 

Det ligger en merkelig innretning der ute, med store tannhjul og annen makanikk.

Jeg vet ikke hva det er, men lurer på om det har noe med tømmerdrift i gamledager å gjøre.

Ved en av sideelvene som renner ut i Ådalselva

Ved bilen etter endt tur. 

Annemor på fanget for å bli tørket først, de store damene venter.

Langt der oppe skimter hun bilene fra hovedveien, og kan ikke dy seg.