Tante Elses SD Sang på sitt første blodspor

Lørdag ettermiddag la jeg to blodspor for Annemor og Tingeling, og lille Sang fikk følge forberedelsene sammen med de andre. Blodet var han svært interesssert i, og han lærer mye av de andres entusiasme.

Annemor fikk starte på det blodsporet som lå i tørr snauhogst, og gikk så suverent at jeg nesten ble rørt. Det første strekket før vinkel, gikk hun litt på siden av sporet, på grunn av vind fra siden, men etter det gikk hun på strengen hele veien. Ingen nøling verken ved blodopphold eller vinkler, så knusktørr mark har åpenbart ingen betydning når vilje og evne er til stede.

Tingeling startet på sitt spor med viltkjenning, og var helt ute å kjøre fra første sprett i lyngen. Jeg tok henne tilbake tre ganger, men måtte til slutt ta henne forbi det kritiske punktet og plante nesa hennes ned på en blodflekkete stokk, før hun tok sporet og gikk suverent til sporslutt. Vel rask i farta, men, med en slik start, får jeg vel være fornøyd.

Så ble det tur på alle fire etterpå, før vi reiste hjem til frokost.

På ettermiddagen la jeg et 20 meter langt spor til lille Sang. Sporselen er altfor stor, så han fikk gå med halsbånd og line. Han snuste seg med høye sniffelyder fra bloddråpe til bloddråpe, og ville spise opp blodet underveis. Da han kom til sporslutten, tok han først kløven, men slapp den igjen. På vei opp til huset, sprang han stolt i forveien med kløven i munnen, og fikk ligge på plenen og kose seg med den en stund, før jeg byttet den ut med en pølsebit.

I kveldingen satt Annemor i vinduskarmen på stua, og kikket ut. Plutselig gikk hun fullstendig bananas og alle de andre styrtet til og bjeffet som gale. Ole gikk ut for å se hva det var. Da han gikk ned mot tjernet, smatt en liten hareunge ut bak ryggen hans og sprang i full fart oppover og forbi syrinbusken ved huset. Han merket ingenting, mens jeg fikk gleden av å se den søte lille ungen.

Noen bilder av Sang og hans første blodspor.

Annemor.

Tingeling.

Tante Elses DT Lotta på utstilling

Lotta har vært på utstilling for første gang med følgende resultat:

Excellent med CK, 2.Konk Juniorklasse, 4.BTK.

Vi gratulerer masse, og gleder oss med Marit og Håvard

over det fine resultatet.

På besøk hos Tante Elses DT TingTang

Endelig lørdag. Noen dagers taushet fra meg; tiden har bare flydd fra meg. I dag våknet vi til 7 grader og overskyet vær. når det først skal være slikt vær, håper jeg det holder seg utover dagen, slik at jeg kan komme meg på en skikkelig tur med damene. Veslegutten får enten bli hjemme, eller være med på en del av etappen. Det har blitt en del korte turer i det siste. En liten valp skal tross alt ikke på langfart, men han er helt vill og insisterer på å få være med.
Men, nå til saken:
I går besøkte vi Tante Elses DT TingTang, og det ble et særdeles hyggelig møte med både TingTang og Husse og Matte. Vi gleder oss over å se hvor fin hun er. Her kommer en del bilder av nydelige TingTang.

Rotbløyte, tordenvær og 12 ukersvaksine for veslegutten

I går var det tid for veterinærbesøk og 12 ukersvaksinen for veslegutten. Han oppførte seg eksemplarisk, og veterinæren konkluderte med at han er en perfekt liten valp. Han veide seg selv på vekten til 4,8 kg, og vokser så det knaker.

Så ble det en varm og svett tur ved Storetjern for hundene og meg, før vi reiste hjem til en ettermiddag med kraftige regnbyger og tordenvær. Det tok han på strak arm, og det er fascinerende å se hvordan han bruker damene som barometer for å vurdere nye opplevelser. Han gikk ut til Dolores idet det kom et kraftig tordenskrall rett over hodet på oss. Han skvatt litt, men gikk bort til Dolores for å sjekke. Hun fins jo ikke redd, og deretter gikk han bort til meg, for så å konkludere, at dette ikke var noe å være redd for.

De siste dagene har vi hatt besøk av rådyr flere ganger om dagen, og i forgårs dukket en bukk opp mens vi satt ute med hundene. Dolores fikk se han, og dermed var spetakkelet i gang. Bukken var temmelig uberørt, for han vet at hundene ikke kommer løs.

På tur ned til Henjordet søndag morgen.

Utsikt mot Ådalselva.

Annemor og Herr Stappmett.

Rådyrbukk på jordet.

Bursdagsbarn

Det har kommet bilder fra Pyttsan og Ludde i anledning 1-årsdagen i går, og det er alltid like hyggelig. 

Raggen feiret dagen hos veterinæren med kontroll og vaksine. Han fikk ros for å være veltrimmet, med flotte tenner, korte,fine klør og godt lynne :)

Pyttsan

Ludde pakker opp bursdagsgaven sin.

Ludde på stranden.

Gratulerer med 1-årsdagen....

.....Tante Elses DT 

ESTER, LOTTA, LUDDE, PYTTSAN, 
RAGGEN OG TINGTANG.

Vi gratulerer så mye med 1-årsdagen til Tingelings og Dunders fine valper.

NORD J(D)CH NVCH Mirkagårdens Tingeling

NORD J(D)CH UTORAX DUNDER

LUDDE

LOTTA

RAGGEN

ESTER

TINGTANG

PYTTSAN

TINGELING MED ALLE VALPENE

Rådyr på jordet - og alle er med

Tre damer og en liten herremann

De siste dagene har vært så varme, at vi ikke har kommet oss på skikkelige turer. Damene blir rastløse, og det blir jeg også.

Lille Herr Stappmett ville stå opp kl 6 i dag tidlig, så da var det greit å dra avsted på tidlig morgentur etter frokost til de firbeinte og kaffe til meg.

Det ble en nydelig og stille tur rundt Storetjern i fin temperatur, og Herr Stappmett koste seg veldig, selv om han begynte å bli litt slengete i bakbeina på slutten.

Veslegutten ble puttet i bilen, mens vi andre skulle gå en ekstra runde. Det hadde verken han eller de andre lyst til, for da han satte i gang med å ule, snudde Tingeling med en gang :) 

I går fikk vi besøk av en rådyrbukk, og da var selvsagt hele gjengen i gang, inkludert Herr Stappmett, som forøvrig viser seg å være like interessert i øl som Tingeling.

Tingeling spaner etter rådyrene sammen med Herr Stappmett.

Annemor og Herr Stappmett i samme ærend.

Hvor ble det av bukken?

Tingeling vil ha øl.....

....og det vil Herr Stappmett også.

På tur rundt Storetjern.

Om en liten gutt til låns og kveldsbesøk av reven

Lille Herr Stappmett befinner seg fortsatt hos oss, selv om han er til låns. Vi hegner om han og koser oss med den lille karen, selv om vi vet at vi skal finne en god eier til han. Det er bare det at vi ikke har løftet en finger enda. Dette kullet har vi ikke annonsert noe sted, og derfor er det ikke mange som vet at vi har en liten prins. Han er nemlig utrolig fin, både i kropp og sjel, og med et mål som tar pusten fra oss. Det er mye lyd i han, og han vil være med på alt som skjer. Når jeg skal ut og kjøre med alle sammen, sørger han for å si i fra at han vil være med, han også. Når det er fóringstid, er han enda mere høylydt. Det klirrer bokstavelig talt i glassene når han setter i gang.

Når vi er på tur, er han innom alle bartene og alle ørene på damene med jevne mellomrom, for å holde kontakt. Ellers får han springe og bruke nesen sin.

I går fikk jeg uventet besøk av reven, da jeg sto i kjøkkenvidnuet og kikket ut. Han kom for å hente brød som vi hadde kastet ut. Vi vet jo at den er her med jevne mellomrom, men ikke at den var så freidig. Alle hundene hadde vært ute hele dagen, og det hadde vært mye bjeffing på grunn av noe hagleskyting på andre siden av elva. 

Reven sprang fram og tilbake 4 ganger, bare mens jeg sto der, og jeg fikk noen morsomme video-opptak.