Barmark, og den lille vaktmesteren på trappa

Nå slipper snøen taket inne i skogen også, og landskapet kommer til syne.

Hvilken fryd og glede for to og firbeinte å kunne ta seg fram overalt, og snart kan kanskje det første blodsporet legges.

Nok en liten begivenhet i går; den første sola dukket opp på trappa og Dolores kunne innta yndlingsplassen sin. Fra sin posisjon har hun utmerket utsikt og kan passe på. Tingeling pleier å gå inn, men må ut for å sjekke når Dolores setter igang med bjeffing.

Vinteren slipper taket

Vinteren er i ferd med å slippe taket. Den etterlengtede våren er i anmarsj, selv om det tar litt tid. Jeg forsøker å få med meg alle de små tegnene, og nyte hvert eneste minutt av denne tiden. Alt skal våkne igjen etter den lange søvnen, og nå venter jeg bare på de første gåseflokkene.

Snarvisitt av vinteren

For et par dager siden, slanget vi oss i gresset ute i deilig vårsol. Pinnekos og kaffekos, med litt for tynt ozonlag. Det forsto jeg først da jeg kom inn og kjente litt på en småsvidd nese.

Dagen etter kom kong Vinter på besøk igjen, men jeg tror han reiser igjen snart.

Også jakthunder vet å nyte livet

Tingeling, 2 år og Dolores, 3 år feirer bursdag.

Dolores fyller 3 år, og ingen fred å få

Dolores fyller 3 år idag, og vi skal feire begge damene.

Jeg prøvde meg med en liten hvil på sofaen, men som dere ser, var det nytteløst.

Bursdagsbarna var ville og gale.

Nytt forsøk.

Etter det, var det bare å gi opp, og heller ta en kopp kaffe.

Ådalselva i vårmodus

Idag gikk smådamene  og jeg langs elva. På denne tiden av året er vannstanden så lav at det ikke er vann

under isen inne ved bredden.

Her har tydeligvis en rev mesket seg på svaner. Jeg pleier å gå her om vinteren og våren, men jeg har aldri sett så mye fjær og rester noen gang. Her har en spesialist vært på ferde.

Når vi kommer til dette treet, som ligger ut over elva, må vi karre oss opp fra bredden og gå rundt. Små dachser må dyttes i rumpa opp på land, og løftes ned på andre siden. Jeg må dra meg opp etter greiner på trærne. Også bærer det videre i det fantastiske landskapet. Og best av alt- her er vi helt for oss selv.

Vår i skogen

Endelig begynner vinteren å slippe taket. Snøen har begynt å bli borte, og vi kan bevege oss nesten overalt i skogen. Slutt på trasking langs kjedelige veier og brøytede skogsbilveier. Stiene våre er farbare igjen.

Marka begynner å bli synlig rundt trærne, og det er vår i skogen.

I går fant vi rester etter en svane, som hadde blitt revemat.

 Det var ikke mye igjen, men restene var sikkert spredd litt rundt. Hver gang jeg finner levninger etter svane, leter jeg etter nebbet, men har aldri funnet det.

Vi gikk rundt Motjern på vei hjem, og det er noe med åpne flater, som setter Dolores igang. Da blir hun helt vill.

Lang dags ferd

Mandag morgen kl.0300 sto vi opp for å reise den lange veien til Molde for å hente min "nye" bil. Damene var selvsagt med på ferden, og det ble en lang, lang tur og mange timer i kassene. De er like blide hver gang de kommer ut av kassene for å lufte seg, men det var nok morsommere for dem å reise oppover til disse traktene i desember for å stille på drevprøve.
Igår ble det kun korte lufteturer, og hektisk virksomhet for å prøvekjøre bil, ordne alle papirer, samt skrote den gamle Opel Astraen, som virkelig hadde gjort jobben sin.
Vi rakk alt, til tross for et vanvittig vær. På denne turen har vi vært gjennom et tverrsnitt av all slags vær, hvor Østlandet denne gangen sto for det beste været. På Elnesvågen snødde det slik, at vi knapt hadde sikt, da vi skulle prøvekjøre bil.
Trollveggen og fjellene omkring kunne vi knapt se på grunn av tåke.

På ferja fra Sølsnes til Åfarnes.

"Ny" bil for meg som mest har vært i "skrotebil-klassen".

Dolores i godstolen sin....

....og Tingeling i sin.

Idag var det ingen bønn, til tross for sein hjemkomst. 2 små jenter ville opp tidlig, spise frokost, for deretter å kose seg i stolene sine hjemme.

Tingeling - 2 år idag

Hemmelighetskremmeri

Langs elva

Minus 12 og strålende vær i går tidlig. Da var det bare å få på seg turklærne og utnytte nattefrosten til å vandre på jordene. Vi gikk tjernene og til elva ved utoset til Grønvoldstjern.

 Det er mye liv og aktivitet i elva med svaner og Canadagjess. Svanene er langt mer sky, men høres desto mer.

Det er vel ikke så lett å høre fuglelivet på dette opptaket, men det som kan høres, er Tingeling, som skjeller og smeller fordi hun vil videre.

Iskald nordavind

Igår ble det en kald tur på jordene. Det gamle skisporet bærer meg enda, og vi kom oss rundt på en iskald tur. Canadagjessene har dukket opp i Ådalselva de siste årene, og de hadde tydeligvis vært på land og funnet stubbmark.

Dolores og Tingeling blir helt ville når vi kommer ut på jordene. Lukter av dyr på bakken og mye interessante lukter i lufta. Den ene vil framover i en forferdelig fart, mens den andre gjerne stopper for å ta været. Da blir det en liten interessekonflikt med meg i midten, som skal la begge få sitt.

Tingeling stor jente - snart 2 år gammel.

Hjemme igjen ble det iskald fredagspils i 4 grader og haglskur.

Tingeling liker å kose seg i stolen, mens Dolores sitter som en general og skuer utover sitt rike.

Vår i hundegården

I løpet av et par dager  har  nesten all snøen i hundegården blitt borte, og barmark bringer mange spennende lukter. Graving tar hardt på barter, og jeg husker Daksi (Gläfsebos Irka), som etter en dags våronn i hundegården hadde slitt vekk både barter og pels på snuten.

De små damene tok det rolig med gravingen idag, og det er bra,

for Tingeling skal jo på utstilling etterhvert, og må spare "strävhårsatributtene" sine.

Vind i håret

De siste dagene har det blåst veldig til innlandet å være. Det blåste såpass at jeg snudde etter en tur på 3 kvarter, fordi jeg ikke ville ha et tre i hodet. Greiner og kongler regnet ned over oss, så da var det bare å komme seg hjem.
I ettermiddag har vi holdt oss inne, og Dolores har flydd rundt med vaktsomme ører, fordi det har bråkt og rusket i hele huset. Ut for å bjeffe på trappa, og inn igjen for å herje med Tingeling i sofaen.

Hogstfelt og vårvær

Her om dagen var vi på tur i Nerstadmarka, og satte oss en stund oppi et hogstfelt, jentene og jeg. Det var fredelig og godt å sitte oppi der; kjenne den gode lukta av tømmerhogst og vår. Dolores og Tingeling koste seg der vi satt - høyt oppe og med mye gode lukter.

Idag har det derimot vært graving av grøfter for å holde smeltevann i sjakk. Varmen kom brått og uventet, og idag ble det mye vassing i vann og sørpe på tur.

Båtpussesesongen nærmer seg

 

Vårstemning ved Ådalselva

Turforberedelser

Utpå formiddagen, begynner damene å bli litt utålmodige. På tide å komme seg ut, tenker de.

Dolores gjør kunstner og Tingeling gjesper og strekker seg. De følger med på alle mine bevegelser, og er raske med å storme ut i gangen for å vente på treige Angela.

Tingeling tøffer seg

Tingeling tøffer seg litt av og til, og lager masse lyd, men Dolores er alltid snill mot henne. 

Helt siden Tingeling var bitteliten, har Dolores lagt seg ned når de leker med hverandre. 

Men, legg merke til den fredelige, men bestemte måten Dolores setter foten ned, når hun synes det er nok.

 Hun legger hodet på nakken til Tingeling, uten en lyd, og viser hvem som tross alt er sjefen.

Og Tingeling blir snill som et lam.

Flaggspetten og jeg

.....har etterhvert sluttet fred, og nå lar jeg den kose seg med meisebollene. Før syntes jeg den var litt for grådig, og pleide jage den. Den er jo på en måte litt smart, i måten den prøver å gjemme seg langs tykke greiner og sitte musestille for å bli oversett.