Rapport

Igår fant vi tråkk etter hester og farbar vei gjennom skogen her hjemme. Hestene hadde gått via Dagmars flatehogst oppå moen her, og tråkket fin vei i snøen. Da var det annen fart på damene, enn å gå å tråkke langs veiene. Tingeling er entusiastisk med uansett, men Dolores blir litt lei av å ikke komme seg inn i skogen.
På andre siden av tjernet var det masse rådyrspor, men over til oss kommer de ikke. Det er egentlig veldig rart, men alt vindfallet har vel også gjort at de har funnet seg nye veier.
For meg ble det en slitsom tur; er kun litt på bedringens vei etter slitsomme uker med luftveisinfeksjon, bihuletrøbbel og lungebetennelse, men en dag uten frisk luft, tar ihvertfall knekken på meg.

Dolores - fotografert mens det ennå gikk an å ferdes i løssnøen

For noen dager siden la vi ut åte til reven. Vi har sett noen spor den siste tiden, men ikke observert den. Det er rart, for til vanlig ser vi den ofte. I går kveld lå månen lavt bak trærne, og ga ikke mye lys.

I natt var jeg oppe en tur. Da sto månen høyt på himmelen, og gradestokken viste -15. Ingen rev i sikte.

Denne reven tok jeg bilde av for noen år siden

Snø og spor etter aktivitet

Disse musesporene lager en "søm" i snøen

En mus har gått i dekning

Den faste ruta til ekornet

Snøen lager skulpturer

Denne haugen får vi aldri brent opp, fordi småfuglene har tilhold der.

Små rom for småfuglene

Matglade damer

Damene undersøker den tomme fórsekken.

De er veldig glade i fóret sitt, og hver gang jeg er oppe i fryseren i låven for å hente ny forsyning, er de ute på trappa og venter på meg.

Foran ovnen

Tingeling klør på ryggen.

Dolores ligger tålmodig med bakbeina og halen til Tingeling rett i snuten

Dolores

Dolores er litt absurd om dagen. Hun blir med ut, vil rett ned til fóringsplassen til rådyrene, og så rett inn igjen. Jeg vet ikke om hun synes det er kjedelig å traske langs veiene, og ikke komme seg inn i skogen. Eller om hun driver og kurer fram et innbildt svangerskap. Uansett blir det piping og venting, mens Tingeling og jeg er ute og går, og voldsom gjensynsglede når vi kommer tilbake.
Tar jeg bilen og kjører et sted med dem, er det full fart. Hun er kanskje litt for smart, mens Tingeling er helt uforbeholden og entusiastisk med på det meste. Det er vel kanskje derfor hun er så lydig også.
Dolores kalkulerer litt mer med hva som lønner seg og hva hun har mest lyst til, men kan absolutt slå til og være lydig hun også.

Tingeling på tur, en virkelig kald dag

Vi speider hjem -

denne dagen måtte vi holde oss i solen, og nøye oss med å bare tusle litt rundt

Inne-Dolores tar stand på noe kjøtt på kjøkkenbenken -

"litt" opptatt av mat for tiden

Ved fóringplassen -

sporene  på tjernet blir flere og flere for hver dag som går

Nok en kald tur

Igår våget vi oss ut en tur, riktignok med gensere på. Det gikk i full fart, selv om potene ble litt kalde. Det kjente de forøvrig etter at vi hadde snudd og var på vei tilbake til bilen.
Rådyrspor og spor etter kryssing av skogsbilveien. Tipper jakttårnet jeg kom over inni skogen der, er flittig i bruk til rådyrjakt. Tror ikke området er veldig godt egnet for jakt med løse hunder.

Sjekking av spor

Hjemme begynner elva å fryse til, etter en del kalde dager. Jeg hørte svanene da jeg nærmet meg Døvlengen i går. De flytter seg etter åpent vann. Ifjor forsvant svanene tidlig på vinteren pga kulda, og det ble uvanlig stille. Vi er jo vant til å høre den hese sangen ute på elva.



Små løver i bur

Når kulda blir liggende lenge over oss, er det ikke så moro å være ute. Det er rett og slett for kaldt for små dachser. Med lav markhøyde og poter som blir kalde, blir det ikke mye uteliv. De vil fort inn igjen, men energien er jo der i fullt monn.
Da blir det herjing inne i stedet. Tingeling pakker seg inn i tepper, og omvandles til en liten hissig grevling. Da er det nok at Dolores graver litt på henne med den ene forlabben, så er moroa igang. Det går stort sett for seg på samme måte hver gang.
Tepper dras rundt, og kaoset er komplett, men litt moro må de jo få ha det. Jeg gleder meg til vi kan "flytte" ut på trappa igjen. Der liker jeg meg godt sammen med de små damene.

Tingeling har forskanset seg i kassen, mens Dolores presser seg inn

Fóring, fyring og forferdelse

Minus 23 kalde grader hos oss idag. Her er det bare å fyre inne og fóre småfugler og rådyr ute. Forferdelsen kom da jeg leste om ny ulveobservasjon gjort på Biri, ikke langt fra Gjøvik.
Ulveobservasjonen her om dagen ble gjort på Søndre Land, og ulven hadde tydeligvis krysset Randsfjorden på tynn is, og befinner seg mest sannsynlig her i Buskerud.
Det spekuleres altså nå i at det er to forskjellige ulver, og er det noe som er helt sikkert, så er det at her skal det ikke være ulv. Jeg håper myndighetene også tar ansvar for å fjerne uønskede individer, istedet for kun å ha fokus på vern.

Innejenter

Håper resten av gjengen snart dukker opp

Opplastingsproblemer

Idag er det helt umulig å få lastet opp videoer på bloggen. Nå gir jeg opp, og prøver igjen seinere. I mellomtiden får det bli noen flere bilder av toppmeisen.

Om nettsøppel og Dagaliseterdalen i vinterskrud

Det er helt utrolig hvordan nettsøppelet klarer å finne veien også til en blogg.
Nå har jeg fått flere varsler om kommentarer lagt inn på noen av mine gamle innlegg. Idiotiske  reklameinnslag om alt fra golf i Algarve til Viagra-piller. Jeg lover at alt blir fjernet så fort jeg får varsel om det.
Til alle dere andre, det er bare hyggelig å få kommentarer om det som denne bloggen faktisk handler om.

Kan forresten melde om at Dagali idag hadde 32 kalde grader. Har Dagalingene flaks, får de én frostfri måned i året, nemlig juli. Slik er det å bo i en fjellbygd. Det er flere ganger vi har blitt overrasket av is i båten om morgenen, og holdt på å gå på "rattataen".
Nå er imidlertid fjellet kledd i vinterskrud, og jeg bringer noen gamle bilder fra påsken 2005. Det var den påsken vi gikk til Høljabu for å se bua hvor Johannes Dahl holdt til på fiske og jaktturer i mange år.
En av påskene uten hund, men jeg husker godt den påsken da Daksi (Gläfsebos Irka) gikk 10 mil på skiturer. Da var hun 13 år gammel, og Ole sydde en liten rød hundesele til henne, maken til de han pleide å sy til sledehundene sine. Daksi så ut som en liten innpakket julegave i selen, og gikk på med godt mot. Det er kun én ulempe med kortbeint hund på skitur; det går veldig sakte i nedoverbakkene.

Helårsbrua ved Hølen på vei til Raudhellern på Hardangervidda

Angela på vei til Høljabu

Ole ved Høljabu

En liten rast på vei til Heinseter

Ved peisen - noen år og færre rynker siden

Full fart

Dolores og Tingeling oppfører seg nesten som to små sledehunder på tur. Ole, med sin sledehunderfaring, mener Tingeling passer som leaddog. Full fart framover, og vil aller helst være foran hele tiden.
Vi kom oss ut på en liten tur, til tross for at jeg har vært dårlig i 4 uker. Hoste og forkjølelse som ikke slipper taket, er slitsomme saker.

Stemningsbilder fra Dagaliseterdalen

Som jeg har skrevet (til det kjedsommelige, mener kanskje noen); ingenting er som å være på fjellet. Og for de som ikke vet det fra før; da mener jeg Hardangervidda.
Jeg har lenge hatt lyst til å skrive bok om Dagaliseterdalen, med fotografier, personlige turfortellinger og historie knyttet til det yrende livet som har vært i dalen i lang, lang tid.
Ifjor begynte jeg å fotografere en del av de gamle setrene, og forsøkte å finne dem på de gamle kartene, som ligger på hytta. Jeg har jo lest et sted at det ved forrige århundreskiftet (altså 1900), var over 100 setre i drift langs Ossjøen. Den øverste var Bekkenseter, som ligger der Bjordalsbekken renner ut i Heinselva.
Jeg har klart å finne ca 47 navn, og noen er litt usikre. Rett ved hytta, tror jeg det har ligget to stykker med navn Grauthol og Smørhol, og det ligger rester av en steinbu langs "den nye veien" mot Haranatten.

Restene av Bekkenseter - trolig nedlagt i 1923

Ole og smådamene ved Bekkenseter

Urdli-seter; den siste seteren i drift. De la ned driften for noen få år siden

Dolores ved det som vi kaller "steinalderen",

som kanskje kan være restene etter Smørhol eller Grauthol.

Kyr på beite ved Breidset seter

Og tilbake på hytta, legger Tingeling seg ofte inne i putetrekket på den gamle puta,

som Daksi (Gläfsebos Irka) elsket.

Den har vi ikke hatt hjerte til å kaste, selv om den er velbrukt.

Og vi gleder oss til ny sesong

Full fart framover - og litt saktere hjemover

Slik er det alltid når turen ikke er en runde. Må vi snu på brøytede skogsbilveier, vil damene nesten ikke gå i starten. Etter hvert kommer vi oss videre, men da er plutselig alle de gamle kryssesporene etter rev og rådyr veeeldig interessante, og må undersøkes grundig.

Damene på tur

Inn i den forjettede skogen med alle rådyrsporene, vil vi..

Inneliv og årsmøtetider

I disse dager avholdes de fleste av årsmøtene i Norske Dachshundklubbers Forbunds lokalklubber, og vi har vært fordypet i diverse utgaver av "Dachshunden" de siste dagene. De små damene er med.
Mandag avholdt Vestfold Buskerud DHK sitt årsmøte, og det er alltid hyggelig å treffe folk i slike sammenhenger.

Tingeling nærmest og Dolores i vinduskarmen

Tingeling leser "Dachshunden" sammen med Ole

Vindustitting er også en adspredelse

På denne tiden av året foregår mye innendørs, selv om den daglige turen selvsagt må til. Dagen har blitt lengre og lysere, og jeg merker godt forskjell fra uke til uke.

Tingeling på vei inn fra tur

Dolores må alltid stoppe opp på tur for å stå på knærne mine og hilse litt

Hurra for pappa Zecar enda en gang

Idag vil vi nok en gang gratulere Hissmovallens kennel og pappa Zecar.

For andre året på rad, får

SE JdCH, NO JdCH, SE UdvCH, SE VCH Hissmovallens Zecar

Veroni Sandströms, Kennel Sports Minnespris

for  sine avkom  med utmerket eksteriør i kombinasjon med gode jaktegenskaper.

Pappa Zecar

Dolores sender varme gratulasjoner til farsan. 

Leseglade hunder

Idag kom det bokpakke til meg fra Spania, og damene er selvsagt med. Enten var det hund med i budbilen, eller det var lukten av Spania som fenget dem.

Dyreliv rundt huset

Noen fordeler skal man ha av å være to "skrotnisser", som ikke er opptatt av at alt skal være helt strøkent ute og inne, og at busker og trær ikke er hardt beskjært og frisert. Det gir masse ly og gjemmesteder for småfuglene.

Flaggspett

Pilfink

Kjøttmeis

Et av ekornene våre

Stjertmeis

Toppmeis