Langdag med "gærne jinter"

Ny dag i Aasbraatan i går. Den første rimfrosten kom sammen med strålende klarvær. Tåken lå som et belte over Simoa i Sigdal, og luften var frisk og skarp.

Dolores fikk førsteslippet. Raskt og effektivt var hun på en harefot, som hun utredet i en time, før hun fikk haren på beina. Hun drev haren i 45 minutter og var nesten 2 km unna på det meste. Ole satt høyt på post og hørte losen helt til hun var 1,9 km borte. Rask og sporsikker tilbakegang og en liten runde til på nytt søk, før Dolores ble pakket inn og lagt i buret sitt.

Så begynte "moroa" med Annemor. Jeg slapp henne nederst i terrenget, mens Ole satte seg på ny post. Hun var på rådyrfot nesten med en gang, og uttaket kom etter 10 minutter. Det dro avsted oppover, og et øyeblikk så det ut som den skulle svinge som den har gjort noen ganger, og komme rett på Oles post. I går gikk imidlertid losen videre oppover, langt avsted og i store bukter. Ole hørte henne klart og tydelig på like langt hold som han hadde hørt Dolores. Annemor hang på  i time etter time, og ville absolutt ikke gi seg. 3,5 timer tok det før hun var mør nok til at det var mulig å få tak i henne, og da nærmet kvelden seg raskt. Ingen skytesjanse i går, for det var nok en lettbeint bukk som Annemor drev langt avsted. Det ble en lang dag, og vi tobeinte var nok mere slitne enn resten av gjengen. 

Tingeling ventet tålmodig i bilen, men får garantert førsteslippet neste gang. Hun og jeg gikk Annemor og Ole i møte, så hun fikk seg en liten luftetur før vi reiste hjem.

I går ble det bare bilder og videosnutter av Dolores. Annemor var jo stort sett på langtur.

Rimfrost ved Piperudtjern.

Dolores gjør "morgentoalett" før hun drar avgårde.

På fot etter haren - Dolores som en liten prikk midt i bildet.

Dolores kommer tilbake etter harelosen.

Velfortjent belønning.

Tørking og kos...

....og hvil i buret sitt.

Små damer på stort oppdrag

I går fikk vi oss en støkk med Annemor på jakt. Hun fikk førsteslippet, og var på fot etter en halvtimes søk. Uttaket kom rett etterpå, og så var losen i full gang. Etter strengen å dømme kunne det se ut som rådyr, selv om vi ikke fikk sett drevdyret. Det buktet bra oppe i åsen, før drevet gikk lenger unna. Etter 50 minutter, snudde Annemor brått og tok sporene sine tilbake. Jeg blåste henne inn på 300 meters hold, og hun virket helt kjapp og frisk da hun kom til meg. Vi var jo litt overrasket over at hun hadde lagt av så fort, men tenkte ikke mere over det.

Jeg la henne i bilen, og Tingeling fikk andreslippet. Hun hadde det i hvertfall morsomt i går, der hun drev og nøstet opp en gammel fot, muligens hare. Mye fotarbeid, men ikke noe uttak. Jeg blåste henne inn på 190 meters hold, og hun kom rett inn, blid og fornøyd.

Da vi ga oss for dagen, og kom tilbake til bilen,var Annemor helt stusselig, og bare hang med hodet i kassen sin. Hun ville bare inn igjen, og da vi kom hjem var hun ikke i form. Hun spiste maten sin, og ville bare ligge i fanget mitt resten av kvelden. Vi aner ikke hva som har skjedd. Hun kan ha slått seg skikkelig eller fått stikk av en elller annen sort. Vi kunne ikke se noe på henne, men det gir jo forklaring på hvorfor hun ga seg såpass fort på drevet.

I dag er hun gudskjelov sitt gamle jeg igjen, og vi er virkelig lettet. Stemningen i heimen var noe trykket i går kveld, for vi var virkelig bekymret for henne.

Annemor.

Annemor.

Annemor kommer på innkalling.

Tingeling og Ole på vei innover i Aasbraatan.

Tingeling kommer på innkalling og venter på pølse.

3 små damer i vakkert høstvær

Hjemmedag med papirarbeid og tur med damene. Det ble en slitsom tur, for damene hadde rådyr i nesa hele veien. Jeg går med to festet til belte og en i hånden, og innen vi kom hjem fra tur, hadde jeg følelsen av at klærne var vridd rundt kroppen noen ganger. De var helt ville alle tre, og dro til alle kanter. Jeg vet jo nøyaktig hvor rådyrene holder seg rundt omkring her, og det var helt tydelig at de var rett i nærheten.

Ikke lenge etter at vi hadde kommet hjem, var bukken på jordet ved låven. 

3 damer på været:

Tingeling.

Dolores.

Annemor.

Annemor.

Rapport fra Lotta, Ludde og Raggen

Nye hyggelige rapporter og bilder fra Lotta, Ludde og Raggen:

LOTTA

Lotta har begynt å utforske dyrelivet på turer i skogen, og er ivrig med. Hun har også begynt å trene på innkalling, og kommer når hun blir blåst inn. 

LUDDE

Ludde har det bra, og er allerede en bereist liten kar. Han er med Matte på jobb hver dag, og sjarmerer alle. Han har gått på valpekurs, og er uredd og vennlig. I løpet av høsten skal han komme på besøk og forsøke seg på noen blodspor her hos oss. Vi gleder oss.

Ludde på jobb.

Ludde tester Husses bag.

RAGGEN

Raggen er fortsatt travelt opptatt med jakten, og får være med på mye spennende. Denne høsten er han med fra sidelinjen, men det er spennende nok for en liten valp.

Raggen på hjortefall.

3 timers los for Dolores

Ny tur til Aasbraatan i går, og der hadde roen senket seg siden søndag. Vi slapp en forventningsfull Dolores først. Hun dro avgårde på sitt sedvanlige effektive vis, og var raskt på fot. Etter ca en halv time ble det uttak, og drevet gikk vidt og over et stort område. Jeg sjekket strengen hennes og kunne konstatere at det var rådyr hun drev. Vi trodde flere ganger at drevet skulle komme mot både Ole og meg, men neida. Det ble ikke skytesjanse i går, men Dolores hadde det i hvertfall morsomt; faktisk så morsomt at hun ikke ville komme på innkalling. Ole prøvde, men hun bare så på han og dro videre. Han fikk til slutt tak i henne, og møtte oss andre på velteplassen. Jeg gikk dem i møte, og det var en kvikk og sprek Dolores som kom travende nedover etter å ha tilbakelagt 12-13 km.

Annemor fikk seg en luftetur, før Tingeling skulle slippes.

Hun gikk som vanlig meget systematisk til verks med å sjekke alle detaljer, før hun dro oppover og fant en fot, som viste seg å være noe gamle greier. Det ble ingen los på henne i går, men vi fikk da hørt litt på fotarbeidet hennes. Jeg gikk ned igjen en stund før henne, og hun tok sporene mine og kom klokkerent på strengen min.

De tre damene kjenner etter hvert rutinene, og venter tålmodig i bilen, mens en er ute. Annemor var like blid da hun fikk komme ut og spise matpakke sammen med oss. Neste gang er det hennes tur igjen.

Dolores venter på å bli sluppet.

Tingeling kommer på sporene mine.

Annemor i Aasbraatan

Endelig kom vi oss ut i skogen og kunne slippe Annemor på søndag. Det ble en noe spesiell opplevelse. Vi hadde gitt beskjed til jaktleder for elgjaktlaget at vi kom til å slippe hunder i Aasbraatan, og fikk inntryk av at de skulle annet sted i valdet. Det viste seg å være "stinn brakke" av posterte elgjegere, og to løse elghunder i terrenget, i tillegg til nok en elghund som kom innom fra nabovaldet, så vi dro ned og slapp henne på en liten flik av terrenget. Hun var straks på fot med uttak etter en kort stund.
Tett og fin los oppover, men plutselig snur hun og tar sporene sine tilbake. Deretter snur hun og drar tilbake, før hun snur nok en gang på samme sted.
Annemor er ikke av den sorten som gir seg, så et eller annet hindret eller stoppet henne der. Terrenget var ikke årsaken, for vi vet hvordan det ser ut der.
Med så mye folk rundt omkring, og så mange uklarheter, fant vi det best å avslutte, da Annemor returnerte til meg.
Matpakke og kos i høstsola med alle damene, mens jeg ventet på Ole. Det byr seg vel snart nye muligheter.

Lille Annemor :)

....som har blitt stor jente :)

Magisk lys

Høstens magi

Kvelden før måneformørkelsen.

Jeg gikk ut kl.0430, i stummende mørke, 

og kunne ikke lokalisere månen i det hele tatt bak trærne.

Stjernehimmelen var fantastisk.

Venus var kjempestor, og er synlig på østhimmelen

sammen med Mars og Jupiter.

Morgentåke over Ådalselva.

På vei ned til Væla ved Hensmoen.

På ryggen mellom sandtakene ligger rådyrtråkkene tett.

Området er litt øde og forlatt, og jeg forstår godt at 

rådyrene liker seg her.