Jakttreningen er foreløpig innstilt grunnet varme

Varmen har virkelig slått inn over oss de siste dagene, og planlagte turer til Aasbraatan er avlyst for tredje dag på rad. Vi venter væromslag til helgen, og det blir bra for Luddegutten som skal slippes for første gang. Matte og Husse er spente, og det er vi også.

I går ble T5 Mini koblet opp mot våre to Astro 320. DC40 ble koblet opp mot den nye Astro 320, og vi har nå tre håndholdte enheter som funker sammen med den.

Det ble en liten luftetur i solsteiken med hundene i går.

I forgårs var vi en tur på Eggemoen, og Sang fikk seg en tur på egenhånd med meg. Vi kom over feiemerker og oppspark etter rådyr, og han viste stor interesse. Han ringet oppsparket og fulgte sporet et godt stykke. Moro å se hvordan han jobber.

Damene fikk seg en tur etterpå, mens Sang ventet i bilen. Han er blitt flinkere, og slår seg raskere til ro mens han venter.

Ludde prøver den nye jaktvesten sin.

Sang undersøker spor etter rådyr.

Annemor lesker strupen etter varm tur.

Betuttet liten Sang i bilen.

Gul prestekrage - en liten åpenbaring i veikanten.

Tante Elses DT Lotta på blodsporprøve

Lotta har vært på bevegelig blodsporprøve, og gått til en klar 1.premie.

Vi gratulerer så mye.

Nå venter fersksporprøve, og snart er 4 av seks Dunder-Tingelingvalper

Godkjente Ettersøkshunder.

Lørdagsrapport

I natt har regnet bøttet ned. Det er mulig jeg har sovet i timen, men dette hadde jeg ikke fått med meg. Regnet fortsetter i morgentimene, mens gradestokken viser 14 varmegrader.

Sang gikk et nytt blodspor i går. Jeg la sporet på formiddagen, før jeg tok med meg gjengen på tur. Jeg hadde bestemt meg for at Sang skulle få gå en tur alene, for å avlære han den verste desperasjonen. Det var lurt, for han husket plutselig på at han både hadde nese å snuse med og poter til å gå ordentlig med. Ellers er det vill galopp når han går sammen med de andre.

Han er interessert i å gå av stiene og ut i terrenget for å sjekke lukter, og det er veldig bra.

Etterpå ventet Sang i bilen, mens jeg gikk tur rundt Storetjern med damene.

Blodsporet jeg la i går var 300 meter langt med to vinkler og et blodopphold på rett strekke. Sang markerte sporstarten, og tok sporet. Vinklene tok han fint, og han slo en ring ved blodoppholdet og fant elegant fram.

Jeg hadde lagt sporet over flere gamle hogstveier, for å se om han ville gå av sporet for å springe veiene i stedet. Det kan lett bli slik, når de er vant til å følge stier på tur.

Sang gikk først noen meter til venstre, deretter noen meter til høyre, før han tok blodsporet og krysset over veien. Det er jeg veldig fornøyd med. Etter noen meter til, gikk nesa opp i været etter vinddraget, og jeg mistenker at rådyrene nylig hadde passert på vei ned til bekken. Jeg kjenner den rådyrruta godt. Han sprang litt ut i terrenget for å kjenne på været, før han snudde og tok sporet opp igjen. Han ringet sporslutten og ble helt overrasket og glad da han fant rådyrkløven.

Sang på spasertur uten damene.

På vei tilbake til bilen.

Opplading til jakten

Nå lades det til jakten. Mange er allerede i gang fra i dag, men vi er ikke helt klare enda. I dag er T5 Mini satt på lading for første gang, og enhetene skal etterhvert kommunisere med hverandre. Vi holder oss foreløpig til Garmin Astro 320, siden vi har en fra før, og har supplert med en til.

Vestene skal overhales, for de er utsatt for mye slitasje.

Damene er klare. Det er akkurat som de forstår at tiden nærmer seg, for de er temmelig gira om dagen. Sang kommer til å bli en prøvelse med mye venting i bilen, for han er klin gærn.

Annemor er den store helten, og han henger etter henne hele tiden. 

Neste helg skal Ludde slippes i Aasbraatan for første gang, og det er utrolig moro for oss som er oppdrettere å få ta del i innjagingen.

Idag kom det en hyggelig melding fra pappa Dunder og hans Husse. Han følger med på Dunder-Tingeling-valpene, og gleder seg med oss over valpene og deres framgang.

Ludde er klar, og ligger på lading.

Utorax Dunder

Dunder på et av fjorårets fall.

Tante Elses DT Raggens første los

Gårsdagen ble en meget spesiell dag på flere måter. Først kontorarbeid og skriverier, før jeg tok med meg hele den firbeinte gjengen og dro til Sigdal. Jeg skulle delta på et årsmøte i grunneierlaget, og ville først rekognosere litt i Aasbraatan.

På veien fikk jeg en video og melding om at Raggen var på sin første fot. Jeg smilte hele veien, ettersom meldingene tikket inn. Raggen var løs i 3,5 timer, og hadde sin første los. Han utredet tap og hang på med tett losføring, og tok sporene sine hele veien tilbake, før han ble blåst inn på 200 meter.

Han var i storform etter en drøy mil, og flere timers los. Hurra for gutten. Nå gleder vi oss til fortsettelsen.

Raggen klar for første slipp.

Mens losen gikk.

Vel framme i Sigdal, var damene  helt ville fra første sprett ut av bilen, og Sang hang seg på de andre. Det ble en vill ferd innover i Skartumsmarka, før vi var tilbake til bilen, og jeg kjørte opp til velteplassen og tok med meg lille Sang ut en liten tur til. Han var på spor med en gang, og så ut som han var klar for å gå ut i søk.

Piperudtjern

Sang i Aasbraatan for første gang.

På vei hjem fra møtet, kjørte bilen foran meg på en elg. Jeg så ingenting i mørket, bortsett fra en røyksky fra bilen før den stoppet. Sjåføren viste seg å være en ung gutt fra Polen, som svirret rundt i sjokk. Han var uskadd, og fikk forklart hva som hadde skjedd, slik at jeg kunne ringe politiet. 

Flere kom til, og vi søkte langs veien et stykke, før vi fant en elgkalv, hardt skadd. Da viltnemdas representant kom, var kalven død.

Hundene oppførte seg eksemplarisk i bilen, og vi kom oss etterhvert videre, og var hjemme lenge etter midnatt.

Jaktgale damer

I går tok vi oss en tur innover mot Vælsvannet med hele gjengen. Der var det så mye folk at vi snudde og gikk innover mot Hensetra i stedet. Dolores og Tingeling var helt ville, for de husket at vi jaktet der for 3 år siden. Det fine terrenget ble dessverre tatt ut fra Ådal Jeger og Fisk sitt område året etter, og leid ut til privatfolk.

Annemor var så liten den gangen, at hun ikke hadde noen los der, men var løs noen ganger for å få trening i skogen. Entusiasmen var imidlertid på topp hos alle fire.

Da vi parkerte bilen, så vi ei røy noen meter fra oss. Hun spankulerte rolig inn i skogen, og lettet først da hundespetakkelet startet.

Brua over Væla.

Søt Dolores.

Jeg tar med bilde av denne bukken som kom med ei rå i 

kveldingen for noen dager siden med kurs mot epletreet.

En annen bukk spratt opp fra jordet samtidig.

Jeg fikk plukket litt blåbær i går. 

De er fortsatt fine, men sesongen nærmer seg slutten.

N J(D)CH NVCH TANTE ELSES ED ANNEMOR

I går reiste vi til Kristinehamn for å stille Annemor på utstilling i regi av Värmland Taxklubb.

Utstillingen gikk over all forventning, og Annemor fikk følgende resultat:

Excellent i Jaktklasse, 

1.konkurranseklasse med CK, og 2.beste tispe med CERT 

Hun kan nå titulere seg:

N J(D)CH NVCH Tante Elses ED Annemor

Vi er overveldet, glade og ikke minst lettet over at Annemor nå kan avslutte sin utstillingskarriere. Hun har de utstillingene det stilles krav om for å utløse brukschampionatene, og da ser vi ingen grunn til å fly på flere utstillinger.

Det ble en lang men hyggelig dag, og Annemor fikk sitte på fanget og spise vafler, mens vi ventet på at det skulle bli vår tur i ringen.

De tre andre oppførte seg eksemplarisk i bilen, og lille Sang imponerte med stor tålmodighet. I dag har han tatt igjen det forsømte med å tygge istykker stueteppe.

Blid handler

Her er den flotte kritikken til Annemor.

Sangs tredje blodspor

I går la jeg Sangs tredje spor, ca 150-175 meter og, for første gang, med én vinkel. Sporet lå 4 timer før han fikk gå det. Han knekte koden første gangen han gikk, og i går punktet han seg fra bloddråpe til bloddråpe, før nesa plutselig gikk opp og han tok været. Han gikk videre på blodsporet, men var oppe med nesa med jevne mellomrom. Rett før vinkelen, forsto jeg hvorfor. Ferske oppspark etter rådyr, rett ved et gammel feiemerke, og han måtte selvsagt innom for å undersøke dette.

Under over alle undere, eller fordi han er så liten enda; etter en stund gikk han tilbake til sporet, tok vinkelen uten å blunke og gikk rett til sporslutt.

I dag har Annemor vært hos veterinær og renset tennene sine for første gang i sitt liv. Hun virket kvikk da vi gikk ut fra veterinæren, men resten av dagen har hun vært temmelig slapp og ligget i fanget mitt mesteparten av dagen. En god natts søvn, og hun er sitt gamle jeg, igjen. Sang elsker å leke med henne, og de herjer i timesvis om gangen. I dag forsto han at hun ikke var i form, snuste forsiktig på henne, og lot henne være i fred.

Nynappet og fin Tingeling.

Bestevennene Dolores og Tngeling koser seg på tur.

Sang nyter livet sammen med Annemor.

Han følger etter henne overalt.

Fin steinsopp.

De blir veldig fort markspiste, men disse var fine.

Sang og Annemor på tur.

Om høstens gleder og gale hunder

De siste dagene har jeg kjent det friske draget av høst, og jeg er en av dem som elsker det. Etter en våt sommer, håper jeg det blir en høst uten altfor mye nedbør.

Jeg har fått plukket litt kantarell, og rensket det hemmelige stedet mitt for den svarte trompetsoppen.

Gråsvart og unnselig vokser den på mosebunn, og er lett å overse, men for en smak!

Den siste tidens turer har vært svært slitsomme, med fire ivrige hunder. Annemor og Sang er de absolutt verste til å dra, og i går splittet jeg dem opp, og gikk to turer. Slik får det bli en stund framover. Dolores og Tingeling skal få kose seg på tur sammen, mens jeg skal konsentrere meg om å få avlært de to andre den verste desperasjonen.

Tingeling er endelig ferdignappet. I går fikk jeg tatt "skjørtene" hennes, og nå er hun veldig fin. Lille Sang skal snart få av seg valpepelsen sin, for han ser ut som en liten bombe. Det kommer til å bli en utfordring, for han er nok av det litt utålmodige slaget.

Svart trompetsopp.

Dolores og Tingeling på tur sammen.

Sang og Annemor.

Annemor.

Rufsete liten Sang.

Nynappet og fin Tingeling koser seg med frokosten sin.