Benkemyras ZL Dolores ble viltsporchampion idag

Endelig!!
Dolores tok sine tre 1.premier på blodspor (hvorav en med HP) i fjor, men ifølge regelverket må hun ha resultater fra to utstillinger etter fylte 24 måneder for å utløse viltsporchampionatet sitt.
Idag fikk hun sin andre 1.premie (1. kval 4 konk) på utstilling i regi av Vestfold/Buskerud dachshundklubb, og ble norsk viltsporchampion.
Dommer: Eva Jönsson.
Vi er sprekkeferdige av stolthet over den blide, flinke jenta vår.
Champagnen venter.

Utsikt mot tjernet

Bildet idag viser utsikten mot tjernet. Bildet er tatt fra det øvre juletrefeltet. I andre enden av tjernet ligger Sperillbanen, som jeg skrev om igår. Juletrefeltet på bildet ble plantet ifjor. Rådyrene vil gjerne innenfor gjerdet for å beite på våren, men vi er redde for de nye skuddene på juletrærne. Vi fórer rådyrene om vinteren, men juletrærne vil vi ha i fred.

Sperillbanen

Idag legger jeg ut noen bilder fra et kulturminne i nærområdet vårt. Den gamle Sperillbanen; nedlagt 1957, som gikk fra Hen til Sperillen på Ringerike, har fortsatt noen korte traseer igjen. De ligger blant annet mellom jordbruksland og langs Ådalselva. Fortsatt ligger noen av svillene igjen, og landskapet bærer helt klart preg av noe menneskeskapt.
Her går jeg ofte tur med hundene, og brua mellom elva og Motjern er fortsatt i gangbar stand.


Dolores ved den gamle brua.

Slange seg i grønne enger

Nytt bilde av Benkemyras ZL Dolores

Rampejenter

Slik kan et strikketøy raskt bli seende ut, når det kommer i munnen på to geskjeftige dachser.



Etterpå later vi som ingenting, og setter oss i sofaen for å nyte utsikten.

Lettmatros 1

Dolores' sin første sesong ved sjøen. Her passer hun på båten, før vi skal sette den ut. Nå har vi to små lettmatroser og en seilbåt. Det kan nok bli en utfordring for to energiske damer å oppføre seg som seg hør og bør ombord. Og Tingeling må også kjøpe seg redningsvest.

Tingeling på ordinær blodsporprøve

Denne vesle jenta har vært på ordinær blodsporprøve idag; faktisk sin første prøve noensinne. Prøven ble arrangert av Vestfold Buskerud Dachshundklubb. Et hyggelig og sosialt arrangement, som gikk av stabelen i fint vårvær.
Første delen av sporet gikk veldig bra,helt til vi gikk på ferskspor. Da tok drevdyret overhånd, og hun begynte å lose. Og for en liten lidenskapelig sjel, ble det vanskelig å slutte. Vi kom oss imidlertid på sporet igjen, og hun fant sporslutten.
Det ble altså ingen premiering idag, men dette er noe vi må regne med for en ung og uerfaren hund, som på mange måter fortsatt er en liten baby.



...og denne vesle jenta fikk ikke gå blodspor idag, og følte seg så forsømt at hun la seg i fanget mitt da vi kom hjem, og lot seg nappe på hodet og i fjeset, uten å protestere.

Dachs

Slik kan en liten dachs også se ut - i kunstnerisk utforming som brosje.
Denne laget jeg for mange år siden, etter inspirasjon fra Gläfsebos Irka, alias Daksi, vår første dachs.

På tur langs Ådalselva

Rådyr på jordet

En liten gjennomgang av fjorårets bilder....

....åpenbarte dette fotografiet.
Kommentarer er overflødige.

En hund etter juletrær

Dolores inspiserer edelgranfeltet.
Forøvrig noe begge synes er veldig spennende: snuse over hele juletrefeltet, på kryss og tvers og mellom trærne. Kanskje reven har vært der i løpet av natten?

Tingeling gratulerer søster Kajsa Anka (Doris)

Mirkagårdens Kajsa Anka (Doris) har vært på rörligt viltsporprov og fått godkänd anlagsklass.
Vi gratulerer så mye, og ønsker Mirkagårdens Minna Mouse (Molly) lykke til i morgen.

Dolores gratulerer til brorsan.

Benkemyras ZL Lucas var på utstilling i Hedmark dachshundklubb 230510.
Resultat:
1kval.1.konk.
Dommer: Bertil Lundgren
Vi gratulerer så mye.

Dachser i fugleperspektiv

Når lidenskapen har lagt seg

....hos disse små damene, kan de slappe av i hundegården.



Blodsportreningen idag ble en utfordring for både meg og bikkjene. Stupbratt terreng, i grov skog og masse vilt. Tingeling var først ut, og gikk fint et godt stykke av sporet. 2 vinkler og begge blodoppholdene gikk fint. Så var det fersk rådyrfot, og da er det ikke greit å være liten, lidenskapelig dachs. Det skar ut, men vi kom oss til sporslutt, via en liten snarvei.
Så knaker det på andre siden av veien og bekken, og da forstår jeg at rådyrene har passert sporslutten og gått over veien.
Mot fersk rådyrfot, kjemper et blodspor forgjeves hos en dachs, og det samme skulle vise seg med Dolores.
Men, hun kom seg også til sporslutt, om enn med en kraftanstrengelse fra både meg og henne.
Vel, vel, Dolores har sine 1.premier på blodspor, så hun er mest med for å ha det gøy (og gleder seg til jakt-trening til høsten).
Og vesle Tingelingen har lært seg å ringe fint når hun kommer til blodoppholdene.

Bilder fra blodsporkurs 2009

Noen bilder fra blodsporkurs i regi av Jevnaker Jeger og Fiskeforening, med Marianne og Rolf Erik Nilsen som kursledere. Kurset gikk over 6 kvelder, med påfølgende samling, sporlegging og avlegging av sporprøve morgenen etter. Fersksporprøven ble avlagt seinere på sommeren.


Noen av sporleggerne.

Grillkos og sosial samling om kvelden.


En av deltagerne på vei til sporstart om morgenen.

Fjellet kaller

Dolors og Tingeling under hvert sitt teppe.


Nå lengter vi til fjellet og alle de fine fiskeplassene våre. Bikkjene synes det er like morsomt å dra på fisketur som oss - i all slags vær.

Den gamle trebåten...

... nesten tett, og vi kan innta tjernet og elva.

Slapper av etter dagens dont.

Her ligger damene og lar kveldsroen senke seg.

Jaktstemning i kvilehytta

Et nostalgisk bilde fra høsten. Her har vi sittet mange ganger og varmet oss.

Disse to jentene er alltid snille mot hverandre. Aggresjon har vi aldri sett hos noen av dem. Tygge på hver sin pinne er uaktuelt; de skal helst tygge på samme pinne, og kinn mot kinn (:

Dolores hilser på froskene i tjernet.

Tingeling og frosken

....og her er noen av froskene....

Gratulerer med dagen.

Vi feirer 17. mai, men Tingeling har begynt å lade opp til "Svenska flaggans dag".

Tingeling ved sporslutt

Blodsportrening og regnvåt søndag

Idag våknet vi til oppholdsvær, som skulle vise seg å holde en stund. Litt før kl.0800, var damene og jeg klare til å dra avsted for å gå blodsporene.
Tingeling går det første sporet. Hun er flink, ivrig og ringer fint. Strever litt med den ene vinkelen, men finner ut av det. 50 meter før sporslutt, tar hun været av rådyrkløyven, og går uten nøling til sporslutt. Så blir det litt kosetygging på rådyrkløyven, og et par kjøttboller til slutt.

Så er det Dolores sin tur, og hun vil heller gå på ferske harespor. Jeg tar henne tilbake til sporstarten og gir henne kommandoen "gå spor". Den kjenner hun godt, og går fint til etter stykket etter første vinkel. Så vil hun aller helst ned i en liten krull, der haren helt sikkert har vært.
To ganger må hun tas tilbake på sporet, før vi er ved sporslutt. På vei tilbake til bilen, med rådyrkløyven i kjeften, vil hun rase til skogs igjen for å finne haren.
Vel, vel, ingen er perfekte, og idag hadde hun mer lyst på harejakt.
så har regnet startet, og vi er våte innen vi kommer til bilen. Dolores får kose seg med rådyrkløyven i forsetet, før vi reiser hjem.

På tur før blodsporlegging

Pinnekos

Lek i hundegården

Ny blodsportrening

Legging av blodspor lørdag ettermiddag. Dolores og Tingeling følger med. Flaskene med blod kjenner de, og vet hva det betyr. Når jeg drar, sitter de på trappa.
Søndag morgen er damene klare, ville, gale og fulle av forventning.
Jeg plasserer rådyrkløvene ved hver sporslutt. Dolores er først ut, og finner sporstarten med en gang.
Etter første vinkel, ser jeg en rev som galopperer foran oss, og jeg tenker; nå er løpet kjørt. Men, nei; Dolores er konsentrert (og kommer nok ikke rett på revesporet.) Hun går fint og spornøye på den tørre flaten, og finner sporslutten uten nøling.
Etter litt tygging på rådyrkløven, er det Tingelings tur. Hun er ivrig, og litt ukonsentrert. Forstår ikke først hva hun skal, og må tas tilbake til sporstart et par ganger. Så forstår hun oppdraget, og går fint, selv om farten må begrenses noe. Blodoppholdene både på rett strekke og i vinkel tar hun helt suverent, og går helt konsentrert til hun ringer inn sporslutten.
Denne gangen har jeg bevisst lagt begge sporene slik at de krysser sti og skogsbilvei. Jeg vet hvor lett det er for en ivrig hund å rase videre langs stien, men begge tar dette fint.
Som erstatning for rådyrkløven (som de får kose seg med en stund), serverer jeg en liten kjøttbolle når de blir lagt i kassen sin i bilen.

Jubileumsutstilling Telemark Dachshundklubb

Igår var vi på utstilling i Skien. Dolores oppfyller kravene til viltsporchampionat med 3 1.premier på blodspor, men må ha to utstillinger etter fylte 2 år med 1. eller 2.premie for å utløse championatet sitt.
Igår fikk hun 1.premie i Brukshundklasse med følgende kritikk:
Kritikk:
Passe stor tispe av meget god type. Hode har god lengde, feminint og med godt uttrykk. Elegant hals. Litt bratt kryss. Meget godt utviklet bryst. Meget gode vinkler i bena. God benstamme. Utmerket hårlag. Særdeles vennlig gemytt. Litt understilte bakbeinsbevegelser.
Dommer: Per Harald Nymark
Vi er veldig glade og fornøyde.
Tingeling var med som tilskuer igår, mest for å trene seg på å være omgitt av så mange hunder, uten å bjeffe hele tiden. I tillegg må pelsen trimmes litt mer, men hun stilles nok på neste utstilling vi drar på.

Hurra. Vi feirer 1.mai

Dolores

Tingeling
Dolores, Tingeling og jeg feirer 1.mai med å komme oss ut i skogen, tidlig på morgenen, for å trene blodspor.
Det regner, skogen er øde, bortsett fra én jogger, og de to jentene er klare. De vet hva som skal skje, men den ene må vente på tur i bilen, og protesterer litt.
Så er Dolores igang, og hun går fint. Hun klarer seg forbi noen fristende oppspark etter hjortevilt, nøler litt, men kommer seg videre. Hun går i fine bukter, stopper av og til opp, og har lyst til å ta sporet på overværet. Som alltid går hun i ring rundt sporslutten og rådyrkløven, før hun til slutt tar "byttet". Fint tempo idag.
Tingeling vil helst sette av sted i full galopp etter å ha funnet sporstarten, og må bremses litt på tempoet. Hun går fint, men vil også opp med nesen for å ta været. Idag går også hun i bukter. Blodopphold på rett strekke går fint. Blodopphold i vinkel går også bra, hun begynner å lære seg å ringe for å finne blodsporet igjen. Når vi nærmer oss sporslutt, vil hun først følge sporene mine istedet for å finne rådyrkløven, men ringer den til slutt fint inn.

Vårbilder

Tingeling koser på fanget.

Endelig er snøen borte, og jeg har lagt årets første blodspor.
Lille Tingeling var førstemann ut, og gikk et fullverdig spor, med alle momenter, men en litt kortere distanse. Det gikk fint, men hun trengte litt hjelp. Hun var jo bitteliten da hun gikk sine treningsspor i høst, så hun måtte hjelpes litt igang. Første blodopphold gikk greit, men blodoppholdet i vinkel, strevde hun litt med. Da hun nærmet seg sporslutt, hadde hun rådyrkløyven i nesa, så da tok hun en liten snarvei.
Morgenen etter gikk Dolores sitt blodspor, og hun hadde aldeles ikke glemt sine kunster. Hun gikk kjempefint, i rolig og metodisk tempo, og med full kontroll hele veien. Moro å se.
Til uken får jeg legge noen nye treningsspor.

Tingelings 1.blodspor i år.

Dyreliv fra kjøkkenvinduet

På rottejakt

Iditarod-feberen herjer i huset.

Her er vi preget av at vi nå er dypt inne i Iditarod - det store sledehundløpet i Alaska. Sjekk ut: www.iditarod.com
Vi er "insiders", hvilket betyr at vi kan følge hver kjører på GPS. Vi heier på Lance Mackey, og regner med at han vinner for 4. gang på rad. Go Mackey go!!
Men, vi gleder oss også over at 3 av Tingelings søsken har vært på utstilling i Västmanland Taxklubb utstilling i Köping. Alle fikk 1. premie. Det lover godt for lille Tingeling. Hun skal ikke bli utstillingshund, men må ha noen utstillinger for å kunne bli viltspor og drevchampion, når og hvis den tiden kommer. Vi mener at hundene våre har de beste forutsetninger, og vi skal gjøre vårt beste for å være flinke med dem, slik at de kan få utnyttet potensialet sitt. Vi gleder oss til trening både på viltspor og jakt.

Fortsatt hvit verden, og jeg leter etter hver minste lille flekk som har klart å bekjempe snøen. Sola varmer om dagen, men det tiner så altfor langsomt. Tingeling og jeg trenger barmark for å fortsette blodsportreningen fra i høst.
Idag var jentene og jeg på tur langs en brøytet skogsbilvei, og kom over ferske elgspor. Full los på Tingeling med en gang, og Dolores var taus, men dog litt interessert. Da var det bare å snu. Jeg vil ikke ha dachser som er interessert i elg.
Jeg hører om dachser som blir sparket i hjel av elg hver eneste høst. det er et skrekkscenario jeg ikke har lyst til å oppleve.