4 damer på glattisen i strålende sol

I går vinglet vi oss ut på glattisen i strålende påskevær. Steinhard holke er ikke god å gå på, men når solen skinner, er det i hvertfall godt å komme seg ut. de fleste andre satt nok klistret foran tv'en, for jeg møtte ikke en kjeft.

I vika på østsiden av tjernet vårt, sto trærne i skyggefull frost.

I et av rådyrtråkkene på tjernet.

Spor av rådyr

I en av de registrerte fangstgropene langs tjernet, 

var det fullt av rådyrmøkk.

Ender i flukt.

Utsikt mot Ådalselva fra det store Henjordet.

Herlig barmark på stien opp fra jordet....

...før vi atter var tilbake på snøføre.

Annemor - en liten kålorm

Annemor fyller snart 2 år, men jeg har aldri nappet henne ned før. Hun har fått sin mors fabelaktige strihårspels, og hittil har jeg bare nappet litt på ører, i ansikt og på hale.

Nå var det imidlertid på tide å skrelle av henne pelslaget, og under er det så jevnt og fint at det er en fryd. Annemor selv er en liten blid propell som er hjertelig tilstede under nappingen, men vrir seg som en liten kålorm hele tiden. Hun er så urolig, at jeg er fornøyd med å ha fått tatt mesteparten av kroppen på en liten time. resten får jeg forsøke å ta idag.

Tingeling kommer først og legger seg tett inntil meg mens jeg napper.  Etterhvert kommer Dolores inn og vil være med hun også.

De skal nappes snart de også.

Annemor blir frisert av Tingeling under nappingen.

Annemor hviler seg etter dagens dont.

Mamma Dolores.

Dolores på fanget til Ole. 

I vinduskarmen og på tur

To gode venner, Dolores og Tingeling sitter i

vinduskarmen og speider etter rådyr.

Dolores inspiserer rester etter et revemåltid i veien.

Tingeling og Annemor.

3 små damer i vårstemning

Nå begynner det å bli noen dager siden sist, og i dag står bloggen for tur. Det er litt for mange prosjekter som krever meg på ulike måter, og jeg forsøker å rydde litt i hodet og strukturere planene nå om dagen. Jeg er uansett fornøyd med at dagene blir stadig lysere og lengre, og at det forhåpentligvis blir mer energi til mer aktivitet.
Damene merker i hvertfall at våren nærmer seg. I går hadde vi en fin tur i Nærstadmarka.
Sol, mildvær og åpne bekker skapte vårstemning, og damene ville bare være ute og kose seg. Et lite snølag dekket spor, men det var mye interessant å snuse på. Om ikke lenge har det smeltet såpass på snauhogsten i skråningene, at det kan bli kaffekos på en stubbe i solen.

Rådyr ved saltsteinplassen i går. 

Jeg kom nesten bort til bilen, før det stakk.

Annemor og Tingeling ved brua i Nærstadmarka.

Bekkene begynner å åpne seg, og det klukker og renner.

Tingeling.

Annemor.

Hun er straks klar for napping, for første gang i sitt liv.

Strihårspelsen hennes er prima.

Dolores elsker å følge de nye hogstveiene. Hun forstår at hun kommer

nærmere dyrelivet på den måten, men i går var veien blokkert av

trær som var felt ned på hver side av denne toppen.

Tid for tur og tid for kos

Det milde vinterværet holder seg stabilt om dagen, og såvidt over det nivået som lager isholke. Igår tok vi oss en tur til Eggemoen og gikk innover mot Vågård, der monumentet over Lensmannsmordene ligger. Jeg har skrevet om hendelsen her på bloggen før, så jeg nøyer meg med et bilde av plaketten, og en lenke til mitt tidligere innlegg:

http://wwwtante-else.blogspot.no/2012/05/lensmannsmordene-pa-vagard.html

Apropos plaketter; jeg har endelig fått satt de fine messingplakettene vi fikk fra Åland Taxklubb i passepartout og ramme. Det er jo moro å gjøre litt stas på de flinke damene, og championatdiplomene skal også i glass og ramme etterhvert.

Etter dagens gjøremål, er det alltid tid til kos. Annemor bruker samme overveldende, kjærlige  taktikk på oss som på Dolores og Tingeling. 

Tre oppmerksomme damer-

Dolores, Annemor og Tingeling.

Monumentet over over de myrdede lensmennene.

Siden jeg var der sist, er det også reist to kors.

Inngraverte plaketter med navn og resultat fra drevprøvene

på Åland i 2012.

Annemor som papegøye på skulderen min.

Om forventninger og skvetne rådyr.

Selv om jeg er mest glad i alle hverdagene; denne tiden av året har liksom ingen store høydepunkter. Vi er inne i en slags ventetid etter det som skal komme; vår, båtpuss, sportrening, uteliv, sommer, livet på fjellet med fiske og turer - og så er høsten her igjen med jakt og slipp av hunder. 

Og i mellomtiden håper vi selvsagt at det skal bli noen små valper hos oss.

Rådyrene har sviktet oss det siste døgnet. Vannverket til Pålerudbyen har en rørlekkasje, og dukket opp med gravemaskin rett oppi skogen her i går. Rådyrene pleier å være her når jeg står opp om  morgenen, men i dag har jeg ikke sett dem.

Siden det likevel har vært uro og tråkking i skogen her de siste dagene, lot jeg Dolores få viljen sin i går, og vi gikk myra hjem igjen fra tur. Det var tungt å tråkke seg vei, men da vi nærmet oss stien mot oss, var det bare å vandre på en liten smal "autostrada", laget av rådyrene som holder seg på fóringspassen vår.

Vakker morgenhimmel -

med en liten linselus av et rådyr nedenfor de gamle hundegårdene.

Dolores.

Et påbegynt reirhull jeg kom over her om dagen.

Veldig nteressant lukt på disse pallene.

De ble godt sjekket for løse spiker før damene fikk lukte på dem.

Dolores og Tingeling vae veldig interesserte, mens Annemor

ville videre.

Fin dag på tur.

Herlig med snille folk som holder noen av veiene

på Valderstømoen åpne om vinteren.

Lysere tider

Vi er godt ute i februar, og nå merkes det godt at dagene blir lysere og lengre. Damene er i slaget, selv om vi fortsatt venter på Tingelings løpetid, og Annemor har vært sutrete og litt preget av etter-løpetid-modus. Hun er veldig opptatt av mamma Dolores om dagen, og er temmelig intens. Dolores er tålmodig, og finner seg i all oppmerksomheten. 

Liten flott bartedame; Tingeling.

Noen av rådyrene som besøker fóringsplassen

"Ole" på farten

I helgen har "Ole" herjet rundt om i landet, og vi fikk en liten smakebit her også. En god venn i Trøndelag kunne fortelle om snøføyk og dårlig sikt på veien hjem fra hytta, men det ble nok langt verre lenger nord. Vi reiste til Sigdal på besøk i går. Det var litt snøføyke noen steder, men da jeg tok beina fatt med damene ved ferista i Tukudalen og ned gjennom Skartummarka, løyet vinden. Vi fikk oss en fin tur forbi sauene, som Annemor bjeffet litt på, og videre på skogsbilveien, som var full av rådyrspor og møkk. Bommen var nede, og jeg tipper det har vært så rolig der, at rådyrene ikke har blitt stresset.

Da vi kom hjem i går kveld, hadde veien ned fra postkassene føyket slik igjen at vi kjørte oss fast. Da var det bare å gå ned med damene og hente spader. Etter tre kvarter med graving, fikk vi endelig bilen løs, og kunne komme oss inn til fóring av sultne damer og fyring på ovnen.

Annemor og Dolores

(Tingeling holder på med noe i en snøhaug).

Fóring i jordekanten.

Grågalten i Prestfoss, Sigdal.