Dagens hundebilde

Tingeling (til høyre) terger Dolores, som er opptatt med viktigere sysler.

På Høljabu

"Det var ikke noe palass vi hadde her inne ved Høljastryken. Men det passet oss godt. Vi var unge og sterke. Ingen av oss ville være "turister" og ha alt tilrettelagt. Vi ville leve Viddas eget liv, og ta den gleden vi kunne skaffe oss selv ved slit og savn.
Og jeg kan si for meg selv iallfall, at det var nettopp slik og ikke annerledes, jeg ville ha det."
Fra "Hardangervidda - Viddas eget liv"

Vi har, som sagt, selv vært på Høljabu, og sett den vesle, unnselige bua. Den ligger på en lav rabbe, kun et par meter over Lågen. Høljabu er en eldgammel fiskeplass, og tidligere har det ligget en steinbu der. Vi gikk til Høljabu på ski en påske for noen år siden, og skålte for Johannes Dahl i hytteveggen. Selvsagt foreviget vi øyeblikket, og bildet vil bli lagt ut når jeg har funnet det frem fra "fjernarkivet".

Tingeling på sin første utstilling

Tingeling har vært på sin første utstilling idag, i regi av Glåmdal og Romerike Dachshundklubb.
Tingeling stilte i juniorklasse og fikk 1 kval. 1 konk., og fine kritikker.
Dommer: Ulf Wall.
Vi er kjempestolte av lille Tingeling, som oppførte seg veldig bra, og gikk fint i ringen.

Dolores på ordinær blodsporprøve

I går stilte Dolores på ordinær blodsporprøve i regi av Glåmdal og Romerike Dachshundklubb.
22 hunder stilte til prøve i et forferdelig regnvær. Det hadde regnet hele natten, og fortsatte mer eller mindre hele lørdagen. Det ble snakket om 120 mm nedbør siste døgn, så vått; dét var det.
Dolores var en av 4 hunder som fikk 1.premie under svært vanskelige forhold.
Dommeren sa hun tok "svømmeknappen" i tillegg til 1.premien. Vi vasset rundt i små elver og groper fulle av vann, men Dolores jobbet iherdig. Vi er selvsagt veldig stolte.

Motto for dagen (og forøvrig alle andre dager): "Ut på tur, aldri sur"

1 hund fikk 2.premie, 2 fikk 3. premie, og resten (15 ekvipasjer) fikk 0.premie. Selv langbeinte hunder fikk problemer i det dårlige været.

Peiskos på fjellet

Et par nostalgiske bilder fra kos foran peisen på fjellet. Forøvrig en peis, som er utførlig beskrevet i den andre boken til Johannes Dahl fra Hardangangervidda. Den historien kommer seinere.

Tenåring Tingeling trasser

Veien videre til Høljabu

"Fra Lågliberget følger stien i flatt lende stranda av Lågen en halvtimes tid, til en kommer til Ræpehølan, en foss, som en hører duren av helt ned til setra. Her ved fossen tar stien opp fra elva og begynner å stige.
Fra rabbe til rabbe, høyere og høyere og så langt mot øst at en synes dette må bære galt avsted. det blir brattere og brattere, sekken klemmer og skjærer over skuldrene. Jeg er sliten, det er langt fra Nygard og hit. Jeg griper meg i at et utvalg av Ola Liveruds sterkeste og beste uttrykk glir over mine lepper, når jeg ser neste opplegget på en ennå høyere rabbe foran meg. Hva skal det være til å krkabbe slik til værs?
Og gjøre slik en krok? kan jeg ikke gå bent til Høljabu?
den som lar seg friste til å gå bent, vil angre det. Århundrers erfaring har pekt ut den beste veien. Er oppleggene klare, kan en være trygg. Den som forlater dem, kommer oppi vasshøl og ur. Det lønner seg her å følge den veien, som fedrene har vist."

Vi vet at Johannes Dahl har rett, for vi har selv gått den samme ruten ved å følge beskrivelsen i sitatet ovenfor. Steinoppleggene som ble stablet opp, ligger der fortsatt og viser veien.
Til Høljabu har vi også gått vinterstid, fra hytta ved Ossjøen, ikke langt fra Åan turisthytte (Ean, sier vi).

Nysgjerrige? Vi??

Lågliberget

"I den første tiden jeg kom inn over Vidda, var det meget som var annerledes enn nå. Utenfor befolkningen i de nærmeste fjellbygdene var det få som kjente Vidda, det var ikke mange turister eller fiskere der om sommeren. Om høsten i jakttiden var disse også borte og jegerne hadde fjellet for seg selv."

Slik begynner Johannes Dahls første bok om hans eventyr på Hardangervidda. Det startet i 1904 med jakttur til Imingseterdalen med en kamerat, men det var først i 1907 han reiste opp til terrenget innved Lågen med tilhørende hytte "Høljabu", som skulle bli hans faste oppholdsted i mange år.
For å komme dit inn, gikk turen hele Sæterdalen fra Dagali langs Ossjøen, og over vadet i Lågen ved Kolsfet. På vei til Høljabu første gang, hadde han gjort avtale om overnatting på setra Lågliberget, som tilhørte Liverud i Uvdal.
Johannes Dahl skriver:
"Sent på ettermiddagen nådde vi alle fram til Lågeliberget og tok setra i besittelse.
Stedet har navn etter det tunge, mørke fjellet, som med et 200 meter høyt, nesten loddrett stup henger truende ut over den smale skråningen mellom ura under fjellfoten og Lågen, hvor setra ligger. Dette stupet ser en på lang avstand nesten hvor en er på denne kanten av Vidda"

(Begge sitater fra Johannes Dahl: "Hardangervidda - Viddas eget liv")

Johannes Dahl og Hardangervidda

Imorgen begynner jeg fortellingen om Johannes Dahl og hans rike. Bøkene hans om Hardangervidda har grepet oss. Kanskje fordi han skriver om de stedene vi pleier å ferdes.
Jeg siterer fra Aarbok 1925 Drammens og Oplands Turistforening
"Fra gammelt av har Hardangervidda været som en verden for sig selv, et eget rike, hvor fjellfolket regjerte, mens det for de andre utenom boende var noget mystisk ukjendt, et uhyggelig vill-land hvor dunkle overnaturlige makter regjerte. Overtroen har alltid vevet sitt nett over disse ensomme, stille fjellegne.
Det var farligå komme hitop, man kunde ikke vite hvad der kunde hende."

Ny blodsportrening

Ny blodsportrening med Dolores og Tingeling idag. Begge gikk konsentrert og bra, i fint tempo. Det regnet etter at jeg la blodsporene igår, og jeg vet ikke om det er noe av grunnen til at begge gikk i store bukter, og med litt overvær innimellom. Tingeling har også blitt flinkere til å ringe blodoppholdene. Dolores har vært flink til det nesten helt fra starten av i fjor vår.
Videosnutten viser en stolt Tingeling som har funnet rådyrkløven.



Her er et uskarpt bilde av Tingeling. Hun står sjelden stille når vi er på tur. Ole sier hun er som en liten sledehund; full fart framover.

Skruttan (Tingeling) begynner å bli stor.

Kroppen har vokst og utviklet seg mye i det siste, men inni er hun fortsatt en liten baby. Interessant å se hvor stor forskjell det er i utviklingen på de to. Tingeling trenger mer tid på å bli selvstendig. Fortsatt følger hun Dolores i ett og alt, men innimellom ser vi at hun begynner å bli litt mer selvstendig.
Begge er imidlertid veldig avhengige av hverandre. Det så vi da vi var på besøk på kennel Benkemyra. Dolores ble sluppet inn i hundegården til mamma Loppa og Tingeling ble sluppet inn til Lucas, broren til Dolores. Begge to ble helt fortvilet da de oppdaget at de var skilt av et gjerde.
Hver morgen er gjensynsgleden stor hos begge to, når de slipper ut av kassene sine.

Svenska Flaggans Dag

Helsvenske Tingeling og halvsvenske Dolores har feiret Svenska Flaggans Dag idag med kosetur ned til Ådalselva. Før det var jeg nede ved seilbåten en tur for å sjekke at alt var i orden, mens de små damene ventet hjemme og slanget seg i solen.
Etterpå ble det feiring med ferskvannskreps fra elva.

Benkemyras ZL Dolores ble viltsporchampion idag

Endelig!!
Dolores tok sine tre 1.premier på blodspor (hvorav en med HP) i fjor, men ifølge regelverket må hun ha resultater fra to utstillinger etter fylte 24 måneder for å utløse viltsporchampionatet sitt.
Idag fikk hun sin andre 1.premie (1. kval 4 konk) på utstilling i regi av Vestfold/Buskerud dachshundklubb, og ble norsk viltsporchampion.
Dommer: Eva Jönsson.
Vi er sprekkeferdige av stolthet over den blide, flinke jenta vår.
Champagnen venter.

Utsikt mot tjernet

Bildet idag viser utsikten mot tjernet. Bildet er tatt fra det øvre juletrefeltet. I andre enden av tjernet ligger Sperillbanen, som jeg skrev om igår. Juletrefeltet på bildet ble plantet ifjor. Rådyrene vil gjerne innenfor gjerdet for å beite på våren, men vi er redde for de nye skuddene på juletrærne. Vi fórer rådyrene om vinteren, men juletrærne vil vi ha i fred.

Sperillbanen

Idag legger jeg ut noen bilder fra et kulturminne i nærområdet vårt. Den gamle Sperillbanen; nedlagt 1957, som gikk fra Hen til Sperillen på Ringerike, har fortsatt noen korte traseer igjen. De ligger blant annet mellom jordbruksland og langs Ådalselva. Fortsatt ligger noen av svillene igjen, og landskapet bærer helt klart preg av noe menneskeskapt.
Her går jeg ofte tur med hundene, og brua mellom elva og Motjern er fortsatt i gangbar stand.


Dolores ved den gamle brua.

Slange seg i grønne enger

Nytt bilde av Benkemyras ZL Dolores

Rampejenter

Slik kan et strikketøy raskt bli seende ut, når det kommer i munnen på to geskjeftige dachser.



Etterpå later vi som ingenting, og setter oss i sofaen for å nyte utsikten.

Lettmatros 1

Dolores' sin første sesong ved sjøen. Her passer hun på båten, før vi skal sette den ut. Nå har vi to små lettmatroser og en seilbåt. Det kan nok bli en utfordring for to energiske damer å oppføre seg som seg hør og bør ombord. Og Tingeling må også kjøpe seg redningsvest.

Tingeling på ordinær blodsporprøve

Denne vesle jenta har vært på ordinær blodsporprøve idag; faktisk sin første prøve noensinne. Prøven ble arrangert av Vestfold Buskerud Dachshundklubb. Et hyggelig og sosialt arrangement, som gikk av stabelen i fint vårvær.
Første delen av sporet gikk veldig bra,helt til vi gikk på ferskspor. Da tok drevdyret overhånd, og hun begynte å lose. Og for en liten lidenskapelig sjel, ble det vanskelig å slutte. Vi kom oss imidlertid på sporet igjen, og hun fant sporslutten.
Det ble altså ingen premiering idag, men dette er noe vi må regne med for en ung og uerfaren hund, som på mange måter fortsatt er en liten baby.



...og denne vesle jenta fikk ikke gå blodspor idag, og følte seg så forsømt at hun la seg i fanget mitt da vi kom hjem, og lot seg nappe på hodet og i fjeset, uten å protestere.

Dachs

Slik kan en liten dachs også se ut - i kunstnerisk utforming som brosje.
Denne laget jeg for mange år siden, etter inspirasjon fra Gläfsebos Irka, alias Daksi, vår første dachs.

På tur langs Ådalselva

Rådyr på jordet

En liten gjennomgang av fjorårets bilder....

....åpenbarte dette fotografiet.
Kommentarer er overflødige.

En hund etter juletrær

Dolores inspiserer edelgranfeltet.
Forøvrig noe begge synes er veldig spennende: snuse over hele juletrefeltet, på kryss og tvers og mellom trærne. Kanskje reven har vært der i løpet av natten?

Tingeling gratulerer søster Kajsa Anka (Doris)

Mirkagårdens Kajsa Anka (Doris) har vært på rörligt viltsporprov og fått godkänd anlagsklass.
Vi gratulerer så mye, og ønsker Mirkagårdens Minna Mouse (Molly) lykke til i morgen.

Dolores gratulerer til brorsan.

Benkemyras ZL Lucas var på utstilling i Hedmark dachshundklubb 230510.
Resultat:
1kval.1.konk.
Dommer: Bertil Lundgren
Vi gratulerer så mye.

Dachser i fugleperspektiv

Når lidenskapen har lagt seg

....hos disse små damene, kan de slappe av i hundegården.



Blodsportreningen idag ble en utfordring for både meg og bikkjene. Stupbratt terreng, i grov skog og masse vilt. Tingeling var først ut, og gikk fint et godt stykke av sporet. 2 vinkler og begge blodoppholdene gikk fint. Så var det fersk rådyrfot, og da er det ikke greit å være liten, lidenskapelig dachs. Det skar ut, men vi kom oss til sporslutt, via en liten snarvei.
Så knaker det på andre siden av veien og bekken, og da forstår jeg at rådyrene har passert sporslutten og gått over veien.
Mot fersk rådyrfot, kjemper et blodspor forgjeves hos en dachs, og det samme skulle vise seg med Dolores.
Men, hun kom seg også til sporslutt, om enn med en kraftanstrengelse fra både meg og henne.
Vel, vel, Dolores har sine 1.premier på blodspor, så hun er mest med for å ha det gøy (og gleder seg til jakt-trening til høsten).
Og vesle Tingelingen har lært seg å ringe fint når hun kommer til blodoppholdene.

Bilder fra blodsporkurs 2009

Noen bilder fra blodsporkurs i regi av Jevnaker Jeger og Fiskeforening, med Marianne og Rolf Erik Nilsen som kursledere. Kurset gikk over 6 kvelder, med påfølgende samling, sporlegging og avlegging av sporprøve morgenen etter. Fersksporprøven ble avlagt seinere på sommeren.


Noen av sporleggerne.

Grillkos og sosial samling om kvelden.


En av deltagerne på vei til sporstart om morgenen.

Fjellet kaller

Dolors og Tingeling under hvert sitt teppe.


Nå lengter vi til fjellet og alle de fine fiskeplassene våre. Bikkjene synes det er like morsomt å dra på fisketur som oss - i all slags vær.

Den gamle trebåten...

... nesten tett, og vi kan innta tjernet og elva.

Slapper av etter dagens dont.

Her ligger damene og lar kveldsroen senke seg.

Jaktstemning i kvilehytta

Et nostalgisk bilde fra høsten. Her har vi sittet mange ganger og varmet oss.

Disse to jentene er alltid snille mot hverandre. Aggresjon har vi aldri sett hos noen av dem. Tygge på hver sin pinne er uaktuelt; de skal helst tygge på samme pinne, og kinn mot kinn (:

Dolores hilser på froskene i tjernet.

Tingeling og frosken

....og her er noen av froskene....

Gratulerer med dagen.

Vi feirer 17. mai, men Tingeling har begynt å lade opp til "Svenska flaggans dag".

Tingeling ved sporslutt

Blodsportrening og regnvåt søndag

Idag våknet vi til oppholdsvær, som skulle vise seg å holde en stund. Litt før kl.0800, var damene og jeg klare til å dra avsted for å gå blodsporene.
Tingeling går det første sporet. Hun er flink, ivrig og ringer fint. Strever litt med den ene vinkelen, men finner ut av det. 50 meter før sporslutt, tar hun været av rådyrkløyven, og går uten nøling til sporslutt. Så blir det litt kosetygging på rådyrkløyven, og et par kjøttboller til slutt.

Så er det Dolores sin tur, og hun vil heller gå på ferske harespor. Jeg tar henne tilbake til sporstarten og gir henne kommandoen "gå spor". Den kjenner hun godt, og går fint til etter stykket etter første vinkel. Så vil hun aller helst ned i en liten krull, der haren helt sikkert har vært.
To ganger må hun tas tilbake på sporet, før vi er ved sporslutt. På vei tilbake til bilen, med rådyrkløyven i kjeften, vil hun rase til skogs igjen for å finne haren.
Vel, vel, ingen er perfekte, og idag hadde hun mer lyst på harejakt.
så har regnet startet, og vi er våte innen vi kommer til bilen. Dolores får kose seg med rådyrkløyven i forsetet, før vi reiser hjem.

På tur før blodsporlegging

Pinnekos

Lek i hundegården

Ny blodsportrening

Legging av blodspor lørdag ettermiddag. Dolores og Tingeling følger med. Flaskene med blod kjenner de, og vet hva det betyr. Når jeg drar, sitter de på trappa.
Søndag morgen er damene klare, ville, gale og fulle av forventning.
Jeg plasserer rådyrkløvene ved hver sporslutt. Dolores er først ut, og finner sporstarten med en gang.
Etter første vinkel, ser jeg en rev som galopperer foran oss, og jeg tenker; nå er løpet kjørt. Men, nei; Dolores er konsentrert (og kommer nok ikke rett på revesporet.) Hun går fint og spornøye på den tørre flaten, og finner sporslutten uten nøling.
Etter litt tygging på rådyrkløven, er det Tingelings tur. Hun er ivrig, og litt ukonsentrert. Forstår ikke først hva hun skal, og må tas tilbake til sporstart et par ganger. Så forstår hun oppdraget, og går fint, selv om farten må begrenses noe. Blodoppholdene både på rett strekke og i vinkel tar hun helt suverent, og går helt konsentrert til hun ringer inn sporslutten.
Denne gangen har jeg bevisst lagt begge sporene slik at de krysser sti og skogsbilvei. Jeg vet hvor lett det er for en ivrig hund å rase videre langs stien, men begge tar dette fint.
Som erstatning for rådyrkløven (som de får kose seg med en stund), serverer jeg en liten kjøttbolle når de blir lagt i kassen sin i bilen.

Jubileumsutstilling Telemark Dachshundklubb

Igår var vi på utstilling i Skien. Dolores oppfyller kravene til viltsporchampionat med 3 1.premier på blodspor, men må ha to utstillinger etter fylte 2 år med 1. eller 2.premie for å utløse championatet sitt.
Igår fikk hun 1.premie i Brukshundklasse med følgende kritikk:
Kritikk:
Passe stor tispe av meget god type. Hode har god lengde, feminint og med godt uttrykk. Elegant hals. Litt bratt kryss. Meget godt utviklet bryst. Meget gode vinkler i bena. God benstamme. Utmerket hårlag. Særdeles vennlig gemytt. Litt understilte bakbeinsbevegelser.
Dommer: Per Harald Nymark
Vi er veldig glade og fornøyde.
Tingeling var med som tilskuer igår, mest for å trene seg på å være omgitt av så mange hunder, uten å bjeffe hele tiden. I tillegg må pelsen trimmes litt mer, men hun stilles nok på neste utstilling vi drar på.

Hurra. Vi feirer 1.mai

Dolores

Tingeling
Dolores, Tingeling og jeg feirer 1.mai med å komme oss ut i skogen, tidlig på morgenen, for å trene blodspor.
Det regner, skogen er øde, bortsett fra én jogger, og de to jentene er klare. De vet hva som skal skje, men den ene må vente på tur i bilen, og protesterer litt.
Så er Dolores igang, og hun går fint. Hun klarer seg forbi noen fristende oppspark etter hjortevilt, nøler litt, men kommer seg videre. Hun går i fine bukter, stopper av og til opp, og har lyst til å ta sporet på overværet. Som alltid går hun i ring rundt sporslutten og rådyrkløven, før hun til slutt tar "byttet". Fint tempo idag.
Tingeling vil helst sette av sted i full galopp etter å ha funnet sporstarten, og må bremses litt på tempoet. Hun går fint, men vil også opp med nesen for å ta været. Idag går også hun i bukter. Blodopphold på rett strekke går fint. Blodopphold i vinkel går også bra, hun begynner å lære seg å ringe for å finne blodsporet igjen. Når vi nærmer oss sporslutt, vil hun først følge sporene mine istedet for å finne rådyrkløven, men ringer den til slutt fint inn.