På gamle jaktmarker

Tur til Aasbraatan for å kitte vinduet i Kvilehytta. Det ble en opplevelse av de sjeldne; Dolores og Tingeling er vant til en ting der, og det er å være på jakt.
Begge var helt gærne fra jeg tok dem ut av bilen på velteplassen. Slik fortsatte det resten av dagen, til de nesten hadde drevet oss to stakkarer til vanvidd med uling og bjeffing og losing.

Da vi kom opp til Kvilehytta, støkte vi nok et dyr, for det var da det virkelig tok av. Begge var ustoppelige, og Dolores klatret oppover meg for å få komme løs.

Fra utsiden og inn, uten vindu

Skraping av vindu

Forsøk på å roe ned desperat dachs (Tingeling)

Dolores holder vakt

Stolt Tingeling med rådyrkløv

En liten videosnutt fra forrige blodsportrening. Tingeling bærer kløven tilbake til bilen, men vil helst legge seg ned for å spise den opp.

I juletrefeltet

...spirer og gror det om dagen, på mange måter.
Igår gjødslet Ole trær, og oppdaget et vakkert lite rede i øvre edelgranfelt. En fugl svirret rundt hodet hans, men han klarte ikke å se hva det var. Det gjorde ikke jeg heller, da jeg gikk opp for å fotografere. Jeg ville være så rask som mulig, for ikke å forstyrre mer enn nødvendig.
4 nydelige blå egg i redet, og det skal bli morsomt å følge med videre.

Aldri en dag uten....

....timer med lek og moro. Dette er damer som kan holde det gående...lenge

Fjellet begynner å kalle, men....

....veien inn er nok på sitt minst farbare nå, så tålmodigheten får råde en stund til. Likevel, det er mye moro og mange fine turer å tenke tilbake på.
Lange turer, korte turer, til fots, på ski, solskinnsdager, kalde dager med ruskevær, til lands og til vanns, men alltid med stor respekt og kjærlighet til Hardangervidda; det fineste stedet i verden.
I år tror jeg vi får en utfordring med å holde lemene unna gapet på de to jentene våre. Det later til å bli et lemenår av de helt sjeldne, og det er bra for fjellreven ihvertfall. Forrige gang det var riktig mange av dem, må ha vært i 1994 - det året vi krysset Vidda til fots. Da myldret det av dem, og freste rundt hendene våre da vi skulle forsere det bratte terrenget på vestvidda. En av arten forvillet seg under teltgulvet til våre turkamerater, og ilte illsint rundt, innen den ble loset vekk.

Fra en av turene i fjor; Dolores roter i et gammelt bål, mens Tingeling ser på

Fra et muntert øyeblikk på Karsteins veranda, for noen år siden.

To damer og en mann rigger seg til på en av leirplassene våre

Vårbilder

Teppe av hvitveis

Lerketreet våkner til liv

Vårens vakreste eventyr

Fredag morgen ble to små jenter behandlet med flåttmiddel og plassert i kassene sine i bilen. Deretter; avreise med to fullpakkede biler til vårens dugnad på båtplassen.
12 seilbåter skal på vannet, og 12 master skal hentes, bæres og settes på båtene.
Fredag er siste gjennomgang før båten settes på vannet; batterier skal på plass, lensepumper monteres og alt sjekkes og gjennomgås.
Lørdag morgen var kranen på plass kl.0800, og i løpet av 2 timer var alle båtene på vannet.

Båten vår i lufta

På vei inn for å sette på mast.

Været var strålende, og mange glade og fornøyde mennesker tok matpause med vafler og kaffe etter båtutsettet. Deretter ble det mastesjau, og det tok veldig lang tid i år. Vi var ikke ferdig før kl.20 og da var to små jenter dyktig lei av å vente. De fikk riktignok være ute sammen med meg, mens jeg skrudde fra hverandre båtkrybba, men ingenting er bedre for å øke sinnets munterhet, enn en tur opp i grønne lier.

Så ble det en natt til på Verdens Ende; en kald øl, mat og kos med småjentene våre. Søndag startet dagen for 3 damer med tur ned til sjøen, før vi reiste til båtplassen for å klargjøre båten og pakke bilene med krybbe og utstyr.
Og nå er båten på plass i hjemmehavn, og hjemme venter mye annet arbeid, som har stått på vent en stund.
Idag er det to jenter som koser seg i sola, og venter på tur ned til elva.

Morgen over Haukevika, Verdens Ende

Utsikt mot havna på Verdens Ende

Klargjøring av mast

1.mai-markering ombord

Hen-deltaet

Her om dagen gikk vi ned til "deltaet" rett før elva svinger mot Hen. Der nede er det små froskedammer, siv og gamle spor etter rådyr. Jeg går langs kanten av jordet, for det er ikke noe særlig å trampe i kløverenga som er iferd med å begynne å vokse. Et knoppsvanepar hekker faktisk i sivene på vestsida av elva. Det er faktisk første gang jeg har sett. Vi har mengder av sangsvaner på elva om vinteren, men de drar jo nordover for å hekke.

Tingeling på land

Dolores i vannet

Huleboer-Tingeling hjemme etter tur

På hjemmebane

Blodsportrening

Ny blodsportrening idag, og Ole ville være med for å se på. Jeg la to fine spor igår ettermiddag, men fikk meg en overraskelse da vi kom til Dolores sin sporstart. En hogstmaskin hadde vært der i mellomtiden, og hele sporstarten var borte. Jeg valgte å gå sporet likevel, for begge to var helt oppskrudde og visste hva som skulle skje.

Dolores virret litt rundt  før hun fant blod, for alt var vel blitt smurt utover, men tok raskt opp sporet. Hun tok overværet midtveis i sporet og hadde noe interessant i nesa, men tok sporet opp igjen da jeg ga henne kommandoen. Til tross for en litt dårlig

start med masse kjørespor og tømmer liggende rundt, synes jeg hun var flink,og kom seg fint til sporslutt. 

Dolores jobber med å finne forsvunnet sporstart

Tingeling var heldigere, for der hadde ikke hogstmaskinen kommet igang enda. Hun startet med å gjøre sitt fornødne 1 meter fra sporstarten, og gikk deretter et suverent spor. Hun gikk konsentrert hele veien, krysset en skogsbilvei uten nøling, ringet fint på blodopphold i vinkel, markerte sårleie og fant kløyven uten nøling.

Videoene under, viser Tingeling i akjon.

 

Kjeftesmelle

Tingeling i kjeftemodus

3 dager ved sjøen

Ikke for å ligge på latsiden, men for å pusse båt. Vi liker arbeidet, og når været i tillegg er strålende, blir det trivelig på båtplassen.
Vi har bodd ute på Verdens Ende, og der er turterrenget flott for to dachser og en dame. Riktignok krydde det av hyttefolk der ute, men går man ut mellom 6 og 7 om morgenen, har man hele området for seg selv. Dolores og Tingeling var veldig ivrige; andre lukter enn det de er vant til, og mye rådyr. Jeg så dem hele tiden, og damene hadde lukta av dem i nesa.

To damer utforsker stranda

Tingeling ved sjøen

Damene ved sjøen

Utsikt mot Færder fyr

(forstørr bildet og fyret kan skimtes midt i bildet).

I går lakket vi strøk nummer 2, og har ellers fått gjort det vi skulle. Jeg må skryte litt av lakkarbeidet vårt. Teknikken lærte vi av en båtbygger, da vi skrapte ned og omlakkerte båten for noen år siden.
To gardintrapper; Ole går foran og fordeler lakken med rulle, jeg kommer etter med fordriver. Opp og ned av gardintrappene, flytte dem videre og ta felt for felt. Det kritiske er overgangene mellom hvert felt. Er vi for treige, eller er det kaldt i været, blir det ikke så bra.
Synes vi, da, men de fleste andre blir like imponert hvert år. Igår kom den snille, hyggelige seilbåtformannen og sa: "hvis dere hadde startet lakkeringsverksted i Hønefoss, hadde dere fått mye å gjøre."
Det er alltid hyggelig med ros.

Blank båt

Nylakkert hekk

Ole klargjør lakken

Utsikt fra båt på land

På en av morgenturene, kom jeg over dette veiskiltet

God påske

God påske alle sammen. Uansett hva slags forhold man har til selve påsken, så er det vår og det herlige utelivet har begynt. Igår kveld lå Dolores ute på trappa til sein kveld, og koste seg i det fine været. Nå er det morgen, og hun startet dagen med litt rampestreker, før hun ville kose sammen med meg på sofaen. Tingeling har som vanlig pakket seg inn i teppene i kassa til Dolores.

Kvinender i tjernet

Morgenstemning ved tjernet

Dolores

Tingeling

Til lands og til vanns

I natt har det vært frost, og jeg våknet til frosne bilruter og rim på bakken. Sola skinner, og det blir en ny, fin vårdag.
Igår var vi, som vanlig nedom elva. Jeg liker å følge med på vannstanden, og har en fast plass jeg går nedom. Der er det fint for smådamene å drikke vann. Dolores går alltid uti, mens Tingeling drikker fra bredden.
Begge to driver alltid på med noe der nede; Tingeling knasker pinner, mens Dolores utforsker elva, både over og under vannet.

Isfritt tjern

Igår gikk isen på tjernet, og det er veldig tidlig. Ole, som har bodd her i veldig mange år, hørte av de gamle folkene i grenda, at om ikke isen hadde gått før 7. mai, så gikk den den dagen.
Ikke vet jeg, men i år forsvant den tidlig, og det er en fryd med åpent vannspeil.

Midt på dagen igår, fløt denne isskorpa fram og tilbake på tjernet, og var borte etter noen timer.

Isfritt tjern - bildet tatt idag tidlig.

Hjem fra tur igår. Dolores stopper ved tjernet.

Langsom morgen

Igår ble det en lang dag på båtplassen, og de små jentene er mektig lei av bilkjøring. Idag skal vi bare være hjemme, gå tur i skogen og kose oss utendørs i det fine vårværet.

Nå er det påskelabyrint og kaffe, mens Dolores og Tingeling drar seg i varmen fra ovnen.
Seinere i påsken blir det overnatting på Tjøme og Verdens Ende for å få gode arbeidsdager i innspurten av båtpussen.
Dolores, Tingeling og jeg går fine turer i tidlig vårlandskap før og etter arbeidet på båtplassen. Fin avkobling for to og firbeinte, og på denne tiden er det få eller ingen mennesker på  hyttene der ute. Vi kan gå overalt og være helt i fred.

Hvitveisteppe på Brøtsø.

Idag blir det bare utendørs kos.

Årets første blodspor

Dolores før sporslutt

Igår var det tid for årets første blodsportrening. Damene visste utmerket godt hva som skulle foregå da jeg dro ut for å legge spor lørdag kveld.

Dolores har jo sin championtittel, men jeg legger to spor, for at hun også skal få treningen. Dessuten synes hun det er morsomt.

Tingeling var først ut, men jeg bommet på opptaket av henne, så der blir det bare en bitteliten videosnutt av henne med kløven.

Rett ved siden av sporstarten, hadde en rev gravd etter rotter i løpet av natten, og det måtte også undersøkes

Hun gikk fint som bare det, men måtte av sporet for å sjekke ferske revespor, før hun tok opp sporet videre.
Hun tok begge blodoppholdene bra, og så gikk det strake veien til sporslutt, selv om hun synes jordrottehullene på jordet er spennende.
Dolores er stødig, flink og ivrig. Hun vil fortsatt gå litt fort, så jeg prøver å holde litt igjen. Igår lurte hun litt på om hun var ved sporslutten, da hun kom til sårleie, og så opp på meg som for å spørre etter kløven.
Den er de begge to veldig glad i.

Tingeling med kløv



Næringsvett...

...ikke alltid bare positivt.

Disse to søte jentene, blir til to villdyr ute på tur. Det meste er interessant, og det er utrolig hva som er fristende å putte i munnen.

Igår kom jeg ikke lenger enn rett utenfor luftegården, før Dolores kastet seg over et froskeskjelett. Det ble tatt fra henne, og etter noen få meter måtte en død mus graves ut av kjeften på Tingeling.

Skrekken sitter i meg enda, fra da Dolores var bitteliten valp og slukte en død fugl. Hun ble så syk, at det ble veterinærbesøk på kveldstid med røntgenundersøkelse, slange ned i magen og innsprøyting av kontrastvæske, før vi returnerte med en liten hund med kanyle i labben og intravenøs næring.

Voksne hunder tåler selvsagt mer, men det er ikke alt som trenger å forsvinne ned i gapet på dem for det.

Reddet ut av gapet til Dolores, og skal inngå i min samling av små skjeletter og bittesmå kranier.