Livet på elva

Igår kom vi over brua på den gamle jernbanetraseen mellom Motjern og Ådalselva for første gang i vinter. Den består av jernbanesviller og noen stokker som er foret imellom. Når snøen legger seg oppå, går det ikke å se sprekkene, og da vil jeg ikke gå der. Men, endelig, igår kom vi oss over, og alle veier er åpne for oss igjen.
De siste årene har Canadagjessene spredd seg mer og mer, og nå holder de også til på Ådalselva. Vi gikk nedom elva igår, og satte oss ned. Damene satt og så på fuglelivet, og fuglene kom etterhvert litt nærmere, slik at jeg fikk tatt noen bilder. Jeg hadde selvsagt glemt å sette på teleobjektivet, så jeg fikk ikke så nære bilder som jeg ønsket.
Et knoppsvanepar er allerede på plass, og sangsvanene har reist. Jeg gleder meg til endene kommer, og det blir masse liv i tjernene og på elva.

Ved elva nede på Hen-jordet

Den gamle furua på vestsiden begynner å lute ut over elva.

Håper den ikke får vasket jorda vekk fra røttene, og forsvinner ut i elva.

Ididtarod-feberen herjer på Grønvoldsmoen

Selv store helter starter i det små

Lance Mackey - en av mine favoritter. Han har vunnet 4 ganger på rad, men det er like spennende hvert år.

Løpet startet lørdag, og det virker som kjørerne har bra forhold. Det går fort, og da spørs det om alle hundene klarer farten.

Ole og jeg sitter ved hver vår pc og følger med på videoer, bilder, current standings og GPS'ene til hvert hundespann.

Men, jeg glemmer ikke de to søte damene.

De får kos og mat og tur og stell.



På glattisen

Igår var det gråvær, og såpass kaldt at føret holdt seg glatt hele dagen. I det hele tatt; føret er temmelig håpløst om dagen. Med to ivrige jenter i front, som drar hele veien, er det bare å stå på hæla og holde seg på beina så godt det lar seg gjøre.

Gleden er at det tiner litt for hver dag, og barmarka titter fram. Damene holder seg konsekvent på isen og snøen. De må venne seg til å gå på marka igjen.

Sola prøver forgjeves å bryte gjennom

Dolores i juletrefeltet.

Det tiner i skråningen, og fint å gå der.

Ole har begynt å stamme opp de nederste fjelledelgranene i det øvre feltet.

Tingeling er helt vill etter å grave i snørestene om dagen.

I vinduskarmen

Ettermiddagssola har nådd vinduskarmen i stua -en av yndlingsplassene til damene.

Tett kos-

Tingeling "friserer" Dolores 

Dolores følger med på meg, mens Tingeling slapper helt av

Portrett av tenksom Tingeling

Langs Ådalselva

Igår bar skaren oss i et gammelt elgspor, ned til elva. Vi gikk langs kanten fra utløpet ved Svendsrudtjern. Store spenninger i isen, og det dundret og braket. Vi holdt  oss trygt inne på kanten. Begge damene stoppet flere ganger for å lytte på alle lydene i isen, og Dolores måtte selvsagt bjeffe litt.

Tingeling

Dolores tar overværet inne i skogen.

Jeg vet hvor rådyrene liker seg på denne tiden av året.

Igår var det så varmt i sola, at det nesten var godt å komme inn i den kjølige skyggen på vei hjem.

Og i dag starter verdens lengste hundeløp i Alaska. Vi er klare og skal følge løpet på Internett.

Her er lenken:

http://www.iditarod.com/

Vandring i vakkert vårvær

Utsikt mot Vikerfjell fra Svendsrudtjern

Fra bekken som renner ut i Svendsrudtjern.

Det har begynt å komme mye smeltevann, men bildet ble desverre for dårlig til å publisere

Små damer i silhuett

Tingeling

Dolores

Dolores enda en gang

Fange sola

Sola kom da vi var i Nerstadmarka i går, og varmet frosne vintersjeler. Sola tiner de bratte skråningene, og noen steder var det helt bart. Harepusen driver på i området der vi var i går.Jeg har sett masse beitespor der før, og igår så vi gamle spor av hare som hadde vært nedi bekken for å drikke.

Våronn og utekos

Igår var det fantastisk vær. Vi var først en tur i Sigdal på besøk, før vi dro hjem og satte oss ut i det varme været.
Snøen er helt råtten, og morsom å grave i for damene.

Lykken er å ha en liten dachs på fanget, og en liten vokter ved beina

Tingeling

Dolores i silhuett

Våronn v/Tingeling

Kort biltur

...fra postkassene og ned til krysset hos oss. Jeg skulle bare flytte bilen etter å ha vært på tur. De ligger jo alltid i kassene sine når vi skal dra noe sted, men de synes det er moro å få sitte i forsetet. Dolores står strunk som en liten soldat med labbene på dashbordet eller sidevinduet, mens Tingeling helst vil sitte på fanget.

Dolores

Tingeling

På vei ned fra krysset, fikk Tingeling dilla.

Det var vel en jordrotte, under snøen, tenker jeg.

Tur med variasjon

Kald morgen i går tidlig - vi våknet til -10 og klar himmel. Den planlagte turen opp til det fine utsiktspunktet over elva, ble utsatt til en varmere dag. Istedet gikk damene og jeg hele runden rundt, og kom oss over det store jordet på Hen for første gang i vinter. Snøen bar, og vi kom oss ned til elva, bort den gamle jernbanetraseen, langs rådyrtråkket på andre siden av tjernet og nedom isen. I skråningen på østsiden av tjernet er det helt bart, og der liker rådyrene seg godt om våren.

Vi var oppi skråningen en tur vi også, for det er så deilig å gå på barmark igjen.

På Hen-jordet

Dolores

Tingeling

Ved elva

Tingeling

Dolores

På barmark i rådyrskråningen

Offisiell åpning av årets utepils-sesong 2012

Godt med øl i varmen

Ved Grønvoldstjern

Igår ble Ole med oss på tur til Grønvoldstjern.

Strålende vær, og en nytelse å være ute i solen. Damene vet at rådyrene pleier å være der, og vil alltid nedom for å sjekke.

Den gamle furua ved Grønvoldstjern

En smak av vår

Det smelter og renner om dagen, og kjennes som om vi er langt ute i mars. Men, det er fort gjort å bli lurt, det kan godt komme en halv meter med snø enda.
Dolores og Tingeling har vandret på snø så lenge nå, at de ikke hadde lyst til å gå på barmark igår. De vinglet på smale snøkanter, da vi kom ut av skogen og på vei.

Tingeling tar overblikket

På vei hjem

Svartspetten

Jeg hører svartspetten fløyte hver dag, når jeg går veien  gjennom skogen mot hovedveien. Igår så jeg den bukte seg oppover en stolpe på sitt karakteristiske vis. Litt oppi veien har den hakket et stort hull helt nede ved bakken på en tørr furu. Det treet går snart over ende , tror jeg.

Illustrasjon av svartspetten -

Jeg må ta med speilreflekskameraet med skikkelig linse for å få fotgrafert denne karen.

Uskarpt bilde -

full-fart-damene på vei bortom for å sjekke

Dolores og den fabelaktige strihårspelsen

Idag tidlig var reven nede ved tjernet og skrek. Da er vel parringstiden snart igang, tenker jeg. Tingeling satt ute en stund og lyttet, mens Dolores bjeffet på reven inne.
Idag vil jeg skryte litt av pelskvaliteten til Dolores.
Tingeling har meget god strihårspels; Dolores har helt fabelaktig strihårspels. Det er en av de tingene dommerne på utstillingene vi har vært på, alle er enige om.
Hun har pels som regnet preller av, er lett å nappe og ser nesten ut som tett rådyrpels.

Dolores under napping

En tur i hundegården

Hundegården vår er lite i bruk. Vi har ikke prioritert den, fordi damene liker seg best på den siden av huset hvor ting foregår. De elsker å være ute i den lille luftegården vi har foran døra.
Tre hundegårder står igjen etter alle som var her da Ole drev med hundekjøring. Jeg var med og tok ned en del av dem for mange år siden, og de som fortsatt står, trenger litt opprusting.
Søndag tok vi en liten tur innom den nedsnødde hundegården. Ole kom fra skitur mens vi var der, og Tingeling måtte selvfølgelig skjelle litt, og rappe den ene votten min.

Perfekt timing

Igår gikk vi ut i gråvær og god sikt. I løpet av 10 minutter kom snøværet brått på oss. Det lavet ned og sikten forsvant helt.
5 minutter etter at vi kom hjem igjen, klarnet det opp og sola skinte. Merkelig vær, men ingen hindring for spreke damer.

Damene ved utløpet fra Svendsrudtjern før snøværet kom

Damene i humør i snøføyka