Velkommen til kennel Tante Else

Denne bloggen handler om jakt, fiske, friluftsliv, og ikke minst, 4 strihårede dachser ved navn NORD J(D)CH NVCH Benkemyras ZL Dolores (født 2008), NORD J(D)CH NVCH Mirkagårdens Tingeling (født 2009), NJ(D)CH NVCH Tante Elses ED Annemor (født 2013) og Tante Elses SD Sang (født 2016).

søndag 30. september 2012

Om rev og vakker utsikt

Idet vi kom opp på det fine utsiktsplatået her om dagen, så jeg halen på en rev som forsvant i full fart. Jeg så den, og damene hadde været av den. Under en rotvelte,  fant vi også inngangen til noe som så ut som et hi. Damene ville gjerne inn, men det ville ikke jeg, da jeg ikke vil oppmuntre interessen for å gå i hi.
Jeg husker da Daksi (Gläfsebos Irka) forsvant inn i et hi, som Ole med nød og neppe fikk henne ut av. For ikke å snakke om de gangene hun forsvant i gangene under et gammelt forlatt våningshus og holdt på i timesvis der nede. Ole måtte bare sette seg, og vente mens han hørte losen gikk.
Nei, takke meg til drevjakt over bakken.
 
 
 
Damer i strå
 
 
 
Det er ikke hvert år blåbærlyngen blir så fin og rød som i år
 


tirsdag 25. september 2012

Ikke en dag uten en tur i skogen




Tingeling på tur

Det er viktig både for meg og damene, at vi kommer oss ut på tur i skogen.
Dolores er rampete om dagen, full av energi og trenger aktivitet. Det gjør Tingeling også, men hun er min våpendrager når Dolores skal lekeslåss med meg.
Dolores går opp på bakbeina og ser ut som en liten andalusisk hest, før hun kaster seg over anklene mine for å bite seg fast. Da kommer den lille hjelperen Tingeling styrtende til for å forsvare meg. Nå har vi hatt dagens tøyseøkt, før vi skal avsted, og damene har roet seg ned for en stakket stund.


Dolores i ro
 
 
 



 
 
 

lørdag 22. september 2012

Vi tok oss en tur til Aasbraatan igår også. I bærsesongen forsøker vi å styre unna helgene, så nå blir det hviledager og andre gjøremål. Tirsdag starter dessuten elgjakten, og da pleier vi å holde oss unna i starten.
Tingeling ble sluppet først, og svinset en stund rundt og boffet på en fuglefot. Så ble hun mer målbevisst og kom på en fot, som hun brukte 15-20 minutter på å rede ut. Losen med ukjent losdyr dro langt avsted i retning veien. Jeg tok bilen og holdt meg i beredskap, men losen vendte og dro oppover. Det så en stund ut som om den ville komme mot Ole, men desverre ikke. Tingeling la av etter 1 time og 25 minutter, og tok sporene sine fint tilbake. Hun er så tro mot sporet, at hun følger det til punkt og prikke. Ingen snarveier, og på hvert sted hvor hun har ringet for å utrede tap, boffer hun litt på tilbakeveien.

Tingeling idet hun slippes
 
Dolores ble sluppet i 12-tiden, og dro avsted i kjent stil. Hun jobbet iherdig i flere timer og tilbakela ca 8 km uten å reise dyr. 


Dolores med flagrende ører
 
Dolores
 
Dolores i farta
 
 
 

torsdag 20. september 2012

Fin dag med flinke jenter

 
 
 
Dolores på harefot, en stund før uttaket kom. Hun holdt losen i 1 time og 20 minutter, før hun la av og kom tilbake. Hun er litt for lur, og tar ofte snarveier tilbake. Igår tok hun skogsbilveien bort til oss fra der losen hadde krysset veien. Det er ikke mye trafikk på der, men uansett kan det være litt skummelt.
 
 
 
 
Tingeling var også kjempeflink i går, og hadde en fin los på litt i underkant av en time. Hun kom fint tilbake i sporet sitt, fikk en pølsebit, ble koblet og sluppet igjen. Hun strøk avgårde to ganger til på fine søk, og kom blid og fornøyd tilbake til ros og resten av pølserasjonen sin.
 
 

 
 
På veien hjem kom vi over en bøling med beitedyr, som ikke hadde lyst til å flytte på seg. Ole måtte ut av bilen og jage på dem.
 
 
 

lørdag 15. september 2012

Ny dag i skogen

Igår ble det fin los på begge damene. Tingeling ble sluppet først, svinset litt rundt før hun tydelig ble veldig interessert i noe. Så bar det avsted på en fot, som gikk over i full los noen minutter etterpå. Rådyret tok en runde, og krysset strengen 178 meter fra meg, før det bar avsted i samme retning som Dolores sin los her om dagen.
Vi hørte henne hele tiden, og etter ca 55 minutter snudde hun og kom tilbake på strengen sin. Hun varsler alltid når hun er på vei tilbake. jeg blåste henne inn da hun var i siste runde, og hun kom styrtende, blid og fornøyd, fikk pølse og ble sluppet igjen på vei tilbake til Ole.

Tingeling i los.
Dårlig opptak med mobilkamera.
Hun blir litt stille idet hun krysser strengen etter den første runden.
 

Forflytning, og så var det Dolores sin tur, og hun raste avsted i kjent stil. I løpet av noen få minutter, var hun på en fot, etterfulgt av raskt uttak. Vi var litt redde for at hun skulle være på sporet av elg, så Ole gikk ned mot bekken for å sjekke spor.
Jeg flyttet meg litt nedover i Aasbraatan, og fulgte med på losen. Det begynte å blåse ganske mye etterhvert, og vi hørten  henne innimellom vindkastene. Losen dro i samme retning som de forrige gangene, før den snudde og gikk rundt Brennermyr. Det så ut som om losen skulle gå mot veien, men den snudde ved bekken og gikk oppover. Jeg satt på strengen nede i et søkk og hørte losen passere på 100 meters hold. På sporene så det ut som flere rådyr, og nede ved bekken var hun over mange ganger, før det dro oppover. Jeg lurer på om rådyrene hadde skilt lag der nede.
Lenger opp, hadde Ole tatt bilen og kjørt mot veien for å passe på der. På vei tilbake så han Dolores rase videre oppover, veldig travel, og ville ikke komme på innkalling. Jeg gikk opp til Ole, og da hun pånytt tok retning mot veien, kjørte vi henne i møte. Jeg sprang opp en bratt skråning, blåste i jakthornet og ropte på henne. Da kom hun etterhvert, litt motvillig, ble plassert på fanget mitt i bilen, og hylte hele veien tilbake.
Da begynte Tingeling også å skrike, så det ble en øredøvende konsert for Ole og meg.
Egentlig burde vi sluppet henne en gang til, men det hadde blitt så seint, og hun hadde hatt en los på en og en halv time denne dagen også.
Alt i alt, kan vi konkludere med at det var en fin dag i skogen, selv om Dolores ikke viste seg fra sin aller lydigste side.

Dolores i farta
 
 
 
Dolores vil gjerne ha en bit av matpakka
 
Tingeling
 
 
 

torsdag 13. september 2012

Lang los for Dolores

Dolores fikk æren av å få førsteslippet igår. Vi møtte noen bærplukkere da vi skulle parkere, og de marsjerte rett ned i Aasbraatan mens de snakket så høylytt med hverandre, at vi hørte dem på langt hold.
Dolores dro avsted på en gammel fot, før hun raste videre og tok ut rådyr lenger ned i Aasbraatan. Uttaket kom etter noen få minutter på fot, og det bar avsted. Ole gikk for å se etter spor, og etter ca 15 minutters los, dukket det opp et beite av mødre og unger, som skreik og bråkte så fælt, at den losen kom til å bære langt avsted.
Vi hørte henne over en kilometer unna, og da losen hadde vart i over 2 timer, gikk vi etter henne. Da vi var på 600 meters hold, begynte jeg å blåse henne inn, og etterhvert hørte vi henne oppe ved skogsbilveien som går over til Krøderen.
Hun begynte å bevege seg mot oss da hun var på 150 meters hold, og kom, selv om hun hadde mest lyst til å fortsette. Årets første los for henne varte i nesten 2 og en halv time.
Det ble en litt dryg tur tilbake til bilen for oss, men Dolores var like kvikk.

Så var det Tingeling sin tur, selv om det begynte å bli litt seint. Hun fikk være løs et par timer, men fikk ikke reist dyr. Kuene på beite hadde nettopp vært der, og det lå ferske kuruker overalt. I tillegg fikk vi et skikkelig regnskyll med en påfølgende haglskur, som gjorde oss både våte og kalde.
Vi avsluttet i 1630-tiden, og neste gang er det Tingeling sin tur til å få førsteslippet.

Dolores i et rolig øyeblikk.
 Det er stort sett nesten umulig å få tatt bilder eller vidoer av henne når hun er løs,
for hun er som et olja lyn
 
Kvikk Tingeling i farta
 
 

mandag 10. september 2012

Til fjells for å vinterstenge hytte

Nå har vi vært en rask tur opp på Hardangervidda for å stenge for vinteren. Bjordalsnutan hadde fått et hvitt dryss på toppen siden forrige gang vi var der oppe, så vinteren er i anmarsj - ihvertfall så høyt til fjells.
Vi kom opp til kaldt høstvær, og kald hytte. Det tok over et døgn før vi fikk varmen innendørs. Hytta vår er jo av den enkle sorten, og alt går sin naturlige gang der oppe. Vi er glad i hytta akkurat som den er. Det er en klar fordel, synes vi, å ha en hytte uten innlagt vann og strøm. Når vi har stengt for vinteren, trenger vi ikke passe på noen ting, for hytta sover sin vintersøvn, uavhengig av vær og vind.

Damene elsker å være på hytta, og finner sine faste plasser i stoler foran peisen, eller under dynene i senga. Tingeling graver seg ned under både laken og varmelaken.
Den første natten blåste det veldig opp, og slik skulle det fortsette helt til det begynte å løye lørdag kveld.

Ved den første bommen
 
 
 
 
 
 

Grunneierne fisker med garn i Ossjøen hver høst.
For oss som kjøper fiskekort, blir fisket dårligere for hvert år.
Vi har nesten sluttet å fiske der,
 og på butikken sier de at salget av fiskekort nesten er halvert de siste årene.
 
 
Selv om mye skulle ordnes i løpet av vårt korte opphold, ble det tid til en liten tur opp på fjellet. Det blåste fortsatt kraftig, men vi hadde ly på en av de faste plassene våre.
Da ble det bål og kos, med alt som hører til.
 
Denne vesle gutten og jeg er et supert team når det gjelder å lage bål.
Her koser han seg med muffins.
 
På vei hjem fra tur
 
Utsikt mot Ossjøen og Ean turisthytte
 
Dolores
 
Tingeling
 
Høstmørke ute, kveldsstemning inne
 
 
 
Endelig stilnet vinden
 
Vinterstengte hytter -
like vemodig hver gang
 
 
 
 
 
 
 
 

 
 
 
 

Høstens første slipp

Så kom endelig dagen for to små damer. Vi dro til Aasbraatan her om dagen for årets første trening.
Vi slapp Tingeling først, for hun er den som trenger mest trening på søk.
(Dette innlegget kommer veldig seint, fordi jeg har hatt pc-problemer. Hvis det virker litt rotete, beklager jeg, men det er skrevet i to omganger.)
Så tidlig på året er det alltid veldig stille og lite vilt å observere. Jeg tror det har noe med beitedyrene å gjøre.
Tingeling svinset rundt, og tok seg noen runder. Hun jobbet litt på en gammel fot, antagelig hare. Vi avsluttet da vi hørte kubjeller som kom nærmere og nærmere.

 
Dolores ble sluppet litt lenger unna, og dro i vei på et imponerende godt søk. Det var som om hun skulle vært ute dagen før, og ikke for mange måneder siden. Hun forserte et stort område på kort tid, men det ble ikke noe uttak. Men, god trim, det ble det - også så blid og fornøyd hun var hver gang hun stakk innok oss. Glemt var innbildsk svangerskap, piping og graving i tepper.
Nå håper vi beitedyrene blir tatt inn snart, for det er nesten litt dårlig gjort å ha dem gående ute helt til 1.oktober. Småviltjakta starter jo tross alt idag, og det går an å ta litt hensyn, selv om man har retten på sin side.



søndag 2. september 2012

Hjelpsomme Tingeling

Det kommer et innlegg som jeg har begynt på om årets første slipp i Aasbraatan. Jeg har problemer med min private pc, hvor bildene er lagret. Derfor må det innlegget vente.
Istedet kommer to bilder av Tingeling, som absolutt skulle hjelpe til med å rense tyttebær idag. Når hun attpåtil skulle sitte på fanget, ble det hele litt tungvint, men veldig hyggelig.