Velkommen til kennel Tante Else

Denne bloggen handler om jakt, fiske, friluftsliv, og ikke minst, 4 strihårede dachser ved navn NORD J(D)CH NVCH Benkemyras ZL Dolores (født 2008), NORD J(D)CH NVCH Mirkagårdens Tingeling (født 2009), NJ(D)CH NVCH Tante Elses ED Annemor (født 2013) og Tante Elses SD Sang (født 2016).

søndag 24. juli 2011

Sjelefred ved elva

Spill for galleriet

Ikke la dere lure av dette bildet. Riktignok er sporselen litt interessant, og blodsporet likeså, men krysser vi ferskspor, skal dere ha takk. En stor utfordring for Tingeling og meg, men vi gir oss ikke. Vi fortsetter treningen, selv om frydefulle dager, løs i skogen, nærmer seg.


lørdag 23. juli 2011

På denne dag...

...blir ord fattige.
Jeg tenker på alle de ungdommene med livet foran seg som har blitt drept på bestialsk vis.
Da blir det meste annet uvesentlig, og især en liten hundeblogg. Likevel skal livet gå videre, og det ble en tur med småjentene idag også. De er til glede uansett hvor vond virkeligheten er.
Idag fant vi kantareller, og jeg kom hjem med fulle lommer.






onsdag 20. juli 2011

Ved Ossjøen

Etter at bilveien fra Oset og inn til Haranatten var ferdig i 1986, ble det slutt på Ossjøen som ferdselsvei. Nå er det bilen som frakter folk og utstyr inn til hyttene. I gamle dager gikk folk fra Oset, eller de brukte båt. Det er nok ikke få som har hatt en stri tørn ved årene opp Ossjøen i hard vind. Johannes Dahl skriver om slitsomme turer opp Dagaliseterdalen, både til fots med tung bør, og i båt.
Selv husker jeg en gang vi skulle ro fra Grotbekk og hjem til hytta. Vi hadde så sterk motvind at Ole måtte stå i båten og ro sammen med meg, for at vi i det hele tatt skulle komme oss av flekken.
Andre dager ligger Ossjøen der og speiler fjell og bredder så vakkert at det tar pusten fra oss, men jeg er glad i ruskeværet også.
Her er noen stemningsrapporter.









mandag 18. juli 2011

Turer i verdens fineste fjell

Denne gangen ble ikke turene de lengste. Vi hadde en liten gutt med på turlaget, og da må turene tilpasses en liten krabat. Han klarte seg forøvrig bra han, og koste seg med hunder, leik, bålbrenning og skravling.
Vi andre fikk testet fiskeutstyr, med magert resultat. Det er mye vann i tjørn og elver, så det blir nok bedre bett om en stund.

Liten gutt med håv

Tingeling sjekker pølsene

Vi har rigget oss til på en av leirplassene våre

Tingeling og jeg

Tam sommerfugl

Dolores er leirplass-sjef

På fjellet

Bilder og flere videosnutter følger, etter noen fine dager på fjellet. Nå - kun en liten video av båttur med jentene på Ossjøen.

søndag 10. juli 2011

Turgærne jenter

På tur på tur - aldri en dag uten, for disse jentene krever sin rett. De holder seg i ro en stund etter at vi har stått opp, men så begynner det å komme noen gjesp fra kasse og stol. Tingeling pakker seg ut av teppene, hopper opp i sofaen og strekker seg med begge forlabbene plantet i brystkassen min. Deretter kommer Dolores og gjør akrobatiske kunster for å lokke meg opp av sofaen.





I det tørre treet som ble satt igjen etter hogsten (kan skimtes midt på bildet), liker rovfuglene å sitte. En grein danner den perfekte vagle, og utsikten er formidabel. Fra vinduene hjemme, har vi utsikt rett til treet, og fiskeørna er på plass nesten hver eneste dag. Den sitter der faktisk akkurat nå.
Igår støkte vi en hegre da vi gikk den gamle jernbanetraseen, og den lettet lydløst og elegant. Da Dolores var liten valp, syntes hun hegreskrikene var skumle, da vi vi hørte dem på fjellet.

lørdag 9. juli 2011

Kosegærne jenter


Tingeling koser på fanget. Jeg får nesten ikke plassert meg på trappa, før hun står klar til å klatre opp på fanget mitt.
Dolores har sjelden tid til det ute, for hun skal passe på alt mulig. Hun derimot, har sine kosestunder inne og særlig om morgenen.

torsdag 7. juli 2011

Jaktlyst og blodspor

Jeg la to blodspor i forgårs, og gikk med damene i går tidlig. Dolores, viltsporchampionen, overgikk seg selv i interesse for ferskspor. Jeg satte henne tilbake på blodsporet flere ganger, men hun var ikke interessert. Vi kom oss gjennom, for hun vet hvor sporet går, men andre lukter er mye mer spennende. Tror jeg skal forsøke å legge et "svensk" spor for henne, hvor man i tillegg til blodet, drar rådyrkløven i hele blodsporets lengde.
Så er det vel bare å gi seg jakten i vold, når høsten kommer.

Tingeling var mer fokusert, og hadde sporet i hodet og nesa hele veien, men klarte ikke å la være et par bjeff, da hun krysset et ferskspor. Rådyrene beiter der om natten, men hun fulgte sporet videre. Og kløven er like god hver gang. Det knases og tygges med så stor iver, at den kosen må bli kort, hvis det skal være noe igjen av den.


Tingeling spiser rådyrkløv

onsdag 6. juli 2011

mandag 4. juli 2011

Verneverdige arter og kjærlige hunder

For en stund siden leste jeg i bladet Skogeieren om lav på nåletrær. Noen av disse lavartene er i ferd med å dø ut, fordi det blir mindre og mindre gammelskog og riktige forhold for disse artene. Etter at jeg leste den artikkelen, har jeg fått et nytt blikk når jeg går i skogen. Jeg kikker opp og nikker fornøyd når jeg ser laven henge på greinene, selv om jeg ikke helt husker hvilken lavart som er den mest truede.
Dolores og Tingeling går med snutene i bakken, mens min snute peker oppover.


Hengende lav



Dolores er så kjærlig om dagen, at jeg må stoppe for å kose mens vi går på tur. Da begynner hun å gå bak meg og logre voldsomt med halen. Så stopper jeg da og setter meg på huk for at hun skal få stå på knærne mine for å bli klappet en stund. Tingeling vil stort sett full fart framover, og blir litt utålmodig.

fredag 1. juli 2011

Ettermiddagsstund

Jeg sitter i sofaen med en kopp kaffe, pc og en liten hund i fanget. Den andre ligger i stolen og koser seg etter middag og tur.
Fiskeørna har vaglet seg i et tre på andre siden av vannet, og der sitter den nesten hver dag.
Vi har vært på fin tur på Eggemoen i behagelig gråvær, uten å se et menneske på hele turen. Det passer meg utmerket, sær som jeg er. Vi er vant til det på fjellet; å ferdes på slike steder, at vi sjelden treffer folk.
Nå lengter jeg dit, til det beste stedet i verden, og hytta venter fortsatt på oss, vinterstengt.
Det får bli tur, når det kan bli tur.

På turen idag, satte vi oss litt for å nyte stillheten, men Dolores og Tingeling var mest opptatt av om det var noe i høyre lomme. De vet hvor de finner godsakene.

 Dolores


Tingeling


Dachs-suss; verdens beste medisin