Velkommen til kennel Tante Else

Denne bloggen handler om jakt, fiske, friluftsliv, og ikke minst, 4 strihårede dachser ved navn NORD J(D)CH NVCH Benkemyras ZL Dolores (født 2008), NORD J(D)CH NVCH Mirkagårdens Tingeling (født 2009), NJ(D)CH NVCH Tante Elses ED Annemor (født 2013) og Tante Elses SD Sang (født 2016).

fredag 31. oktober 2014

Det første fallet for Tante Elses ED Annemor

Sein avreise hjemmefra igår. Vi bråbestemte oss, og reiste til Aasbraatan utpå dagen for å slippe Annemor.
Jeg satte av Ole, slik at han kunne postere midt inne i Aasbraatan, mens jeg dro videre for å slippe lenger ned.
Annemor var på fot etter 10 minutter, og det gikk ikke lange tiden før losen var i gang. Det dro avgårde oppover mot Ole, mens jeg fikk plassert meg litt lenger opp i åsen. Etter ca 25 minutter kom en fin rådyrbukk forbi Oles post med Annemor 2 minutter bak. Fin skuddsjanse, men han ville ikke skyte så tidlig i losen. Losen buktet fint, og Ole fikk enda en skuddsjanse etter 55 minutter, før bukken kom nedover igjen mot meg. Der satt jeg klar med hagla, og bukken datt etter 70 minutters los.
Annemor ble litt forundret da hun fant bukken, og ville først videre, akkurat som mammaen sin, som helst vil ha dem på beina igjen for å drive videre.
Perfekt dag og perfekt drev; det eneste vi ikke fikk trent på var innkallingen. 
Mørket tok oss nesten, innen vi hadde fått bukken ned til en bekk for å vomme. Da Ole slepte bukken med seg, hang Annemor på i full los.
Det ble full fest og stor entusiasme fra de to andre også, da de fikk komme ut av bilen for å se på den fine bukken.


Stolt Angela med fornøyd Annemor.


Fin bukk. 





Fornøyd Ole.

torsdag 30. oktober 2014

Aasbraatan i vakkert vær

Tur til Aasbraatan i vakkert vær i går. Vannet har roet seg ned litt på våre trakter, og tankene mine går til de hardt rammede på andre kanter av landet. Vi bekymrer oss stadig vekk for strie bekker og elver i forbindelse med jaktutøvelsen med kortbeinte damer. 
Det blir et luksusproblem i disse dager, for vi kan jo bare la være å slippe når det er dårlige forhold.

I går skinte imidlertid solen fra skyfri himmel, og Annemor fikk førsteslippet. Det var ikke mye vilt i skogen, og det ble en dag med trening på søk, musejakt og spying. Annemor klemte i seg en råtten lemen, som kom fort opp igjen.
Vi fikk oss en hyggelig prat med en av karene i elgjaktlaget før vi slapp Annemor, og han kunne bekrefte vår erfaring; ikke mye rådyrspor i Aasbraatan for tiden.
Fin treningsøkt uansett, og det ble en 6-7 km på GPS'en.

Dolores fikk andreslippet, og dro avgårde i kjent stil. Stor fart, store runder og godt søk. Blid som en lerke, og stadig innom for å rapportere til meg. Godt samarbeid!
Hun undersøkte først en veldig gammel fot, før hun støkte ei røy. Det ble litt lyd i henne da, men hun ga seg fort. Litt lenger nedover mot Aasbraata-hytta, ble det liv i henne, og hun raste avsted i full los. 
Det gikk rett ut i 5-600 meter, før hun bråsnudde og kom tilbake på strengen  i full fart. Da skjønte jeg at det var elg. Av og til tar jaktlysten overhånd, når det ikke er annet å jage på, men hun pleier å snu når elgen stopper.
Lang dag i skogen, uten de helt store begivenhetene, men godt for kropp og sjel for oss alle. 
Samling ved bilen med mat og kaffe. 



video
Annemor.











Kjempefurua, som jeg må innom og omfavne.








video
Dolores.








mandag 27. oktober 2014

Vind og vann

Mye av det meste om dagen, og etter alt regnværet, er elva flomstor som om våren. Nede ved badeplassen til damene, går vannet helt opp i bakken. Vinden sto godt på også her i går, så jeg hadde et våkent øye på trærne, da jeg gikk i skogen.








Forsømt båt.












søndag 26. oktober 2014

Vinteropplag og tålmodige damer


Da fikk vi utnyttet den eneste dagen på flere uker med brukbart vær. Båten har fått vinterdekke på.
Igår var det effektiv jobbing; resten av presenningstativet kom opp, batterier koblet fra, lensepumpe og nivåbryter likeså. Det er mye å huske på.
Til slutt fikk vi på presenningen, og da er det verste gjort. Den er en tung bør å få på plass. Det ble en lang dag, med tålmodige jenter i bilen. Ikke rart det var litt energi som skulle ut, da vi kom hjem i går kveld.


video
Annemor prøver å tøffe seg for Tingeling, 
men synes det er litt skummelt.

lørdag 25. oktober 2014

Lys i tunnelen

De siste ukene har det regnet dag og natt, men idag våknet vi til klarvær. De "vattensjuke" markene er som sumper, men forhåpentligvis blir det bedre i løpet av et par dager. Imorgen er det meldt skikkelig vindvær, og da tørker det vel litt opp. 
Vi damer har vært på den ene klissvåte turen etter den andre de siste dagene. På tur er regnvær ingen hindring, men gå ut for å tisse i blauta hjemme, har de ikke lyst til. Dolores og Tingeling har utrolige selskapsblærer.
Idag må vi ned å få på presenning på seilbåten. Det er nytteløst i øsende regnvær, så idag må det gjøres.




Grått vær.


Tungt vær.





Tingeling strikoser seg i saueskinnet, 
men er litt voldsom med graving i det om dagen.


Endelig klarvær

onsdag 22. oktober 2014

En fin dag i Aasbraatan

Fin dag med to slipp - Tingeling fikk førsteslippet - Dolores andreslippet. Litt puslete søk på Tingeling, som er litt i valpemodus for tiden. Dolores gikk ut i et effektivt søk, som hun pleier, men det ble ingen uttak. Aasbraatan virket helt død for vilt, bortsett fra ei røy som vi støkte. Ole støkte en tiur fra sin post.




Litt "rengjøring" før slipp.


Tingeling.








video
Dolores i farta.


Dolores.


Dolores ved Aasbraata-hytta.








Deling av matpakke - 
Annemor og Tingeling vil gjerne ha

fredag 17. oktober 2014

Syk pc og syk Angela

Så gikk denne uken med til høstens andre forkjølelse, rusten stemme og pc-trøbbel. Jeg fikk noe brysom reklame som poppet opp overalt; i innboksen min, i nettbanken, bloggen og stort sett overalt.
Irriterende søppel, som jeg først ble kvitt idag, med god hjelp fra Telenors eksperthjelp.



Tre små damer ved ovnen.


Tingeling i vinduskarmen.


Innekos med Tingeling.





Snø på toppene på Vestsiden idag.


mandag 13. oktober 2014

Godkjent Ettersøksdommer

Endelig - idag kom dommerkortet fra Norsk Kennel Klubb, og jeg er autorisert som Ettersøksdommer på blod og ferskspor. Det har blitt en lang vei å gå av flere årsaker, som jeg ikke skal gå inn på her. Idag skal jeg bare glede meg i visshet om at jeg har grundig og gode resultater å vise til når det gjelder egne hunder, og at jeg ikke har tatt lett på dette. Det skylder man framtidige ekvipasjer, dommere og andre man møter på sin vei.
Damene og jeg feiret med en lang og fin tur på Eggemoen - i perlehumør alle fire.








Midt på den gamle flystripen på Eggemoen -
langt å skue i begge retninger.
Her er Annemor....


....og her Dolores.


Tingeling i front -
mor og datter bak.