Velkommen til kennel Tante Else

Denne bloggen handler om jakt, fiske, friluftsliv, og ikke minst, 4 strihårede dachser ved navn NORD J(D)CH NVCH Benkemyras ZL Dolores (født 2008), NORD J(D)CH NVCH Mirkagårdens Tingeling (født 2009), NJ(D)CH NVCH Tante Elses ED Annemor (født 2013) og Tante Elses SD Sang (født 2016).

onsdag 31. juli 2013

Beversensasjon i Ossjøen, Dagaliseterdalen, Hardangervidda

Forrige uke på fjellet; mandag kveld gikk Ole ut en tur i et nødvendig ærend, men kom raskt springende inn igjen. Han ba meg komme ut for å se på noe i vika ved hytta. 10 meter fra ham, svømte et stort dyr av noe ubestemmelig art. Ole tenkte både på oter og bever, men ingen av disse er vanlige på våre trakter på Hardangervidda.
Jeg sprang ut med mobilen, og fikk tatt noen bilder av svært dårlig kvalitet. Dyret svømte frem og tilbake, stoppet av og til, men satte seg i rask bevegelse igjen, før det satte kursen mot den lille holmen utenfor hytta. Mellom den og en enda mindre holme, mistet vi den av synet.


Et lite hode, og striper i vannet





Her har beveren snudd, før den igjen vender snuten mot Patnos.


Spekulasjonene gikk høyt resten av kvelden om hva vi egentlig hadde sett. Morgenen etter, gikk jeg på tur med damene, mens Ole tok båten og rodde rundt for å rekognosere. På den største holmen, fant han det endelige beviset; det var åpenbart en bever som hadde vært på ferde. Den hadde gnagd ned et tre, og smakt på flesteparten av de få andre trærne som vokser der ute. Gnagingen var ikke helt fersk, for bladene på bjørka var brune, så dette var ikke første besøket i vika hos oss.

















Da jeg kom tilbake fra tur, og fikk nyheten, måtte jeg ut for å fotografere beviset.
Dette er ganske unikt, for beveren har ikke hatt fast tilhold på Hardangervidda på flere tusen år, i følge Johannes Dahl. For de av dere som ikke har hørt om han før, eller som ikke har fulgt meg lenge nok til å ha lest mine tidligere skriverier om ham, kan jeg fortelle følgende:
Friluftsmann av ypperste kvalitet, som oppholdt seg mye på Hardangervidda i begynnelsen av forrige århundre. Han har skrevet to bøker om sine år på vidda. I den ene boken skriver han om opprinnelsen til noen av stedsnavnene:
"Beveren har i sin tid befolket Vidda over store strekninger. Det vet vi av navnene som er overlevert. Bjordalen, Bjornesfjorden, Bjoreia, alle i ca 1200 meters høyde. 
Da beveren ikke kan leve uten skog, er disse navnene samtidig et uomstøtelig bevis for at Vidda en gang i tiden har vært skogkledd. Men hvor lenge er det siden skogen døde og  beveren derfor måtte rømme? Ingen vet det. Og vi får vel aldri vite det.
Det eneste sikre er at det var før historisk tid. Og dette viser igjen at navnet "bjor" er eldre enn vår historie. 
Er det tenkelig at språkforskerne kan tidfeste navnet, og derved gi oss en antydning?"

Johannes Dahl 
"Drømmen om Vidda"
Fortellinger om fiske og jakt på
 Hardangervidda
Johan Grundt Tanum, 1953

Jeg kan også tilføye at, i vår umiddelbare nærhet fra hytta, ligger også Bjordalsvatnet, Bjordalshøgdin og Bjordalsnuten.
Noen dager seinere, snakket vi med de som driver turisthytten i nærheten, og de hadde ikke hørt om noen beverobservasjoner.
Tregrensen kryper oppover igjen, og det kan jo tenkes at det vil komme flere slike observasjoner. Vi må vel kanskje ta oss en eksperdisjon når vi komme ropp igjen på fjellet, for å lete etter flere spor etter beveren.

tirsdag 30. juli 2013

Rapport fra fjellfolket

Da var vi hjemme igjen etter nok en uke på fjellet. Livet på fjellet passer  oss godt med en liten valp og to voksne damer. I tillegg har vi hatt gleden av å ha besøk av en liten gutt. Da har det blitt slaraffenliv i tropevarmen med barn og hunder.


Annemor felte sin siste hjørnetann her om dagen, og Tingeling og Dolores har hatt løpetid - som nå begynner å flate ut.

Annemor og Dolores 


Tingeling


Mor og sønn tar seg en liten prat 

Nå blir det arbeid og viktige gjøremål, men en tur til på fjellet blir det garantert. Min nyinnkjøpte fiskesnelle skal testes skikkelig ut på neste tur. Foreløpig må jeg nøye meg med å beundre synet av den.




Imorgen skal jeg fortelle dere om en meget sjelden dyreobservasjon på Hardangervidda, og det kommer selvsagt mange nye bilder.

onsdag 24. juli 2013

På våre vandringer

Når vi ikke er på heldagstur, liker vi damene å gå til Urdliseter, og ned til sandbanken ved den lille bekken som renner ut i Lågen/Ossjøen lenger ned. På den lille tunga, er det ihvertfall hare. Innimellom er det også rev og elg der ute, og damene er selvsagt ivrige etter å komme ut der.
Her om dagen,møtte vi helt andre dyr på vei opp igjen. Tingeling har problemer med å beherske seg i møte med både frosker og larver.


Tingeling og tredreper-larven.











Legg merke til hvordan frosken legger seg i forsvarsposisjon, med forbeina rundt hodet for å se frytinngydende ut. Dette har jeg aldri sett før.




tirsdag 23. juli 2013

På biltur i vindværet

Været på fjellet er ofte ustabilt, og det blåste kuling dag etter dag på den siste turen vår. Det var faktisk så mye vind, at turer opp på snaufjellet var uaktuelt. Hytta ligger på ca 950 meter, og det blåste nok der. Med en liten valp, må turene tilrettelegges og begrenses. Den ene dagen dro vi på biltur innover mot Tuva turisthytte, for å rekognosere. Vi vurderer en telttur, og ville sjekke noen turmuligheter, hvor avstandene ikke blir for store for Annemor. Hun er sprek som bare det, men det er vi som må begrense henne, mens hun vokser.

Holværvatnet ved Tuva


Vinden var så sterk, at det var vanskelig å holde kameraet rolig.


På veien innover mot Tuva.


Utsikt mot Skurdalstjørnet





Damene var med, og fikk seg en tur ut i blåsten.
Annemor og Tingeling.


Dolores


Tingeling og Annemor

mandag 22. juli 2013

Tannfeen og tenner som klør

Tannfellingen er i full gang hos Annemor, og kløingen gjør henne innimellom vanvittig. Da raser hun rundt, biter på alt og alle, og kollapser til slutt i fanget mitt. For noen dager siden mistet hun to jeksler, og nå venter jeg bare på at hjørnetennene skal løsne. Jeg sjekker hver dag, for å være sikker på at de løsner når de nye hjørnetennene begynner å vise seg.











Annemor i full fart


Tett kos med Annemor og Tingeling.




søndag 21. juli 2013

I storm og stille

Solnedgang over Urdlinatten


Lågliberget i varmedis


Annemor ved setra


På vollen ved Urdli seter


Tingeling avkjøler seg i en froskekulp


På vei fra saueinngjerdinga ved Haranatten


Bjordalsnuten


Hengebrua over Lågen i det fjerne


Hengebrua på nært hold


Tingeling og jeg


Spekepølse på gang.


Annemor på tur langs Lågen

fredag 19. juli 2013

3 dager med tropevarme og svette turgjengere

Vi kom hjem fra nok en uke på fjellet for to dager siden, og har hatt nok å gjøre. Bloggen er et forsømt kapittel, og nå må jeg se å få lagt ut noen bilder og beretninger.
De tre første dagene på fjellet, hadde vi tropevarme. Vi dro på tur den ene av dagene, og det var akkurat så varmt som det kan bli i høyfjellsliene. Lufta dirret i varmedisen, og damene måtte svalkes med kaldt vann fra bekken ved leirplassen vår.


Utsikt mot Ossjøen og Ean (Åan) turisthytte.


Dolores


Tingeling, Annemor og Dolores lengst borte.


Jeg måtte sage ned et par tynne bjørker i et forsøk på å lage skygge for varme damer.


Svette, men blide turgjengere tilbake på hytta.

Neste dag tilbragte vi foran hytta med kaldt drikke. Det ville vært dyreplageri å slepe hundene med på tur. Om natten kom væromsalget, og vi våknet til drastisk temperaturfall og kuling. Slik skulle det bli hver dag, men det får bli neste epistel.


Annemor og Tingeling


Bygge skygge for små damer.