Velkommen til kennel Tante Else

Denne bloggen handler om jakt, fiske, friluftsliv, og ikke minst, 4 strihårede dachser ved navn NORD J(D)CH NVCH Benkemyras ZL Dolores (født 2008), NORD J(D)CH NVCH Mirkagårdens Tingeling (født 2009), NJ(D)CH NVCH Tante Elses ED Annemor (født 2013) og Tante Elses SD Sang (født 2016).

torsdag 30. september 2010

Halvbroren til Dolores:

Kvilestads Fibbe er tatt ut til  å representere Norge i Det Nordiske Drevmesterskapet på Nærøy/Vikna i Nord-Trøndelag, 4. november. Vi gratulerer til Johan og Fibbe, og til stolte oppdrettere.

Kvilestads Fibbe

tirsdag 28. september 2010

Gått ut på dato???

Røsten fra den svarteste middelalder: Ringerikes Blad fredag, herr Hornemann snakker om jakt, og mener bestemt at det passer best for menn. Damer liker ikke smell av våpen og blod. Hvor har han vært hele sitt liv? Outer space???
Les artikkelen her:  http://www.ringblad.no/nyheter/article5322436.ece


Svar på tiltale i avisen idag: http://www.ringblad.no/nyheter/article5326575.ece

Dessuten: debatten går friskt på nettavisen til Ringerikes Blad.

mandag 27. september 2010

Den lange søvnen

Jeg lengter til fjellet, etter suset fra storvidda og bruset fra Lågen. Men, tida strekker ikke til; andre oppgaver venter. Jeg må nøye meg med å se på bilder istedet. Og snart legger snøen seg, og hytta skal sove den lange vintersøvnen.


Ossjøen


Dolores' første høst på fjellet


En hundevenn av det apporterende slaget

Kalde, fine dager i skogen venter.

Den kalde tiden nærmer seg. Etter fine, men kalde turer i skogen, er det ikke så verst å komme hjem til fyring på ovnen, med nogo attåt.

Snø på Vikerfjell


Lørdag, etter at det verste regnet hadde gitt seg, tok vi oss en tur ned til elva. Fra utsiktsplassen oppover elva, kunne jeg konstatere at Vikerfjell hadde fått hvit kappe i løpet av natten.

Rimfrost idag tidlig.

På den gamle Sperill-traseen.

søndag 26. september 2010

fredag 24. september 2010

Været...

...er det ingenting å gjøre noe med. Så da er det bare å rigge seg til med innekos (les: rødvin), og la elgjegerne få de første dagene i skogen i fred og ro.

Morgenstemning i huset

Når jeg kommer ned om morgenen, sitter to jenter klare i hvert sitt bur, og spretter ut som to blide ekorn. Da er det hilsing, kosing, kaffelaging og den lille frokosten til damene. Enkelte dager er det full rulle med en gang - leikeslåssing og løping, men idag ligger det to små jenter i hver sin stol, og det er velsignet rolig i huset.


Dolores og Tingeling



Tingeling

torsdag 23. september 2010

Siste rest av sommer

I går sto vi opp kl. 5 til 0 grader og skraping av is på bilen. Idag er det 11 varmegrader, og jeg konstaterer at det fortsatt er liv i blomkarsen.

onsdag 22. september 2010

Mange opplevelser på tur

Det gjelder å ha øynene med seg. Idag så vi den største bjørkekota vi noensinne har sett. Det må vel ha vært ca 70 cm i diameter.

Mistet kommunikasjon

Idag, som flere ganger før, opplevde vi at den røde advarselen blinket over GPS-skjermen:

GPS-mottageren har mistet kommunikasjonen med sender.

Det røde sporet er borte, og hunden blir stående bom stille på skjermen. Det er utrolig hvor fort man vender seg til denne dingsen, og hvor fort man blir nervøs når man ikke vet hvor bikkja er.

Hvor er Dolores? Hun var jo her nå nettopp!
Jeg tenker ofte på Glæfsebos Irka (Daksi), som levde sine 17 år - nesten 15 av dem i skogen, fri og frank, og uten noen sporingsenhet rundt halsen. Det var jo selvsagt en del nervepirrende episoder, men slik var det jo på den tiden.
Nå tar nervene oss umiddelbart,og forbannelsen i tillegg. Skal man ikke kunne stole på så dyrt utstyr? Vi har ikke hatt GPS'en lenge, men dette har faktisk skjedd noen ganger allerede. Hva er andres erfaring? Er dette noe vi må regne med at kommer til å skje ofte?

mandag 20. september 2010

Dataverdenens "ufortreffeligheter"

Blogger i dyp konsentrasjon over trøbbel med opplasting av nye videoer.
Fordømt irriterende, og det tar mye tid å drive med problemløsning.



Så da får jeg ty til et  bilde av Dolores som poserer foran bokhylla,  fra det første leveåret hennes

Utfordringer i kø for en liten dachs.

Kuene er fortsatt ute på beite, og Tingeling liker ikke lyden av bjellene. Hun har nok saueflokken friskt i minne fra sauedressurkurset.


Vi hørte kuene like i nærheten, og da var det tryggest på fanget.

lørdag 18. september 2010

Den perfekte gave for en dachselsker

En av mine beste venner traff blink med den perfekte gave for en dachselsker.

 

Tidlig morgen

Magisk stemning før tåka letter og sola bryter gjennom. En andefamilie svømmer i kortesje på tjernet.


 


fredag 17. september 2010

Den første snøen på fjellet

Siden jeg ikke kommer meg på fjelltur i høst, bringer jeg et par bilder fra en tur for noen år siden. Det var i september; vi var på hytta med to gode venner og fikk det første drysset av snø på en av turene våre.


Lågliberget


Tre  av våre gode venner. Den hvite og svarte nærmest fotografen venter på "matte".

De siste dagene

De siste dagene har vært preget av to små damer som har byttet på å være valp for hverandre. En litt slitsom tilstand, som snart går over, håper jeg. Ører blir vasket, pels blir frisert og de holder på med hverandre dagen lang. Klemmer seg inn i samme kasse, selv om de  sover i hver sin om natten.
Etter jobb idag var det tur, fóring og matlaging. Ole lå på sofaen for å forsøke å sove før nattevakt, da et forferdelig bjeffeorkester starter i vinduskarmen over hodet på ham.
En rev sitter forfjamset nede ved tjernet, mens damene går av hengslene i vinduskarmen.
Da var det faktisk godt å observere at alle tilløp til valpestyr på et blunk var glemt. Det var strake veien ut på trappen for å bjeffe videre.

tirsdag 14. september 2010

Rekognosering

Idag startet dagen med vind og regn, og vi bestemte oss for å rekognosere i terrenget til Ådal Jeger og Fiskeforening. Vi har kjøpt jaktkort der i år, for å slippe å reise helt til Aasbraatan hver gang. Ole jaktet mye oppi der for en del år siden, men gikk alltid inn fra en annen kant.
Vi fant ihvertfall ut at vi må kjøpe enda en kartserie til GPS'en, siden vi befinner oss i skjæringspunktet mellom flere serier. Nå har vi kjøpt "Oslo", "Hardangervidda" og "Hamar", og bør være godt forspent.

På ei bru over Væla


På rekognosering med to små damer.

Dolores på jobb

video

Hvor er alle dyrene, bortsett fra storfuglene? I år virker det som om det er mange av dem. Rådyr har vi ikke sett snurten av, men de pleier å trekke nedover seinere på høsten. Eller er det den snørike vinteren som har redusert stammen?

mandag 13. september 2010

Sol for kalde skrotter

En tidlig start idag; oppe kl.0500 for å komme raskt avsted og ut i skogen. I kveld nøyer jeg meg med en videosnutt med solen i hovedrollen. Vi var ganske stive og kalde etter å ha sittet i ro i den kjølige morgenluften, da solen endelig brøt igjennom og varmet kalde skrotter.



video

søndag 12. september 2010

Utsikt

Idag har vi hatt en rolig dag med fint vær, og tid til å gjøre litt hjemme også. Vi tok en tur i skogen og fant litt kantareller, før vi stoppet for å nyte utsikten.

Dolores skuer utover Ådalselva og Motjern.

Dagen derpå

Bloggeren er på beina igjen (i noen timer allerede) etter en slitsom, men morsom dag igår. Det tar på å reise på prøver. Dagen i går startet kl.0415 for å få stablet oss alle 4 inn i bilen, og avsted til rett tid; som viste seg å være for seint.
Vi kom for seint til oppmøtetiden, og det var bare å unnskylde til alle ventende deltagere da vi ankom.

Som nevnt igår; det gikk kjempefint med Tingeling, og idag er dagen for å fryde seg over resultatet. Hun har jo blitt sluppet noen ganger i skogen, og derfor er det veldig bra at hun klarer å skille de ulike arbeidsoppgavene fra hverandre.
Igår var det sele og line som gjaldt. Vi satt en halv time og ventet ved sporstart igår, og det var bra for henne. Da fikk hun roet seg ned på fanget, og vi hørte tiur som flakset opp rett nedenfor oss.
Sporlegger Remy Bengtsen og dommer Arild Emilsen sørget for rolig og trivelig stemning i  sporet, og Tingeling var flink og konsentrert helt fram til sporslutt.
Det var en stolt liten dachs som bar kløyven  tilbake til en spent Ole, som ventet sammen med Dolores.
Tusen takk til Follo og Østfold Dachshundklubb for et fint arrangement.

Idag skinner solen etter at regnet høljet ned i hele går kveld og deler av natten. Så da blir det nok en tur i hundegården og en hyggelig rusletur i skogen.

video

lørdag 11. september 2010

Tingeling på ordinær blodsporprøve Aremark

Idag har Tingeling og jeg deltatt på ordinær blodsporprøve i Aremark,  i regi av Follo og Østfold Dachshundklubb.
15 hunder av ulike raser var påmeldt, mange av dem fra Sverige.

Resultatet for Tingeling:
1.premie, prøvens 3.beste hund og prøvens beste dachs.
Hurra for lille Tingelingen vår, som var veldig flink idag.


Tingeling med premier og stolt fører.

Premiepallen:
Fra venstre: 2.plass SVCH Colas Oluf med Jerry Thorin, dommer Erik Martinsen, 1.plass NUCH Statesman Deep Purple med Sofie Vega Wollbraaten, dommer Arild Emilsen, dommer Anne Henriksen, 3.plass Mirkagårdens Tingeling med Angela Barco Barón.
(Helt til høyre: deltager Ann Christin Ekberg med Sweeping Stigvig. Husker ikke plasseringen hennes)

 Jeg tar imot premier og kritikkskjema

torsdag 9. september 2010

I hundegården

video

                                          

Utstyrsfriker og skrotnisser

Ikveld; en liten refleksjon over utstyr og friluftsklær. Et innslag på Dagsrevyen forteller at det har vært en voldsom økning i kjøp av friluftsklær og utstyr  de siste årene.
Jeg synes det er litt interessant, fordi vi alltid har flydd rundt på fjellet og i skogen  som to "skrotnisser". Gamle klær og gammelt utstyr, bortsett fra fiskeutstyret og våpen, da så klart. De siste årene har vi imidlertid "dresset" oss opp i flott utstyr, og føler oss nesten litt jålete.
En liten historie fra 1994: Da hadde vi en fantastisk tur på  Hardangervidda; 8 dagers marsj fra Vestvidda til Østvidda sammen med nevø Anders og kamerat Vegard. de to med Hærens gamle feltstøvler; Ole og jeg i gummistøvler.
Men, det som kanskje tar kaka: Ole bar sin gamle Bergans sekk med meis og uten magebelte. Vi bar vel mellom 15 og 20 kg hver. Turen var en opplevelse, vi fullførte alle med stil.
Morsomt å tenke på nå, selv om jeg helt klart ser fordelen med gode klær, så lenge det ikke utarter til reint jåleri.

onsdag 8. september 2010

På tampen av sommeren

Små hunder sover de uskyldiges søvn; den ene nedgravd i diverse tekstiler i sofaen, mens den andre har drapert seg på en pute i en av lenestolene.
Bloggeren; lett henslengt med vond hals og tett nese.
Da er det hyggelig med et på-tampen-av-sommeren-bilde, selv om høsten og dens herligheter venter.

Dolores i kjent positur på trappen.

Tingeling i like kjent positur - nemlig på fanget.

GPS-kluss

Idag var det ny tur i skogen, og Dolores fikk æren av å være førstemann ut. Hun holdt på en stund, litt støting på en gammel fot, over bekken noen ganger, blåste henne inn en gang, kjøttkake og slipp. Så forsvant sporlinja på GPS'en. Vi hadde kontakt til Dolores en stund likevel, men så var det plutselig slutt. Ingen kontakt mellom sender og mottaker.
Vi forsøkte å slå av og på begge enhetene da hun var innom igjen, men ingenting hjalp. Da var det bare å returnere til bilen, lufte Tingeling og kjøre hjem.
Etter flere forsøk og lesing av dårlig bruksanvisning, ringte jeg support-linjen til Garmin, og fikk smått om senn kontakt. Jeg fikk beskjed om først å gjenopprette systeminnstillingene, for deretter å holde map+enter-tastene inne samtidig som jeg slo på den håndholdte enheten.
Og hurra - kontakt mellom enhetene var gjenopprettet da vi slo på senderen.
Gledelig at det fungerte, men kjedelig å måtte sette alle personlige innstillinger på nytt. Jeg håper inderlig at dette ikke skjer ofte.
Mye  bortkastet tid og ergrelse, og ikke noe slipp på Tingeling idag, altså.

tirsdag 7. september 2010

I skogen - en stemningsrapport

Ny tur i skogen med Dolores og Tingeling igår. Første slipp: Tingeling, som satte igang med stor iver. Hun søkte rundt og forsvant etter hvert, men dukket opp med jevne mellomrom for å sjekke at vi holdt oss på plass. Det ble litt støting på gammel harefot eller storfugl som hadde beitet der, men ingen los. Hun jobbet iherdig, og var blid og fornøyd - og forferdelig tørst da hun kom tilbake.

video
Tørst Tingeling

Så var det forflytning og Dolores sin tur. Etter noen minutter støkte hun dessverre en tiur og dermed var losen igang noen minutter, før hun selvfølgelig fikk tap. Vi så den fløy opp fra der vi hadde plassert oss. Hun ville selvfølgelig utrede tapet, men vi koblet henne ganske raskt og flyttet oss til en annen plass.
Nytt slipp og nytt søk, men ikke noe uttak igår.

Dolores

Dolores

Og så: en generell stemningsrapport:
Det siste vi ser er en liten stiv hale som forsvinner. Så sitter vi der da. Det blir helt stille. Vi lytter og ser oss rundt, følger med på GPS'en; hvor langt unna? Hvor? Så begynner vi å studere de nærmeste trærne. Lyngen. Tyttebærene. Støvlene. Noen som kjenner seg igjen?





søndag 5. september 2010

I Rolf Nesch og Hellbillies-land

Utsikt fra Liagardane ved Ragnhildrud, Ål

Igår var jeg en tur til Ål for å få med meg et foredrag om den tyske kunstneren Rolf Nesch, som fant sitt paradis på gården Rud oppi Liagardane.
Utsikten fra gården er fantastisk, og jeg ser for meg at morgenkaffe på trappen hans må være en hyggelig opplevelse. Nå er det riktignok mange år siden han døde, men hus og atelier står jo der, og er i bruk av familien hans.
Damene var med, og fikk luftet seg med luftig utsikt. Hjemme igjen, var det mat, litt bjeffing på trappa og deretter kos.



Bjeffing etter mat

Kos. Tingeling underst.

lørdag 4. september 2010

Slik går no dagan

Den første frostnatten

Idag våknet vi til 0 grader, rim i gresset og en enslig rev på jakt etter jordrotter. Is på bilen og skraping, da jeg skulle ut for å trene årets siste? blodspor med Tingeling.
Idag var hun flink og konsentrert, for hun har innimellom litt problemer med å holde fokus Hun har vært litt mer umoden og valpete, enn Dolores var på samme tid i fjor.


video
Tingeling med rådyrkløven.

torsdag 2. september 2010

Tingeling og Dolores i skogen.

video
Igår var det Tingeling som ble sluppet for første gang. Hun har vært som en liten baby hele tiden, og ganske uselvstendig i forhold til Dolores. Hun henger på Dolores hele tiden, og derfor var vi spente på hvordan hun ville oppføre seg uten "storesøster" i skogen.
Planen igår var å gå inn fra to steder for å slippe først Tingeling, deretter forflytte oss for å slippe Dolores. Tingeling svinset litt rundt, før hun begynte å søke rundt. Hun kom tilbake flere ganger for å sjekke at vi var på plassen vår, før hun forsvant avgårde. På den siste turen, var hun rundt 400 meter fra oss, før hun begynte på sporene sine tilbake. Vi sto på en høyde og så at hun jobbet iherdig, men så begynte hun på sporene ned mot bilen, og da trengte hun litt hjelp.
Vi blåste 3-4 ganger i jakthornet på 100 meters hold, slik at hun fikk retningen, og da kom hun i full fart. På videoen blåser vi for siste gang, og, som dere ser, det er ei blid lita jente som kommer tilbake for å få pølse og kos. Vi koblet henne selvfølgelig ikke, og hun svinset litt rundt beina våre og spiste bær en stund før vi avsluttet.
Så var det tilbake til bilen og forflytte oss for å slippe Dolores. Stor iver fra hennes side, men dårlig med dyr i terrenget. Det må sies at vi ikke kom avsted før langt på dag, grunnet nattevaktjobbing.  Ikke det beste utgangspunktet for hundene, da det er mye aktivitet i området på dagtid.
Det beste er jo å komme seg avsted tidlig på morgenen. Tiuren på vei hjem ble således det nærmeste vi kom viltkontakt igår. Ikke så verst opplevelse det heller, synes jeg.

onsdag 1. september 2010

På vei hjem

Idag var vi på nye slipp med både Dolores og Tingeling. Rapport med bilder og videoer følger. Først vil jeg imidlertid vise hva vi møtte på etter at vi hadde satt oss i bilen, og hadde startet på veien hjem. Jeg beklager kvaliteten, som kunne vært bedre.


video


video


video

For 2 år siden...

...fikk vi bare sluppet Dolores noen få ganger, før kennelhosten gjorde slutt på videre trening. Det tok lang tid før hun ble frisk, så kom løpetid og deretter var vi i gang med hogging av juletrær. Hun hadde noen små loser, men var tross alt bare litt over et halvt år.

Den første høsten med Dolores i skogen

Den andre høsten ble det mange fine turer og loser, selv om frosten kom tidlig og det ble mye hardt føre. Dolores har sterke poter, og ble ikke sårbeint en eneste gang.


Ifjor hadde vi fått lille Tingeling også, og her er hun en fin dag i november.