Velkommen til kennel Tante Else

Denne bloggen handler om jakt, fiske, friluftsliv, og ikke minst, 4 strihårede dachser ved navn NORD J(D)CH NVCH Benkemyras ZL Dolores (født 2008), NORD J(D)CH NVCH Mirkagårdens Tingeling (født 2009), NJ(D)CH NVCH Tante Elses ED Annemor (født 2013) og Tante Elses SD Sang (født 2016).

søndag 30. oktober 2016

Gratulerer med lovlig felling av ulv

Sikkert gammelt nytt for mange, men i dag legger jeg ut denne skjermdumpen jeg fikk tilsendt for en stund siden. Det kommer stadig ulver vandrende sør-vestover, og denne ulven dukket opp på post, først for far, så for sønn - som fikk den på skuddhold.
Jeg må si det er litt stas at vi kjenner dem.
All ære til han som står fram offentlig. Ulvefantastene kan fort bli ubehagelige, og trusler og trakassering sitter løst hos den gjengen. 
Her har alt foregått på lovlig vis. Ulven befant seg på et sted den ikke skulle være, og da er det supert at den ble tatt ut.



lørdag 29. oktober 2016

Tingeling på tiurjakt med storm i kastene

Aasbraatan i strålende solskinn i går, og altfor mye vind. Ole ble satt av i Tukudalen for å postere, og der observerte vi 3 rådyr. Vi så ikke om de var på vei til å krysse fylkesveien, men så ikke snurten av dem igjen. 
Tingeling ble sluppet oppe ved velteplassen, og dro ivrig avsted opp i furufeltet. Dessverre var hun litt for heit på alt vilt, og klarte å støkke opp en tiur. Jeg så den ca 100 meter nedenfor meg, og det gjorde Tingeling også. Full los, til hun skjønte at dette ikke var noe å satse på. 
En del folk synes det er gjevt å skryte av at dachsen deres jager alt. Det er den minste kunst, om hunden har nok jaktlyst. Det er en større kunst å få dem til å slutte å jage uønsket vilt.
Det var nok ikke mye ferske spor å finne, for hun holdt på en stund på en gammel fot. Vinden økte såpass på at det ble vanskelig å kommunisere med hverandre i jaktradioene. Ikke hadde vi hørt losen heller, i det vindværet, så vi valgte å gi oss for dagen.
Siden det ikke var så veldig mye annet spennende på gang, syntes Tingeling det var greit å komme på innkalling og inkassere pølsebelønningen.























Pølsebelønning venter.





Gamle rådyrspor - det nærmeste vi kom i går.







torsdag 27. oktober 2016

Blodspor og ferskspor

Sang gikk blodsporet i går etter 18 timer, og utfordringene ble akkurat som forventet. Han hadde stålkontroll på blodsporet, men var interessert i helt andre ting. Nesa gikk rett opp i været, og så bar det av sted. Han måtte korrigeres tilbake på sporet flere ganger, for han ville gå av på ferske spor hele tiden. Blodopphold og vinkler tok han elegant, og gikk de siste 150 metrene på utmerket vis. 
Sporslutten ringet han med nesa i været. Han elsker rådyrkløven, og er nesten ikke til å rikke fra sporslutten.
Etterpå gikk jeg tur på Døvlengen med alle fire, og det ble jammen meg et samstemt ferskpor på rådyr med hele gjengen. Utrolig slitsomt å holde hele bølingen, men veldig moro.

















Damene har rådyr i nesa.


Magisk stemning i skogen.


Det store revehiet i haugen foran på bildet.









tirsdag 25. oktober 2016

Vakre, våte høstdager

Vakre, men våte høstdager, arbeid og kjedelige gjøremål. Endelig ser det ut som regnet har gitt seg for denne gangen, og forhåpentligvis tørker det opp litt snart.
Jeg har lagt et blodspor for Sang i dag, ca 350-400 meter, 3 vinkler og et blodopphold. Dette sporet skal få ligge natten over for første gang, men jeg regner ikke med at det skal bli noe problem.
Ferskspor kan nok bli en større utfordring.
Dolores fikk spesialbehandling i dag, og fikk sitte i forsetet sammen med meg, siden vi bare skulle kjøre en kort tur langs gamleveien. Hun elsker det, og blir blid som en lerke.

Raggen sender bildehilsen med blod i barten, etter fin los og hjortefall.








Dolores i foretet.





På tur med den glade gjengen.





Raggen på hjortefall.

søndag 23. oktober 2016

Nye fall for Tante Elses DT Ester

Nå går det unna her; Ester har vært på ny tur til Leka - 2 fine loser og 2 fall for veslejenta. Hun er i farta nå, og vi takker for fine rapporter.


Ester med et av fallene.


Ikke rart Ester blir glad i rådyr, 
når hun har dem i hagen :)


lørdag 22. oktober 2016

Tante Elses DT Ludde på sitt tredje slipp

I går var det Luddes tur til å slippes i Aasbraatan. Kristian og Ludde møtte oss på Sokna, før vi kjørte i samlet tropp, med innlagt tissepause på veien for våre firbeinte.
Krisitian og Ole tok med seg Ludde og gikk et stykke inn i det tette furufeltet ved velteplassen, mens jeg var backup og fyrte bål.
Ludde er flink til å søke ut, men i starten ble han veldig opphengt i noe gammel lukt, som han ikke klarte å finne ut av. Ole og Krisitin forflyttet seg et par ganger, og etterhvert gikk Ludde ut i store ringer, og fant fersk fot. Uttaket kom etter ca 2,5 timer, og losen gikk rett nordover, parallelt med fylkesveien.
Jeg tok bilen og fulgte på langs fylkesveien, mens  Ole tok beina fatt oppover mot Piperudtjern. Losen fortsatte rett nordover, og over i naboterrenget. Tatt i betraktning at Ludde er en ung og uerfaren hund, samt den pågående nesemiddkuren, gjorde at vi bestemte at jeg skulle prøve å få tak i han. Ideelt sett, ville det beste vært om han hadde tatt sporene sine tilbake til Kristian etter at han hadde lagt, men losen kunne virkelig ha dratt enda lenger avsted.
Jeg kjørte inn på veien mot Reistadsetra, og kom såpass på hørehold at jeg kunne blåse han inn på 120 meters hold. Jeg er litt usikker på om han hadde lagt av, eller om han bare hadde tap, men han brøt strengen og kom rett mot meg, og fikk masse pølse i belønning.
Drevdyret ble ikke observert, men Ole forsøkte å spore flere steder. Det eneste han fant, var en revepote i løs sand. Dolores har hatt revelos før, som har tatt samme rute, men vi kan altså ikke være helt sikre. Det ble ihvertfall en drøy times los, og 13 tilbakelagte kilometer på Luddegutten.













Ludde i bilen, etter vellykket innkalling.


Ludde og begeistret Sang.


Matpakke og oppsummering av dagen.


fredag 21. oktober 2016

Første slipp for lille Sang

I går slapp vi lille Sang for første gang. Planen var egentlig å slippe han først, deretter Tingeling.Slik ble det dessverre ikke. Da vi satt i bilen, og nesten hadde kommet til Sokna, oppdaget først jeg at jeg hadde glemt kameraet mitt. Litt ergelig, men en bagatell. Ole sitter litt i det stille, og ergrer seg over glemske meg, inntil han plutselig kommer på at han har klart å glemme jakken sin hjemme.
Det er definitivt ingen bagatell, så da var det bare å reise hjem for å hente jakken, og da gikk det nesten en og en halv time ekstra.
Vi slapp Sang øverst i Aasbraatan, der det er mindre sjanse for å treffe på vilt. Vi vil at han skal venne seg til å være løs, gå ut i søk og lære seg å ta sporene sine tilbake til oss. Å slippe han rett på dyr, er helt uaktuelt.
Først startet han med å bjeffe på en stubbe, spise litt på en pinne og virke ganske babayaktig. Deretter sprang han etter dalende blader og fuglekvitter, før han begynte å ta små runder og komme fint tilbake til oss i sporene sine. 
Rundene ble større og større, og han dro avgårde på et gammelt spor. Vi så på GPS'en at han ringet, og gikk videre. Han holdt på lenge på et sted, og Ole gikk nærmere for å observere han.
Han var ca 200 meter ute, før han snudde og gikk nøyaktig på sporet sitt tilbake. Han kom i full fart og fikk belønning av oss begge. Deretter tok han Oles spor nøyaktig nedover der hvor han hadde gått, og tilbake igjen, før vi avsluttet økten. Det ble 5 km, og en passe start for en liten gutt på 7 måneder.
Tingeling ble det dessverre ikke tid til å slippe, da vi måtte rekke tilbake til Hønefoss for å hente bilen min på verksted.



Sang er klar for sitt første slipp.















onsdag 19. oktober 2016

Rådyrlos for Dolores

Kald og våt dag i Aasbraatan mandag. Vi slapp Dolores, som gikk ut i fint søk med en gang. Etter en time og et kvarter, ville jeg gå litt oppover veien fra velteplassen med henne. Før vi rakk å bevege oss, raste Dolores avgårde, opp på en topp, og idet hun forsvant over kanten, startet losen. Direkte uttak og drevet gikk nedover mot jordene før det snudde og gikk over bekken og tilbake igjen.
Det ble ca 50 minutters los, før hun begynte å rote.
Dette ligner ikke Dolores, som er adskillig mere drevsikker enn som så. Koblet sammen med litt andre saker, har vi funnet det tryggest med en nesemiddkur på alle sammen.

Dolores ble etterhvert blåst inn på 200 meters hold, brøt strengen og kom direkte. Alltid like hyggelig å få inn en blid og glad hund.




Kaffe mens jeg venter på at Ole skal postere.





 
Dolores speider.





Dolores vil ha godteri.