I går var det Luddes tur til å slippes i Aasbraatan. Kristian og Ludde møtte oss på Sokna, før vi kjørte i samlet tropp, med innlagt tissepause på veien for våre firbeinte.
Krisitian og Ole tok med seg Ludde og gikk et stykke inn i det tette furufeltet ved velteplassen, mens jeg var backup og fyrte bål.
Ludde er flink til å søke ut, men i starten ble han veldig opphengt i noe gammel lukt, som han ikke klarte å finne ut av. Ole og Krisitin forflyttet seg et par ganger, og etterhvert gikk Ludde ut i store ringer, og fant fersk fot. Uttaket kom etter ca 2,5 timer, og losen gikk rett nordover, parallelt med fylkesveien.
Jeg tok bilen og fulgte på langs fylkesveien, mens Ole tok beina fatt oppover mot Piperudtjern. Losen fortsatte rett nordover, og over i naboterrenget. Tatt i betraktning at Ludde er en ung og uerfaren hund, samt den pågående nesemiddkuren, gjorde at vi bestemte at jeg skulle prøve å få tak i han. Ideelt sett, ville det beste vært om han hadde tatt sporene sine tilbake til Kristian etter at han hadde lagt, men losen kunne virkelig ha dratt enda lenger avsted.
Jeg kjørte inn på veien mot Reistadsetra, og kom såpass på hørehold at jeg kunne blåse han inn på 120 meters hold. Jeg er litt usikker på om han hadde lagt av, eller om han bare hadde tap, men han brøt strengen og kom rett mot meg, og fikk masse pølse i belønning.
Drevdyret ble ikke observert, men Ole forsøkte å spore flere steder. Det eneste han fant, var en revepote i løs sand. Dolores har hatt revelos før, som har tatt samme rute, men vi kan altså ikke være helt sikre. Det ble ihvertfall en drøy times los, og 13 tilbakelagte kilometer på Luddegutten.
Ludde i bilen, etter vellykket innkalling.
Ludde og begeistret Sang.
Matpakke og oppsummering av dagen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar