Velkommen til kennel Tante Else

Denne bloggen handler om jakt, fiske, friluftsliv, og ikke minst, 4 strihårede dachser ved navn NORD J(D)CH NVCH Benkemyras ZL Dolores (født 2008), NORD J(D)CH NVCH Mirkagårdens Tingeling (født 2009), NJ(D)CH NVCH Tante Elses ED Annemor (født 2013) og Tante Elses SD Sang (født 2016).

mandag 31. august 2015

Miniferie og utstilling

Da er jeg her igjen, etter noen dagers taushet. Vi har bevilget oss en miniferie i Sverige denne helgen, og tok med oss en utstilling samtidig.
Annemor trenger to utstillingsresultater (2 x Very Good eller bedre) for å få ut brukschampionatet sitt på Viltspor. Hun kommer til å trenge det også når det gjelder drev, om hun fortsetter den gode trenden fra sin første drevprøve.
Bohuslän Dals Taxklubb arrangerte utstilling i Högsäter på søndag, og Annemor og jeg stilte i ringen.
Hun fikk en riktig så god kritikk av en blid og vennlig dommer, og fikk en Very Good. Med dette håper jeg Annemor har avsluttet halvparten av sin utstilllingskarriere, så vi kan konsentrere oss om de tingene som er viktige for oss.

Vi gratulerer den fine lille jenta vår med resultatet, og med fin opptreden i ringen.

Fredag pakket vi bilen og kjørte til Mellerud, nærmere bestemt Björkestommen (ikke langt fra Vänerns vestlige bredd) og en koselig hytte vi hadde leid der.
Med skog rundt oss på tre kanter og en stor gressmark foran oss, fikk vi besøk av både rådyr, hare og rovfugler. Damene koste seg på tur sammen med oss, og lørdagen ble det sightseeing i flotte omgivelser. 
Imorgen kommer det flere bilder.


Velformet tikhuvud med vakkert uttrykk, 
var en av dommerens vurderinger. 
Vi som er glade i Annemor tilslutter oss helt.


Første stopp fredag ved Ørje sluser.


Båter ved slusene.


En husbåt som gir assosiasjoner til Nederland.
En gammel mann mater endene fra dekk.


Fredelig idyll i de svenske skoger.


Fullmåne over jordet.





Kaffekos og turplanlegging med tre små damer.


På tur langs jordekanten.


Med hvitvin i glasset og Tingeling på fanget.



fredag 28. august 2015

Aversjonsdressur

I går var dagen for repetisjon av aversjonsdressuren. Det er to år siden forrige repetisjon for Dolores og Tingeling, og et år for Annemor. Siden hun er så ung ville vi ha henne gjennom i år også. Siden repetisjonen skal gjøres annethvert år, får vi nå samkjørt alle tre.
Kroppspråket til Dolores talte sitt tydelige språk da hun fikk på seg halsbåndet, og ble ført ut på jordet til sauene. Dette hadde hun ikke lyst til, og hun var raskt tilbake til oss etter en runde på jordet.
De to andre virket noe mer bråkjekke da det var deres tur, men sauene var de absolutt ikke interessert i. Jeg er veldig lettet, for jeg var litt usikker på om Annemor husket støtet hun fikk i fjor.
Tingeling bjeffet litt på han som førte gjeterhunden, men holdt seg ellers på god avstand av sauene.
Vi var de første som fikk testet hundene, siden jeg skulle videre på et møte seinere på kvelden. Vi hadde knapt kommet inn gjennom døren hjemme, før uværet var over oss med skybrudd og tordenvær. Stakkars alle de andre som ventet på tur med sine hunder og arrangørene. Jeg håper det gikk bra. Her hjemme gikk strømmen, og det hadde det gjort flere steder nede i Hønefoss også.
Da jeg kom hjem etter møtet seinere på kvelden, lå det en konvolutt med biter av elg og ventet på meg i postkassen levert av Buskerud Elghundklubb. Greit å være utstyrt med både elg og rådyrskanker til sporslutter på blodspor.


Ole venter med Annemor og Dolores, mens
Tingeling testes.

















torsdag 27. august 2015

Kos med lille Ester

video
Kosestund med Tante Elses DT Ester før hun reiser.
Jeg har fortsatt mengder av bilder og videoer på lager.

onsdag 26. august 2015

Møte med rådyrbukken

Igår fikk damene og jeg oss en fin og forfriskende tur i regnvær. Det var så mildt at det ikke gjorde noe å bli litt våt. Ivrige damer i går, men ingenting i mot turen i forgårs.
Vi hadde gått runden her hjemme, som inkluderer en tur nedom elva for å bade. Ned den bratte stien mot elva, ble alle plutselig helt ville. De dro som besatt, og hadde tydeligvis fått ferten av noe veldig interessant.
Vi kom oss ned til bredden, før vi tok den gamle jernbanetraseen hjemover. Plutselig ser jeg en rådyrbukk foran oss på stien. Jeg stoppet helt opp, og bukken sto helt stille ca 70-80 meter foran oss.
Tingeling er flink til å bruke blikket, og var den første som fikk se bukken.
Vinddraget kom mot oss i samme øyeblikk, og helvete var løs. Bukken stakk opp i skråningen, og da vi kom dit, var det ikke lite krefter som skulle til for å få dem videre.
Jeg var en smule svett, men det er morsomt med lidenskap og engasjement.



Tingeling ser rådyrbukken langt der framme.


Dårlige bilder, men den brune flekken midt i
bildet er rådyrbukken.



tirsdag 25. august 2015

De siste dagene

De siste dagene har vært litt uoversiktlige, og jeg har ikke helt hatt konsentrasjonen til å få oppdatert bloggen. Det er mye å huske på om dagen. Torsdag skal vi på saueaversjonstrening med alle damene.
Dolores og Tingeling har nok forstått at det ikke er så lurt å jage sauene, men jeg er litt spent på Annemor. Det kan hende hun har glemt støtet hun fikk i fjor, da hun raste etter sauene i full los. Jeg håper hun slipper.
Gjerdet jeg har klattet på i sommer, er endelig ferdigmalt. Det er bra, for nå kommer regnet. Vi fikk en forsmak i går. Nå har det begynt å regne igjen, og vil nok øke på utover dagen.
Tingeling er i slaget om dagen; kvikk, blid og helt vill etter at hun gikk fersksporprøve på fredag. Hun er klar for nye eventyr etter en rolig sommer med valper.



Et bilde av mor og datter - Dolores og Annemor, 
som koser seg i solen. 


En av inngangene i det store revehiet ved Døvlengen, som 
vi kom over for en stund siden.


Ådalselva med utsikt mot brua på Hallingby.


Annemor i lyng.


Ole prøver fisket en søndag morgen.


Ludde og Raggen hilser:

Ludde har det bra, og har oppdaget at hageblåbær smaker godt.
Som mor, så sønn; Tingeling elsker blåbær, og har utviklet en
meget effektiv plukketeknikk.





Raggen:

Raggen har det også bra, er i form og koser seg sammen
med Aune. Når han går litt lei, gir Raggen klar beskjed om at han 
vil opp i sofaen for å kose med Husse.




søndag 23. august 2015

Hilsen fra Tante Elses DT Lotta

I går kom en liten rapport fra Rindalsskogen. Lotta har det åpenbart helt utmerket, og her kommer et bilde og en liten videosnutt. Jeg takker nok en gang for hyggelige rapporter og bildehilsener, og setter stor pris på hver eneste en.




Lotta på tur med vennene sine.




video
Lotta koser seg med rådyrskank.

Og her er noen av de siste bildene jeg tok av Lotta før hun reiste fra oss.









lørdag 22. august 2015

På fersksporprøve med Tingeling og Annemor

I dag kan jeg stolt annonsere at vi har tre offentlig godkjente ettersøkshunder i hus. 

Dolores har vært godkjent ettersøkshund siden hun var litt over et år. Tingeling ville vi vente litt med, og så har tiden bare gått. Nå var tiden imidlertid inne for å gå de nødvendige fersksporprøvene.
De siste dagene har vært preget av mange gjøremål, og da var det moro å avslutte uken med å gå prøver med to av damene.
Det tok faktisk hele kvelden, for det var mye som skjedde. Annemor var først ut, og fikk en stor utfordring med en bøling med krøtter som hadde kommet rett ned i området hvor det var observert rådyr tidligere på dagen.
Flokken var rett ved oss, og stakk avgårde med bjelleklang og mye lyd. Jeg måtte bruke en del tid på å få henne fokusert på oppgaven, for det var selvsagt mye lukt i terrenget. Etter å ha ringet en stor runde, fant hun rådyrfoten og sporet til fullgått tid, og endte rett ved en hytte med ropende barn og bjeffende hunder.
Det ville ikke blitt lett å starte Tingeling i det samme urolige området, så det ble forflytning til annet terreng. Hun gikk ut i søk, og jobbet ivrig til hun fant en ganske fersk rådyrfot, som hun sporet til full tid. Det er moro å observere en rutinert hund, og se hvor fint hun ringer for å sikre seg at hun er på rett spor. Formen er stigende etter valpeperioden, og hun er like ivrig som før.
Dolores ventet i bilen sammen med Ole, og det var moro å se henne sprette ut av bilen da vi var ferdige for dagen, og sto og snakket sammen.  Hun var helt sikker på at det var hennes tur og at hun skulle slippes. Som en sprettball ut av bilen,peip, tok været og ville avsted.
Jeg takker for en begivenhetsrik kveld med hyggelig dommer og dommerelev fra Buskerud Elghundklubb.


Tingeling


Annemor


torsdag 20. august 2015

Gjennomgang av valpebildene

I går lastet jeg ned de siste valpebildene på speilreflekskameraet. De ble tatt rett før og etter at Lotta hadde reist fra oss, og det var fem igjen. Nå er tiden inne for å se gjennom alle bildene og bestille papirkopier til et fotoalbum med Tingelings valper.
Jeg lagde en fotobok fra Dolores' valpekull, og den er et hyggelig minne å ta fram med jevne mellomrom.
Idag kommer en bildeserie med Annemor og Ludde som koser seg sammen.















tirsdag 18. august 2015

Hyttestemning og skriverier

Johannes Dahl, fjellmannen og forfatteren, som levde og åndet for livet på Vidda på begynnelsen av 1900-tallet, har vært vår åndelige følgesvenn i mange år. En sommer vandret vi i Johannes Dahls fotspor, og gikk på ski inn til Høljabu i påsken det påfølgende året. Høljabu ligger ved stryken mellom Hølen og Langevatnet. Her er et utdrag fra en av bøkene til Johannes Dahl, hvor han beskriver veien fra Lågliberget og til Høljabu.

"Fra Lågliberget følger stien i flatt lende stranda av Lågen en halvtimes tid, til en kommer til Ræpehølan, en foss, som en hører duren av helt ned til setra. Her ved fossen tar stien opp fra elva og begynner å stige.
Fra rabbe til rabbe, høyere og høyere og så langt mot øst at en synes dette må bære galt avsted. det blir brattere og brattere, sekken klemmer og skjærer over skuldrene. Jeg er sliten, det er langt fra Nygard og hit. Jeg griper meg i at et utvalg av Ola Liveruds sterkeste og beste uttrykk glir over mine lepper, når jeg ser neste opplegget på en ennå høyere rabbe foran meg. Hva skal det være til å krabbe slik til værs?
Og gjøre slik en krok? Kan jeg ikke gå bent til Høljabu?
Den som lar seg friste til å gå bent, vil angre det. Århundrers erfaring har pekt ut den beste veien. Er oppleggene klare, kan en være trygg. Den som forlater dem, kommer oppi vasshøl og ur. Det lønner seg her å følge den veien, som fedrene har vist."

Vi vet at Johannes Dahl har rett, for vi har selv gått den samme ruten ved å følge beskrivelsen i sitatet ovenfor. Steinoppleggene som ble stablet opp, ligger der fortsatt og viser veien.

Idag kommer noen utdrag fra hytteboka. Jeg har fotografert noen av epistlene, siden jeg tenker å skrive en artikkel om Johannes Dahl i "Som Daga'lir" - tidsskriftet som utgis lokalt på Dagali, og som kommer med én utgivelse i året.





Fra min plass i sofaen, har det blitt mange ord i hytteboka
gjennom årene.





Kjøkkentjeneste for store og små -
middagslaging på gang.








Ole og jeg på Høljabu for 10 år siden.
Vi skåler for Johannes Dahl.











Her er jeg ved "Majorstua".
Vi møtte et av barnebarna hans der oppe, og fikk
komme inn og se.
Stor stas.



På kirkegården ved Skurdal kirke, ligger Johannes Dahl begravet.
Her er det blåklokke, rosenrot og prestekrager som 
pynter graven.