I går sneik vi oss ut på holka, og kom oss inn i skogen, hvor skaren lå knudrete og skarp. Den bar damene innimellom, og jeg braste gjennom. Tung tur, med ivrige damer langs rådyrtråkkene på myra. På sånne dager, går man så anspent og holder igjen hundene som drar, at man nesten føler behov for fysikalsk behandling når man kommer hjem igjen.
I dag skinner solen, og kulden er tilbake, foreløpig med minus 6. Natten har bragt et lite dryss av snø over holka, og jeg håper den har festet seg.
Oppkjørte løyper forbeholdt "eliteløperne".
De vil ikke ha oss i løypene, selv om jeg aldri har gått i stykker
et eneste skispor.
Jeg går kun på hardt føre, som bærer meg,
men holder meg heretter unna.
En liten følelse av vår langs denne stien.