Mens jeg skriver dette, har våren gjort sitt inntog for fullt. Vi har de siste ukene tatt tilbake skogen og stiene våre. Dolores er lykkelig, for hun har sjekket nedsnødde stier i hele vinter. Hun prøver seg hver gang vi er på tur, helt til hun forstår at det er uframkommelig.
Våre hjemlige trakter er farbare, bortsett fra myra. Der ligger det fortsatt en del snø.
Påsken ble fantastisk, med solskinn og uteliv hver eneste dag. Rådyrene finner mat, og beiter på jordet hver eneste dag. Det er godt å se.
Vårløsning.
Bading i Ådalselva
Langs islagt Motjern.
Den gamle saltsteinplassen.
Stokken er saltimpregnertså det holder,
og rådyrene er fortsatt innom for å lete etter salt.
I skråningen ned mot Motjern.
Klassisk turformasjon med ivrige dachser.
Utsikt fra Ådalselva.
Dette fiskegrenseskiltet må ha kommet flyvende med vinden,
og noen må ha klemt det inn mellom greinene.
Her skal det ikke henge, for det er ingen fiskegrense midt i elva.
Det første vårbadet i elva.