Velkommen til kennel Tante Else

Denne bloggen handler om jakt, fiske, friluftsliv, og ikke minst, 4 strihårede dachser ved navn NORD J(D)CH NVCH Benkemyras ZL Dolores (født 2008), NORD J(D)CH NVCH Mirkagårdens Tingeling (født 2009), NJ(D)CH NVCH Tante Elses ED Annemor (født 2013) og Tante Elses SD Sang (født 2016).

fredag 30. september 2016

GPS-kluss

Aasbraatan i dag, og Tingeling skulle få førsteslippet. Hun raste rundt på velteplassen før hun dro ut i terrenget. På vei nedover lettet en røy fra bakken, ca hundre meter foran oss. Tingeling var opptatt et annet sted, men da hun kom springende etter oss og kom over den forduftede røya, smalt hun i gang. Etter en stund ble hun lei og dro videre.
Da forsvant plutselig all gps-kommunikasjonen, og alle spor ble borte. Vi prøvde å slå av og på gps'ene, noe som pleier å hjelpe, men alt var borte.
Da var det bare å blåse inn en motstrebende Tingeling, som gudskjelov kom.
Vi gikk tilbake til bilen, og tok en full gjennomgang av de håndholdte enhetene og hundeenheten; tilbake til fabrikkinnstillinger, oppgradering av hundeenheten, lagre nye innstillinger og starte ny jakt.
Innen vi fikk ting i gang igjen, blåste det kraftig opp, og vi endte opp med å lufte hunder og reise hjem igjen.
Slikt skjer, og vi har ingen glede av å ha en hund ute på slipp uten at vi vet hvor hun er.


Tingeling raste rundt på velteplassen i yr glede.





Molefonken Tingeling etter kobling.


Testing av hundenheten.


Dagens "wefie".


Annemor, Sang og Tingeling.
Dolores er mer interessert i luktene i vindværet, 
og var ikke interessert i fotografering.


torsdag 29. september 2016

Bråkete Sang

Tyttebærplukking og tur med hagla i går. Hele gjengen var med og Sang skal trenes på tilværelsen med dager på jakt hvor han må finne seg i vente i bilen sammen med de andre som ikke slippes. Det er en krevende øvelse for en liten ivrig kar, som ser ut som han er klar for å gå ut i søk. Han bråker fælt, og skal lære seg et og annet om tålmodighet- akkurat slik de andre tre har måttet. 
Når det er sagt; de glemmer det ganske ofte, de også.
Han lever imidlertid godt opp til navnet sitt, lille Sang. Det er en fryd å høre målet hans. Hjemme klarer han å sette glassene i kjøkkenskapet i vibrasjon når han synger arier og venter på maten sin.
Det kraftige vindværet natt til i går hadde løyet noe, men tyttebærlyngen var pepret med barnåler. Med bærplukker ble det like mye barnåler som bær, og mye rensing.





Tingeling og Annemor.


Dolores.


Bråkete Sang.


Sang og meg i et rolig øyeblikk.


Sang går mot været.






søndag 25. september 2016

25. september

I dag starter jakten med løs hund, og i Aasbraatan har elgjegerne førsteretten. Vinden og varmen kom i natt, og gir kanskje ikke de beste forhold.
Fredag plasket regnet ned, mens gårsdagen var fin. Høsten begynner å komme, selv om temperaturene fortsatt er høye. 
Jeg for min del, ser litt mørkt på denne høsten, for jeg har en hofte som blir verre og verre. Jeg håper det ikke vil begrense meg alt for mye i forhold til jaktutfoldelse og hundene.



Våt og tåkete dag på fredag.











Blåbærlyngen begynner å bli rød, men bærer fortsatt.
Det er sjelden å se, og hundene beiter fortsatt blåbær.





Korallfarget sopp på en stubbe fanger oppmerksomheten.


"Kontorpult" i det fri.

lørdag 24. september 2016

Tante Elses DT Raggen i slaget

Det kommer stadige rapporter om Raggen, og det er like hyggelig hver gang. Han er en aktiv liten kar, og i dag har han hatt hjortelos i en og en halv time. I morgen starter rådyrjakta med løs hund, og Raggen skal ut. Vi holder oss hjemme, for i morgen har elgjaktlaget førsteretten.



Raggen og Aune er med på kjøttskjæring......


.......og noen er mere freidige enn andre.
Her har Raggen hoppet opp på bordet på jakt etter rester, mens
Morten var nede med kjøttet :)


Raggen på vellykket ettersøk.


Litt sår på snuten......


......og veldig lik mammaen sin.

mandag 19. september 2016

Luddes første dag som jakthund

I går ble Ludde sluppet for første gang. Spent Husse og Matte var med oss til Aasbraatan  i strålende vær. Tåken lettet da vi passerte Krøderen. Etter at våre fire var blitt luftet på den faste plassen, kjørte vi inn til Piperudtjernveien, og gikk ned til den ene elgposten, før vi slapp han. 
Vi ville ikke slippe han lenger ned, der vi vet rådyrene står, for at han skal lære seg å gå ut i søk.
Han dro avgårde med en gang, og gikk 3-400 meter ut i søk, før vi hørte han bjeffe med grovt mål. Han beveget seg bare littegrann, og vi ble redde for at han hadde stålos på en elg. Ole sprang ned, og fant han i ei nygravd grop full av gjørme. Han satt som en propp, og måtte dras opp igjen, helt uberørt.
Vi holdt oss på samme plass, og Ludde kom innom oss flere ganger og dro ut igjen. Etter en stund, begynte det å låte i han igjen bortover myra på Piperudtjern. Målet var lyst og tett, men det var nok en gammel harefot, som det ble vanskelig å rede ut. Han ville ikke gi seg, men ble til slutt blåst inn, og tok strake veien til Kristian.
Det ble en god 3 timers økt og med 10 tilbakelagte kilometer er vi fornøyde med det første slippet.

Da vi kom opp til bilene, ble det kaffekos, prat og hjertelig gjensyn med Luddes hundefamilie.


På plass og Ludde er i gang.








Ludde har vært innom for å rapportere, før
han drar ut igjen.


Hjertelig gjensyn.








Annemor og Ludde.





Ludde og Sang.


To bilder av Ludde.




torsdag 15. september 2016

Tåke og fuktighet

Tåka ligger tett i dag som i går, og luftfuktigheten er så høy at det drypper fra trærne. Varmen holder sitt grep om oss, og jeg higer etter deilig frisk høstluft.
Noen bilder fra en klam tur i går ved det gamle sandtaket på Hen. Ole var med og gikk i front med Sang. Nede i sandtaket er både rådyr og hare innom, og damene er veldig interessert.
Jeg liker meg der nede blant stein og mose med vakre farger, og en stille ro.
Sang husket på å bruke nesa etterhvert han også, i stedet for å bra dra. Han kaver seg opp litt for mye, og var så tørst at han prvde å spise fuktigheten av edderkoppnettene.


Travel Sang i front sammen med Ole.


Dolores tisser......


......og er så oppmerksom på noe at hun glemmer å sette ned beinet.


Tingeling holder seg gjerne et døgn, 
og når hun først setter seg ned......


.....tar det sin tid å tømme blæra, 
og da må hun følge med på det som skjer. 


Fine farger i sandtaket.


Fuktigheten hang igjen i edderkoppnettene til langt på dag.