Velkommen til kennel Tante Else

Denne bloggen handler om jakt, fiske, friluftsliv, og ikke minst, 4 strihårede dachser ved navn NORD J(D)CH NVCH Benkemyras ZL Dolores (født 2008), NORD J(D)CH NVCH Mirkagårdens Tingeling (født 2009), NJ(D)CH NVCH Tante Elses ED Annemor (født 2013) og Tante Elses SD Sang (født 2016).

tirsdag 27. oktober 2015

En av de dagene

I går hadde vi en av disse dagene i Aasbraatan, hvor det ikke skjer så mye. Til gjengjeld var det litt utrivelig, det lille som skjedde.
Annemor fikk hele dagen i går, og hun ble først sluppet øverst. Etter en stund dro hun avsted på en fot. Først hadde hun det vanlige lyse målet sitt, deretter gikk det over til grov gjøing og hun sto stille et par hundre meter fra meg.  Jeg begynte å springe nedover, men da snudde hun plutselig og kom tilbake til meg. Hun blødde i munnen, men da jeg undersøkte henne, var det bare på tungen hun hadde et lite rift.
Jeg fulgte strengen hennes ned, og fant spor av et dyr som hadde sparket fra mot berget i full fart. Det kan faktisk ha vært en elg hun fulgte, som så har stoppet opp. I så fall, liker jeg det veldig dårlig.
Jeg slapp henne ikke før vi hadde kommet et stykke unna, men terrenget virket helt dødt, og slik var det også da vi forflyttet oss til nedre del.
Det ble litt trim ihvertfall, selv om elgjegene antagelig hadde sopt hele terrenget i helgen.












Litt rulling på fuglemøkk.














Matpause med damene.


Dolores vil ha mat.

søndag 25. oktober 2015

Mamma Tingeling på besøk hos Tante Elses DT Ludde

I dag har Tingeling og jeg vært på besøk hos Ludde og familien hans. Det ble en særdeles koselig dag med masse kos, blodsportrening og litt innføring i pelsstell.
Ludde er en strålende hjertelig liten fyr, som nesten gikk fra konseptene av glede da vi kom. Tingeling stormet inn og tok seg til rette med Luddes leker, mens han rullet rundt henne i yr glede. Etterpå satt han på armen og lå i fanget mitt, som han ikke hadde gjort annet. 
Jeg la et lite blodspor for Ludde og et lite "sjarmørspor" for Tingeling.
Ludde gikk sitt spor først. Han undersøkte sporstarten nøye og smakte litt på den, før han tok sporet videre. Jeg hadde lagt godt med blod og han gikk så fint som bare det. Et sted stoppet han opp, ringet og gikk litt tilbake i sporet, før han snudde og gikk sporet rakt til sporslutt. Da han fant rådyrkløven, var det som en åpenbaring for ham. Han kastet seg over den, og ville bykse videre inn i skogen med den.
Han fikk kose seg med den en god stund, og bære den stolt tilbake til bilen, før jeg  byttet den mot litt pølse. Han har åpenbart knekt koden, både med blodet og rådyrkløven. Nå er det bare å ønske lykke til videre, og jeg hjelper med glede til.
Tingeling raste gjennom sitt spor med stor entusiasme, og sveipet innom et interessant ferskspor på veien.
Jeg takker for en fin dag, og er både stolt og glad over å få møte igjen en slik trygg og vennlig liten fyr.



Tingeling.


Lille Ludde sammen med Tingeling.

















Ludde med rådyrkløv.....





...og Tingeling med sin.


Takk for i dag, lille Ludde :)




lørdag 24. oktober 2015

Om hjortelusfluer og pølsebelønning

Sein oktober, 13-14 varmegrader og en strålende dag i Aasbraatan. I går var hjortelusflua eneste skår i gleden, og i et slikt antall at det ble temmelig plagsomt. Vi hadde dem med oss hjem, i hår og klær, og fikk bruke kvelden på å kvitte oss med utyskene.
Annemor ble sluppet nederst i Aasbraatan, og vi gikk en skikkelig runde uten så mye som antydning til liv - bortsett fra den før nevnte hjortelusflua og ei røy som fløy opp fra bakken foran oss. Det ble ingen los, men litt trening på samarbeid, søk og innkalling. 
Ole hadde gått ned til bilen igjen, og blåste henne inn da vi var ca 400 meter unna. Det var moro å se reaksjonen, for hun likte åpenbart best å høre navnet sitt mellom blåsingen i jakthornet. Veldig blid og fornøyd var hun, da hun sprang ned til Ole, og fikk en neve med pølsebiter som belønning.
Dolores ble sluppet øverst og gikk ut i sitt raske og effektive søk. Hun sjekket ut området i store runder en halvtimes tid, før det ble direkte uttak ganske langt unna oss. Hun må ha kommet rett på dyr og støkt dem, for losen gikk rett ut nesten 4 km. Hun snudde ute på den samme myra, hvor hun har lagt av før. Vi har aldri vært der, så vi vet ikke hvordan terrenget ser ut der.
Jeg sprang henne litt i møte, og blåste henne av strengen. Blid Dolores som fikk masse pølse, og så tok vi veien tilbake sammen.


Annemor:










Blid Annemor får belønning av Ole.






Dolores:







Jeg slutter aldri å hisse meg opp over idioter som ikke er i stand til
å ta med seg søpla si hjem.





Blid Dolores :)


...og her er Tingeling, som måtte nøye seg med å ligge i bilen i går;
like blid og grei for det.
Her slapper hun av i kurven på badet etter mat og kos.


torsdag 22. oktober 2015

Tingelings dag

Tung dag med tåke og regn. Det sluddet litt over skogen mot Sigdal, men ikke slik at det la seg på bakken. Vi hadde egentlig tenkt til å slippe Tingeling øverst i Aasbraatan, men der var det flere biler parkert innover. Muligens noen av elgjegerne, så vi dro ned istedet.
Ole gikk innover med henne, og etter tre kvarters søk, var hun på fot med raskt uttak. Tett fin los, i kjent Tingeling-stil, men losen gikk dessverre rett mot veien for første gang i høst.
Jeg tok bilen og dro opp. Fikk parkert i veikanten, og trodde losen skulle krysse med en gang, men det dro oppover langs bekken parallelt med veien. Da var det bare å springe oppover og ta henne i det hun kom opp på veien. 
Nytt slipp og ny fot. Denne gangen var det harefot, som hun jobbet iherdig på. Hun dro avgårde og passerte Ole, som såvidt hadde hørt en lyd rett i nærheten, uten å se noe. 
Hun holdt på en stund til, og ble til slutt blåst inn. Hun kom i full fart, etter andre forsøk. Tror jeg begynte å blåse på så lang avstand at hun ikke hørte første gangen.
Fin dag og Tingeling var blid, fornøyd og i god form da vi avsluttet for dagen.



















onsdag 21. oktober 2015

Snille jenter på biltur

Tidlig avreise til min barndoms trakter i dag. Besøke gravsteder og andre gjøremål, og en fin tur i det vakre landskapet ned mot Mjøsa på Stange. Damene var særdeles ivrige, og Annemor følte seg på litt hjemlige trakter hun også. Hun gikk jo sin første og hittil eneste drevprøve der i fjor.
Tåken lå dessverre over Mjøsa, og hindret det vidstrakte utsynet.
På vei hjem ble det tid til hyggelig "valpeprat" med Pyttsans husse og TingTangs husse. Alt står bra til med de små. Tannfellingen er i full gang hos alle valpene, og da er det greit å følge med på de "gjenstridige" hjørnetennene.
I går kveld kom det bilder av TingTang, og jeg legger ut noen av dem her i dag. Vi kalte henne "Filosofen"  på grunn av rynkene i pannen. 


Fin lita jente.


















søndag 18. oktober 2015

De siste dagene

De siste travle dager har bragt mange ulike gjøremål. Alt fra kulturfaglige møter og skrivearbeider, til båtopptak og turer med damene- alt i vakkert høstvær.
Fredag på vei hjem fra møte i Drammen, fant damene og jeg Gamle Kirkevei ved Vikersund. En perle av en gammel vei høyt langs jordene over Bergsjøen.
Lørdag var det grytidlig avreise for å ta opp seilbåter på Kjøpmannskjær.
De første frostnettene har festet grepet, og i dag lå rimfrosten hvit over jordene. Damer fulle av energi var klare for fin tur i høstsolen.


Ved Gamle Kirkevei.





Hjemlig tur.






















Søt Dolores.