Velkommen til kennel Tante Else

Denne bloggen handler om jakt, fiske, friluftsliv, og ikke minst, 4 strihårede dachser ved navn NORD J(D)CH NVCH Benkemyras ZL Dolores (født 2008), NORD J(D)CH NVCH Mirkagårdens Tingeling (født 2009), NJ(D)CH NVCH Tante Elses ED Annemor (født 2013) og Tante Elses SD Sang (født 2016).

onsdag 31. juli 2013

Beversensasjon i Ossjøen, Dagaliseterdalen, Hardangervidda

Forrige uke på fjellet; mandag kveld gikk Ole ut en tur i et nødvendig ærend, men kom raskt springende inn igjen. Han ba meg komme ut for å se på noe i vika ved hytta. 10 meter fra ham, svømte et stort dyr av noe ubestemmelig art. Ole tenkte både på oter og bever, men ingen av disse er vanlige på våre trakter på Hardangervidda.
Jeg sprang ut med mobilen, og fikk tatt noen bilder av svært dårlig kvalitet. Dyret svømte frem og tilbake, stoppet av og til, men satte seg i rask bevegelse igjen, før det satte kursen mot den lille holmen utenfor hytta. Mellom den og en enda mindre holme, mistet vi den av synet.


Et lite hode, og striper i vannet





Her har beveren snudd, før den igjen vender snuten mot Patnos.


Spekulasjonene gikk høyt resten av kvelden om hva vi egentlig hadde sett. Morgenen etter, gikk jeg på tur med damene, mens Ole tok båten og rodde rundt for å rekognosere. På den største holmen, fant han det endelige beviset; det var åpenbart en bever som hadde vært på ferde. Den hadde gnagd ned et tre, og smakt på flesteparten av de få andre trærne som vokser der ute. Gnagingen var ikke helt fersk, for bladene på bjørka var brune, så dette var ikke første besøket i vika hos oss.

















Da jeg kom tilbake fra tur, og fikk nyheten, måtte jeg ut for å fotografere beviset.
Dette er ganske unikt, for beveren har ikke hatt fast tilhold på Hardangervidda på flere tusen år, i følge Johannes Dahl. For de av dere som ikke har hørt om han før, eller som ikke har fulgt meg lenge nok til å ha lest mine tidligere skriverier om ham, kan jeg fortelle følgende:
Friluftsmann av ypperste kvalitet, som oppholdt seg mye på Hardangervidda i begynnelsen av forrige århundre. Han har skrevet to bøker om sine år på vidda. I den ene boken skriver han om opprinnelsen til noen av stedsnavnene:
"Beveren har i sin tid befolket Vidda over store strekninger. Det vet vi av navnene som er overlevert. Bjordalen, Bjornesfjorden, Bjoreia, alle i ca 1200 meters høyde. 
Da beveren ikke kan leve uten skog, er disse navnene samtidig et uomstøtelig bevis for at Vidda en gang i tiden har vært skogkledd. Men hvor lenge er det siden skogen døde og  beveren derfor måtte rømme? Ingen vet det. Og vi får vel aldri vite det.
Det eneste sikre er at det var før historisk tid. Og dette viser igjen at navnet "bjor" er eldre enn vår historie. 
Er det tenkelig at språkforskerne kan tidfeste navnet, og derved gi oss en antydning?"

Johannes Dahl 
"Drømmen om Vidda"
Fortellinger om fiske og jakt på
 Hardangervidda
Johan Grundt Tanum, 1953

Jeg kan også tilføye at, i vår umiddelbare nærhet fra hytta, ligger også Bjordalsvatnet, Bjordalshøgdin og Bjordalsnuten.
Noen dager seinere, snakket vi med de som driver turisthytten i nærheten, og de hadde ikke hørt om noen beverobservasjoner.
Tregrensen kryper oppover igjen, og det kan jo tenkes at det vil komme flere slike observasjoner. Vi må vel kanskje ta oss en eksperdisjon når vi komme ropp igjen på fjellet, for å lete etter flere spor etter beveren.

Ingen kommentarer: