For en stund siden leste jeg i bladet Skogeieren om lav på nåletrær. Noen av disse lavartene er i ferd med å dø ut, fordi det blir mindre og mindre gammelskog og riktige forhold for disse artene. Etter at jeg leste den artikkelen, har jeg fått et nytt blikk når jeg går i skogen. Jeg kikker opp og nikker fornøyd når jeg ser laven henge på greinene, selv om jeg ikke helt husker hvilken lavart som er den mest truede.
Dolores og Tingeling går med snutene i bakken, mens min snute peker oppover.
Hengende lav
Dolores er så kjærlig om dagen, at jeg må stoppe for å kose mens vi går på tur. Da begynner hun å gå bak meg og logre voldsomt med halen. Så stopper jeg da og setter meg på huk for at hun skal få stå på knærne mine for å bli klappet en stund. Tingeling vil stort sett full fart framover, og blir litt utålmodig.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar