Ny dag i skogen

Igår ble det fin los på begge damene. Tingeling ble sluppet først, svinset litt rundt før hun tydelig ble veldig interessert i noe. Så bar det avsted på en fot, som gikk over i full los noen minutter etterpå. Rådyret tok en runde, og krysset strengen 178 meter fra meg, før det bar avsted i samme retning som Dolores sin los her om dagen.
Vi hørte henne hele tiden, og etter ca 55 minutter snudde hun og kom tilbake på strengen sin. Hun varsler alltid når hun er på vei tilbake. jeg blåste henne inn da hun var i siste runde, og hun kom styrtende, blid og fornøyd, fikk pølse og ble sluppet igjen på vei tilbake til Ole.

Tingeling i los.

Dårlig opptak med mobilkamera.

Hun blir litt stille idet hun krysser strengen etter den første runden.

 



Forflytning, og så var det Dolores sin tur, og hun raste avsted i kjent stil. I løpet av noen få minutter, var hun på en fot, etterfulgt av raskt uttak. Vi var litt redde for at hun skulle være på sporet av elg, så Ole gikk ned mot bekken for å sjekke spor.
Jeg flyttet meg litt nedover i Aasbraatan, og fulgte med på losen. Det begynte å blåse ganske mye etterhvert, og vi hørten  henne innimellom vindkastene. Losen dro i samme retning som de forrige gangene, før den snudde og gikk rundt Brennermyr. Det så ut som om losen skulle gå mot veien, men den snudde ved bekken og gikk oppover. Jeg satt på strengen nede i et søkk og hørte losen passere på 100 meters hold. På sporene så det ut som flere rådyr, og nede ved bekken var hun over mange ganger, før det dro oppover. Jeg lurer på om rådyrene hadde skilt lag der nede.
Lenger opp, hadde Ole tatt bilen og kjørt mot veien for å passe på der. På vei tilbake så han Dolores rase videre oppover, veldig travel, og ville ikke komme på innkalling. Jeg gikk opp til Ole, og da hun pånytt tok retning mot veien, kjørte vi henne i møte. Jeg sprang opp en bratt skråning, blåste i jakthornet og ropte på henne. Da kom hun etterhvert, litt motvillig, ble plassert på fanget mitt i bilen, og hylte hele veien tilbake.
Da begynte Tingeling også å skrike, så det ble en øredøvende konsert for Ole og meg.
Egentlig burde vi sluppet henne en gang til, men det hadde blitt så seint, og hun hadde hatt en los på en og en halv time denne dagen også.
Alt i alt, kan vi konkludere med at det var en fin dag i skogen, selv om Dolores ikke viste seg fra sin aller lydigste side.

Dolores i farta

 

 

 

Dolores vil gjerne ha en bit av matpakka

 

Tingeling