Disig dag og den første utepilsen

Langs den gamle jernbanetraseen på vei mot brua.

Et glimt av Motjern på venstre side - Ådalselva til høyre.

Ved brua.

Ådalselva - utsikt nordover.

Ådalselva - utsikt sørover.

Henjordet - Ådalselva i det fjerne.

Den første utepilsen.

Annemor og Dolores.

Tingeling.

Tingeling på fanget - Annemor på bakken.

Dolores er ferdiggravd, og har inntatt vaktposisjonen.

Fine fjes og fin tur i solskinnet

Nydelig tur i solskinnet i går. Vinden tok kraftig, men innimellom stilnet det helt, og da kunne man virkelig kjenne solen varme. Kort rapport i dag - nå er det Iditarod som gjelder. Robert Sørlie inn til Unalakleet som nummer 6. Flinke Aliy Zirkle kom først inn og fikk prisen "First to the Coast". Det hadde vært moro om en dame vant løpet. Det er noen år siden forrige gang.

Nå venter vind og is og tøffe forhold langs Beringkysten og Norton Bay. 

I vika på østsiden av tjernet - her går rådyrene over.

Tingeling

Dolores

Annemor

En strålende lørdags morgen

For en strålende lørdags morgen. Solen skinner, og vi har ventet lenge på et solgløtt. Damene har spist tørrfisk, frokosten er fortært og fire damer er straks klare for tur i det fine været.

Annemor og Tingeling er ute for å sjekke hva jeg holder på med.

Endelig - blå himmel.

Kappløpet mot Nome

http://iditarod.com/

Årets store sledehundløp er i gang i Alaska, og i år er Norge godt representert. Jeg heier på en av dem, Robert Sørlie, som ligger godt an. Dette er femte gangen han kjører, og det er litt av noen resultater han kan skryte av. Første gangen han kjørte i 2002, kom han på 9. plass og ble Rookie of the Year (beste førstegangskjører). Deretter vant han både i 2003 og 2005. I 2007 endte han på en meget hederlig 12. plass.

Som "insiders" på hver vår pc, følger vi løpet. Alle hundekjørerne er utstyrt med GPS, som gjør at vi kan se hvor de til enhver tid befinner seg i sporet. Det gjør det ekstra spennende.

Gråvær og fargerike damer

Nå har gråværet ligget over oss så lenge med slaps og søle, at jeg begynner å bli ganske lei. Vi har knapt sett solen etter jul. Godt da at vi har 3 fargerike, livate damer, som holder humøret oppe. Intet unntak i dag heller, verken hva gjelder damer eller vær.

På vei hjem fra tur - tung utsikt mot Vestsiden.

Igår hogg jeg opp noe tørrfisk til damene, 

og det oppdaget de fort da vi passerte hoggestabben i dag. 

Tre damer venter mens jeg er på butikken.

Inn for å fóre, og det fort.

Tingeling er den mest utålmodige.

Tid for kos.

Tingeling under teppe.

Annemor.

Dolores.

Rådyr på isen

Søndag ettermiddag, sto det plutselig en fin bukk på isen, rett nedenfor huset. Damene sov, og oppdaget det gudskjelov ikke. Mandag morgen derimot, oppdaget Annemor først et rådyr, så et til, på andre siden av tjernet. Dermed var det i gang. Alle tre spratt opp i vinduskarmen for å se. Deretter bar det ut for å bjeffe.

De to rådyrene gikk opp for å legge seg på den faste plassen sin. Jeg gikk gjennom der for et par dager siden med damene, og fant mange liggeplasser.

Ville dachsedamer med jaktlysten på topp

Igår gikk vi ned til Svendsrudtjern for å se på isforholdenne. Bekkene renner ganske stritt og har åpnet tjernet på østsiden. Reven hadde vært på åtet i morgentimene, men foreløpig tror jeg ikke de som har satt opp bu og åte, har skutt noen rev der. Vi er nedom så ofte, at jeg ville sett blodspor.

Etterpå tok vi stien på nedsiden av det store sandtaket, og alle tre stoppet og tok været oppover mot toppen av sandtaket. Vinddraget har nok dratt lukten ditover, for lenger bort gikk vi rett på støkte rådyrspor. 

Herregud for en galskap. Hele slepa av gærne damer satte seg i bevegelse med mye kraft som skulle holdes i sjakk.

Det viste seg at rådyrene hadde krysset kjøreveien ned mot grenda. Jeg prøvde å få oss i retning hjemover, og traff på rådyrsporene flere steder. De hadde gått i ring, og nedover mot myra ved oss. Da jeg hadde fått damene med meg videre, gikk vi rett på helt ferske, støkte harespor. Da var galskapen i gang igjen. 

På myra ligger snøen fortsatt dyp og tung, med mye vann i gropene. Det ble en svett tur for meg, og en våt tur for damene, men du verden for en glede å se den jaktlysten og entusiasmen hos alle tre.

Seint på ettermiddagen, etter at roen hadde senket seg, kom en fin bukk spaserende på isen rett nedenfor de gamle hundegårdene. Bilder kommer i morgen. Jeg håper vi får se mere til den, for rådyrene har nesten ikke vært nede hos oss i vinter.

Snøen hadde lagt seg i gamle rensler på jordet. 

Der ligger tælen fortsatt, så vi slipper å synke ned i gjørma.

Åpent vann ved bekkeløpene fra åsen og ned til Svendsrudtjern.

To rådyr hadde krysset veien.

Haren hadde gått i tung snø, og gått gjennom.

Tørking av våte damer.

Hvit verden

Idag våknet vi til hvit verden igjen, og spurvehauken som satt på toppen av de gamle hundegårdene. Mor og datter ligger tett sammen foran ovnen, og Tingeling har, som vanlig, pakket seg inn i teppene sine.
I går var Dolores i sitt egenrådige lune, og ville absolutt ikke trave langs veier og stier. Hun skulle ut på søk, og vi trålet terrenget på kryss og tvers. Jeg forstår godt at det er mye mer spennende enn å gå på stiene i skogen, og det tok litt av da vi kom på ferske rådyrspor.
Da ble det låt i Tingeling, og det kom noen lyder fra Annemor også. Dolores loser ikke i bånd, men, du verden for en kraft det er i tre dacshedamer, når de virkelig kommer i siget.

Annemor

Halvnappet Tingeling

Den store pelsvilt-dagen

Igår tok vi med oss 3 gærne damer og en rev, og reiste til Jakt,Fiske og Friluftslivmessen på Fornebu Arena. Vi var så heldige å være de første som hadde med en opptint rev, og slapp å vente i kø. Det ble en interessant og lærerik seanse med en meget kyndig person. Flåingen gikk bra, bortsett fra potene, som ikke lot seg løsne. De hadde blitt for tørre av oppholdet i fryseren. 

Da blir det etterhvert å gå løs på resten av revene, og etterhvert også de små pelsdyrene.

To frosne minker til tining.

En interessert tilskuer.