På vei hjem...

....har jentene det aldri travelt. Tingeling leter etter jordrotter, mens Dolores terger Tingeling.

Det forjettede land

Idag tok vi oss en tur i Nerstadmarka - jentene og jeg. Deilig å være ute i varmere vær. Det kom litt snø i natt, og en rev hadde vandret samme vei som oss. Ellers var det ingen andre ferske spor å se. Litt innover skogsbilveien, så jeg imidlertid et rådyr, høyt oppe på en topp, i silhuett mot himmelen. For langt unna og høyt opp til at Dolores og Tingeling merket det, men resten av turen var det bråstopp og overvær på begge to. Vi vet jo alle tre at det er rådyr der, og at de står inne i skråningene på begge sider av veien.

Tingeling

Dolores

Averøy-bilder

Her kommer siste hyllest til vakre Averøy for denne gang.

Jeg var på Eide for mange år siden, men reiste aldri over til Averøy. Det var på den tiden jeg var student på Kunsthøyskolen i Oslo, og jeg var på et steinhoggerkurs med klassen min. Det var lange dager på steinhoggeriet, og  lange kvelder med vin og kos, og lite annet.

 

Jentene på Rangøy

Luftetur på Rangøy.

De varmekjære jentene er vant til å ligge på putene sine foran vedovnen hjemme. Her endte de tilslutt foran en oljefylt radiator med lånte jakker.

Atlanterhavsveien

Morgenstund har gull i munn

Mandag morgen og Tingelings tur til drevprøve. Humøret og formen på gårsdagens kandidat er på topp. Dolores gjør finter for å forsøke å erte opp Tingeling.

På Rangøy fikk vi et helt forsamlingslokale med en spisesal med plass til 40, helt for oss selv. God tumleplass, med andre ord.

Turen til Averøy

23,8 kalde minusgrader, og stor kontrast fra 0 grader på Averøya. Har vært ute en kjapp tur med damene, og nå er det for kaldt for kortbeinte små.
Litt om turen vår: Vi ankom Averøy lørdag kveld til barmark og fin temperatur da vi kjørte ut mot Rangøy Rorbuer, hvor vi skulle bo.
Søndag morgen våknet vi til en del nysnø og hvitt landskap.
Dolores stilte til prøve denne dagen. En del vind, tung snø på trærne og litt å jobbe i også.
Fint søk og raskt uttak. Losen gikk i 45 minutter før hun fikk tap og stakk innom oss en tur før hun dro avsted på nytt og redet ut tapet.
Ny los på 1 time og 15 minutter før hun la av og kom inn.
Prøven ble avsluttet, og Dolores koblet, men hadde lyst på mer. Hun er i så utmerket kondisjon, at det er som om ingenting biter på henne.
Vi er veldig fornøyd med  1.premie og 47 EP, og at hun fikk 6 på jaktlyst, og 5 på blant annet søk, arbeid på fot og samarbeid.
Mandag var det Tingelings tur i nytt terreng, og det var et hardt slag for en kvikk Dolores som egentlig var klar for en ny runde.
Tingeling fant raskt fot og begynte å støte. Uttak etter noen få minutter. Los i godt over en time, før hun ble blåst inn. Nytt slipp, fint fotarbeid. Prøven avsluttet.
Tingeling fikk 1.premie og 49 EP, 6 på arbeid på fot og losføring/nyansering, og 5 på blant annet jaktlyst og mål.

Vakker utsikt på Averøy.

Luftetur på Rangøy.

Denne lille øya ligger lenger ut, og her var snøen mer glissen enn inne på øya hvor prøvene foregikk.

Dolores og Tingeling på drevprøve

Svært kort rapport - kom hjem for en liten stund siden fra bevegelige drevprøver på Averøya. Jeg skriver mer imorgen, men her er resultatene:

NVCH Benkemyras ZL Dolores: 1.pr RÅ - 47 EP (dommerens forslag)


Mirkagårdens Tingeling: 1.pr RÅ - 49 EP (dommerens forslag)

Dommer: Lars Inge Gustad

Fine dager ute med damene og hyggelig dommer. Idag er vi stolte og glade - og veldig slitne.

2 måner

Fullmåne over tjernet

Månesigd og planet en tidlig morgen

Fine fjes

Et annet fokus idag...

....enn kulde og fyring.

Idag vil jeg fortelle om furuskogen som dekket store deler av Hardangervidda før historisk tid (tiden før 1030). Den betegnelsen forteller at man ikke har klart å tidfeste nøyaktig når skogen dekket Vidda, og når den forsvant. Johannes Dahl (se tidligere innlegg om ham på bloggen) skriver om alle stedsnavnene som stammer fra ordet bever. Bjordalen, Bjornesfjorden og Bjoreia er eksempler. De ligger alle i ca 1200 meters høyde.

Beveren kan ikke leve uten skog, og Johannes Dahl mener dette er et bevis for at skogen har dekket Vidda.

Jeg har dessuten  lest om røtter og trestammer som er funnet i myrer flere steder. Selv vet vi om en grov furustamme i en myr oppe ved Ossjøtjernet, som ihvertfall ikke har bltt fraktet opp dit.

Sommeren 2004 tok jeg bilde av den gamle furustammen, og vi pleier å se etter den hvert år.

Dette bildet ble også tatt sommeren 2004

 - den siste sommeren Daksi (Gläfsebos Irka) levde.

Her titter hun ut av kjøkkendøra på fjellet.

-23,8 idag tidlig

Vi fyrer og gjør så godt vi kan for å holde varmen.

Kaldt som faen

-21,8 kalde grader. Skjøteledning og ledning til motorvarmer klargjort.

Dolores kan ikke dy seg, og er ute på trappa med jevne mellomrom og trimmer stemmebåndene. Høres ut som reine uttaket akkurat nå, og da må jo Tingeling også sjekke forholdene.

Kaldt som faen, og vakkert som faen

(for å sitere en viss forfatter og prinsessegemal).

Snørydding

Etter en litt matt start på dagen, ble det snørydding istedet for drevprøve.

Temmelig kaldt, men Dolores og Tingeling var med ut i hundegården mens jeg måkte.

Etter litt tukling, startet snøfreseren og Ole fikk tatt veien.

Det ser ut til at snøen og kulda legger seg i våre naboland også.

Man lærer så lenge man lever

Det har vi ihvertfall fått erfare nå. Dachs har vi hatt i mange år, og vært masse på jakt, men drevprøver har vi ikke erfaring med.
Det har resultert i at vi har vært så usikre på hva som forventes på en drevprøve, at vi nølte altfor lenge med å melde på. Slik endte vi altså opp med å kun nå fristen til sesongens siste ordinære drevprøve, som skulle avholdes i Vestfold/Buskerud DHK.
Igår kveld ble den dessverre avlyst pga snøfallet. 
Vi har full forståelse for at arrangørene tok den avgjørelsen. De har sikkert fulgt like spent med på været som oss. Nå har vi lært leksa; bedre å melde på en for mye enn en for lite.

Vinteren 2008.

 Så mye har det dog ikke kommet, men nok til å lage trøbbel for små dachser.

Snøen laver ned

...og det har den gjort en stund. Var en tur med damene for en stund siden. Sur nordavind og snøføyke.

På vei til tur - aldri sur.

På tur på tur.

Dette villsvinet kom vi over midt inne i skogen idag.

Opprydding i bildearkivet mitt

Igår hadde jeg en liten opprydding i alle bildene mine, og gjenoppdaget disse bildene av Tingeling på fjellet den første sommeren hun var hos oss. Vi hadde vært på handletur til Geilo, og tok oss en kjøretur vestover samtidig.

Travel Tingeling (den lille mørke kula i full fart etter Ole og Dolores).

Tingeling i litt roligere tempo.

Energi til tusen

Nå er det noen dager siden vi har vært ute med Dolores og Tingeling, og det merkes på energinivået. Denne videon, som jeg tok opp på seinvinteren, er en god illustrasjon på det. Kan man ikke løpe løs i skogen, får man finne på noe annet for å adsprede seg.

Etter en liten spasertur i bånd, går Dolores berserk på en kjøkken matte, og graver som besatt. Tingeling pleier å kaste seg på en av putene foran ovnen, og ligger sideveis og graver. Etter at de har spist, er det vill herjing med hverandre en god time hver dag.

Det kan bli en prøvelse, når jakten er over for i år, eller snømengdene stopper oss, å få stimulert disse to damene.

En litt annerledes dachs-historie

Idag skal jeg fortelle historien om papá og avistegneren Pedro (Salo Grenning). Har dere hørt om han? Avistegner i VG siden 1945 og fram til sin død i 1986.
I 1972 var papá  innlagt på sykehus i Oslo for en hofteoperasjon, og delte rom med Pedro. Han hadde en korthårsdachs, som han brukte som del av signaturen sin i VG. Pedros kone pleide å smugle dachsen inn på sykehuset  i en bag. Vel inne på rommet ble hunden sluppet ut, og, rask som et lyn, pilte den under dyna til Pedro.
Det hører også med til historien at Pedro tegnet et fint portrett av papá, som henger hjemme i stua hos foreldrene mine.

Papá, i Pedros strek, 1972.

Tante Else og dachsene

Dolores og Tingeling med en av tante Elsene