Dyreliv langs veien

På kjøretur er det alltid mye dyreliv å observere. Gjennom Sverige så jeg mange rådyr, rovfugler, rev og dessverre også mange ihjelkjørte dyr. Det var flest grevlinger; de klarer i liten grad å tilpasse seg og lever farlig langs de store veiene. 

I Finland var det imidlertid en grevling som sto standby langs veien og hilste forbipasserende. 

Tingeling og jeg i Vallby Friluftsmuseum

På veien hjem gjennom Sverige ble det mange pauser. Jeg var så trøtt hele veien, at det ble mange kaffekopper og lufteturer. I Västerås stoppet vi på Vallby Friluftsmuseum, og gikk en tur der. Tingeling var selvsagt opptatt av alle dyrene på museet, og bjeffet litt på grisen, da vi passerte den. Geiter og fugler ble studert nøye, mens jeg fotograferte bygninger og dyreliv.

Vår

Våren er her, selv om det har vært litt kaldere noen dager. Isen er i ferd med å bryte opp, og de første endene fant den lille stripen med vann i tjernet her om dagen. 

Rådyrene er på jordet og beiter hver dag, og de tre små damene er så glade over å være sammen igjen.

Dolores og Tingeling la seg tett sammen etter at vi hadde kommet hjem igjen fra Finland. Det er rørende og hjertevarmende å se hvor glade de er i hverandre.

To bestevenner; 

Tingeling og Dolores koser seg sammen etter hjemkomsten

vår fra Finland.

Tingeling og Dolores.

Reisebrev fra Porvoo - Borgå

En av dagene tok vi oss en tur til Borgå, den vakre lille byen som ligger øst for Helsinki. Vi parkerte et stykke ovenfor Gamlebyen, og tok en promenade ned til elven for å fotografere litt. Deretter gikk vi tilbake til bilen, og jeg tok meg en tur på egen hånd.

Arkitektur og byggeskikker er alltid interessant, og i Borgå var det mye fint å se. Byen er en av 6 middelalderbyer i Finland, og har en veldig spennende historie.

Tiingeling skuer over mot Gamlebyen i Borgå.

Domkirken fra 1400-tallet.

De røde strandhusene langs elven ble malt røde til ære for

kong Gustav III som skulle besøke byen på slutten av 1700-tallet.

Taket på Lilla kyrkan i bakgrunnen.

Brolagte gater og småhusidyll.

Tid for lunsj for tobeint....

.....og firbeint.

Nord J(D)CH Utorax Dunder og Nord J(D)CH NVCH Mirkagårdens Tingeling

Den lange reisen er over, og vi kom hjem i går kveld etter noen intense dager. Tingeling og Dunder ble parret tirsdag og onsdag, så nå begynner ventetiden for å se om hun har tatt seg.

Vi hadde to hyggelige dager med Dunder og hans Matte og Husse. I tillegg fikk vi sett oss litt rundt i området. Det kommer mange bilder etterhvert. 

Dunder er en særdeles blid og trivelig liten kar, og det er lenge siden jeg har følt meg mer omsvermet. Godt gemytt er viktig, og både Dunder og Tingeling er snille og blide hunder, i tillegg til å være prima jakthunder. 

Det er fint å være på tur, og ekstra fint å komme hjem til to blide damer, som hadde ventet på oss lenge.

To bilder av Tingeling: 

To bilder av Dunder:

Hjertelig møte mellom Dunder og meg.

Reisebilder

Avreisen nærmer seg

Tingeling og jeg har pakket, og er klare for den store reisen i morgen tidlig. Vi håper å slippe unna påskekøene, og at alt går bra.

Årets første blodspor

I går la jeg årets første blodspor for Annemor. Det ble et kronglete spor med enkelte lange opphold på grunn av snøflekkene som fortsatt ligger.

Jeg var veldig spent på hvordan det skulle gå, for hun er voldsomt interessert i ferskspor - og særlig rådyr.

Hun hoppet og spratt av iver da hun kom ut av bilen og fikk se sporselen sin. 

Hun markerte sporstarten fint, tok en stor bue utenom sporet for deretter å gå rett tilbake og ta opp sporet. Hun gikk kjempefint; tok alle vinkler og blodopphold, markerte sårleie og gikk til sporslutten, som hun ringet veldig. Det så ut som hun hadde lyst til å ta opp et ferskspor, men snudde og fant kløven.

Hjemme ventet to frustrerte damer, som gjerne skulle vært med, så nå er det vel bare å komme seg ut på tur med alle tre.

Annemor får tilbake kløven etter at jeg har løsnet tauet.

På vei tilbake til bilen gjennom sandtaket, som

fortsatt er snølagt.

Skjærtorsdag

Rådyrene er her nesten hver dag for å beite i skråningen bortenfor låven. De pleier å komme på ettermiddagen, til stor begeistring for damene, som har orkesterplass. Rådyrene vet at hundene ikke kommer seg løs for å jage dem, og er temmelig trygge.

Fin tur på hjemmebane i går, etter litt jobbing. Vi gikk runden ned til Henjordet og langs elva hjem. Det er blitt mye Kanadagjess i elva de siste årene. Tranene hørte jeg ikke noe til.

Nordavinden var litt kald, men det er så fint å være ute nå. Lyset er helt spesielt om våren. Landskapet er så åpent og fint, før det tettes til med vegetasjon.

Den skjeve furua ved inngangen til Semmentjern.

Annemor ser på Kanadagjessene.

Datter og mor - 

Annemor og Dolores fanger sola på kjøkkengulvet.

Ettermiddagskaffe i solveggen.

Tingeling troner i stolen, mens Annemor følger med på

fotografen.

Dolores var opptatt med å grave i et bed.