Den evige vinteren

Vi skriver 17. mars, og i dag våknet vi opp til minus 21 grader. I går var det "bare" minus 18. Jeg trenger vel ikke syte over den lange vinteren, som aldri tar slutt. Jeg er absolutt ikke alene om å lengte til våren. 

Rådyrene våre holder seg trofast rundt husene, og finner seg plasser i solen om dagen. De ligger rundt om på isen, og går langs kantene og beiter på krattet. Når det nærmer seg fóringstid, samler de seg nede på isen i en flokk.

Våre fire dachser går vel med rådyrlukt i nesa hele tiden, og har flere utras i vinduskarmen hver dag når rådyrene dukker opp i synsvinkelen. Rådyrene bryr seg ikke om hundene, for de vet at de aldri er løse. De blir av og til litt skvetne, når alle fire starter ulekonsert. Ellers lever vi i fredelig sameksistens, og krysser fingre for at vi skal få alle de 19 rådyrene levende gjennom vårknipa.

Frosten som ikke vil slippe taket

Dagene blir lengre og lysere, men frosten og vinteren tviholder på grepet. I forrige uke, bikket det minus 20 og blåste samtidig. Da ble det dekken for fire små dachser. Ikke det morsomste de vet, men de finner seg i det meste.

Elva har vært islagt en god stud, men nå

slipper det vel snart taket.

Matro

Mere fra "rådyrfarmen"

Rådyrfarmen

Lysning i det fjerne

Det håper jeg i hvertfall, for denne uken har vært tøff. I dag har jeg muligens følt meg noe bedre, men turen ble litt slitsom likevel. Vi har fått nok et lite påfyll med snø, og nå har det klarnet opp og kulda kommer snikende. Vi får håpe vårsolen snart setter sitt preg på dagene.

Jeg lengter til barmark og åpne stier i skogen.

Nede for telling

Ikke hundene altså, men jeg. Sist søndag kjente jeg det kom. Om det er lungebetennelse, bronkitt eller hva vites ikke, men det har vært en slitsom uke.

Jeg venter til mandag, og er det fortsatt ikke bedre, får legene ta seg av meg. Jeg har tvunget meg ut på tur med hundene hver dag, og endt i horisontalt leie etter hver tur.

Rådyrene våre øker i antall, og nå tror jeg vi har seksten stykker  her. Ved ettermiddagsfóringen idag, sto to rådyr der nede, da jeg startet å fóre. Da jeg så opp etter tretti sekunder, sto fjorten rådyr og stirret på meg.

Nå ligger det seks rådyr og sover nede på isen.