Blodsportreningen idag ble en utfordring for både meg og bikkjene. Stupbratt terreng, i grov skog og masse vilt. Tingeling var først ut, og gikk fint et godt stykke av sporet. 2 vinkler og begge blodoppholdene gikk fint. Så var det fersk rådyrfot, og da er det ikke greit å være liten, lidenskapelig dachs. Det skar ut, men vi kom oss til sporslutt, via en liten snarvei.
Så knaker det på andre siden av veien og bekken, og da forstår jeg at rådyrene har passert sporslutten og gått over veien.
Mot fersk rådyrfot, kjemper et blodspor forgjeves hos en dachs, og det samme skulle vise seg med Dolores.
Men, hun kom seg også til sporslutt, om enn med en kraftanstrengelse fra både meg og henne.
Vel, vel, Dolores har sine 1.premier på blodspor, så hun er mest med for å ha det gøy (og gleder seg til jakt-trening til høsten).
Og vesle Tingelingen har lært seg å ringe fint når hun kommer til blodoppholdene.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar