En liten historie om Step

Idag skal jeg fortelle en historie om "Step", irskesetteren til Johannes Dahl.
Step var en av de virkelig gode fuglebikkjene til Johannes Dahl, men fisk næret han den største avsky for.
Johannes Dahl skriver:
"Det var med den største ulyst han fulgte meg til stryken, og mens jeg sto og slengte, bare satt han der som en støtte, med en likeglad og fornærmet mine. I motsetning til mange hunder, viste han ikke den fjerneste interesse når jeg landet en storfisk. Han kjente jo teften av rype fra alle kanter, og visste fra ifjor hvor de lå.
Rett som det var så han bebreidende på meg. Kan du ikke gi deg med dette? Kan vi ikke gå i Heigeitelen?
Her kan jeg ikke bare meg for å fortelle en "hundehistorie". En dag hadde jeg satt fra meg stanga, fast og støtt og litt på skrå, mellom to steiner, mens jeg sto og stelte med en fortom. Best som det er får jeg se Step stå og lene seg mot stanga og bende på den med hele sin vekt. I det samme jeg ropte til ham, hørte jeg det krase i veden. Han hadde splintret rotskjøten.
Stø og alvorlig som bestandig sto han der, ytterlig stolt av sitt verk. Det måtte vel gå an å få slutt på denne motbydelige fiskingen! I all min ergrelse kunne jeg ikke la være å bøye meg dypt for hans intelligens."
Johannes Dahl, "Hardangervidda - Viddas eget liv". Tanum, 1944.

Angela og Daksi
(dette bildet må være minst 10 år gammelt)

Daksi (Gläfsebos Irka) derimot, var en hund etter fisk. Hun var med ut i båten og på turer. Hun fulgte snøret med blikket, og var veldig interessert i fisken. Entusiasmen var så stor innimellom, at det nesten ble los i båten. Hun sto i baugen, beina gikk uavbrutt, og det var som hun trodde at det var  hennes insats som drev båten framover.
I tillegg hadde hun flere ufrivillige bad, da iveren tok overhånd.
De to vi har nå er litt mer behersket når de er med på båttur, og elsker å sitte på fanget for å få litt utsikt. De planter seg på hvert sitt fang, og der sitter vi alle fire, og er nok etterhvert en lett gjenkjennelig ekvipasje på Ossjøen.

Ole og Tingeling
(sommer 2010)